Det er DETTE det dreier seg om

Denne uken traff  jeg fire karer som gjorde et sterkt inntrykk  på meg. Per, Espen, Morten og Peter jobber i Kirkens bymisjons opplegg i Porgrunn. Sammen med arbeidsleder Anders Holm.
Av
Publisert

Dagen jeg traff dem, var en fargerik, krystallklar, litt kjølig formiddag da solen, minutt for minutt, fikk mer tak og varmen fra strålene ble til en ganske behagelig utetemperatur.  De fire og Anders hadde allerede god lunk i kroppen, for de var i gang med fysisk arbeid. De jobbet med ved, vidundermiddelet som gir varme både to og tre ganger.  Tidligere har de blant annet ryddet opp i de naturskjønne omgivelsene ved Mule Varde. 

Sammen med gode hjelpere i Kirkens bymisjon finnes det opplegg for ganske mange nå og gjennom søndagens innsamlingsaksjon vil man få ressurser til å gi enda flere en meningsfull hverdag. 

Det å gå på en smell eller to i livet, er ikke så fremmed som det kanskje kan høres ut. Jeg vil hevde at disse smellene kan rammen nesten hvem det skal være. Om det er rus som rammer en, om det er depresjoner, om det er piller, eller om det er andre ting som slår en i bakken, spiller ikke så stor rolle. Tidvis trenger vi alle sammen hjelp til å komme oss på beina igjen.

Og den veien kan være lengre   enn man setter pris på. Da er det godt å ha noen å gå den veien sammen med. Og ikke bare det, det kan være helt livsavgjørende at det er noe å gå til. 

Da jeg snakket med de fire karene for et par dager siden delte de romslig med seg av sine erfaringer. Det fantes også en samfunnsdimensjon i dette: Det er fint å kunne bidra litt til fellesskapet sa Peter. På svorsk. Over en kopp kaffe og smurt matpakke fra fellesfrokosten, gikk praten lett. Trestubber var fine krakker og både fellesskap og høstsol bidro til en varm samtale. Poengene var mange:

– Det å sitte hjemme og glo er ikke bra, jeg trenger å være sosial.

– Selv om det kanskje ikke går like fort med alle, legger vi vekt på å ha stolthet i det vi gjør. Arbeidet skal være skikkelig utført.

– Jeg liker å ha faste rammer og gjennom dette arbeidet synes jeg at tilværelsen får mening. 

Mange gode hjelpere legger til rette for dette arbeidet kan sjefen for arbeidslaget forteller. Kiwi på Vallermyrene stiller med gratis mat tre ganger i uken. Frokost blir laget av frivillige og serveres i Porsgrunn før arbeidsdagen begynner. 

– Vi stiller selvfølgelig noen krav for at folk kan bli med i dette opplegget. For det første så må man selv ha lyst å delta. Det skal være frivillig. Så må man være rusfri.

  Bare de to siste årene har 100 mennesker meldt seg for å være frivillig og jobbe gjennom de ulike aktivitetene til Kirkens bymisjon. Og det er ikke bare kirkegjengere, menighetsfolk som stiller seg til disposisjon. Det er alle slags mennesker, med alle slags bakgrunn. 

   Det virker som fellesnevneren både for dem som jobber i opplegget og for Kirkens bymisjon er at det er folk som ønsker å gjøre noe for andre. Det fantastiske er at når du gjør noe for andre så gjør du også noe for deg selv. 

Signe Tynning som også er frivillig og jobber hjelper med koordineringen av tv-aksjonen, legger spesielt vekt på akkurat dette: Det handler om respekt. Det handler om verdighet. Det handler om omsorg. Og det handler om kjærlighet. 

Vi er på vei inn i den kaldeste årstiden. Vi vet at om ikke lenge så blåser snøen rundt ørene på oss, kulden kan sette seg både i gulv og marg og bein. Vi bor så nær Nordpolen at den globale oppvarmingen bare tidvis stikker innom. Godt er det da å vite at det finnes flere typer varme enn den gradestokken har å by på.  Og den menneskelige varmen som sørger for at Per, Espen, Morten og Peter har et meningsfullt sted å bruke dagene, gir de tilbake. Det er dette det handler om.

Artikkeltags