– Alle ser behovet, men ingen vil ha det.

Det sier Halvor Homme (Ap), ordfører i Nissedal kommune. Han tilhører et stort flertall av kommuner som sier nei til vindkraftutbygging.

Bare siden energikommisjonen la fram sin rapport 1. februar, har to kommuner stemt nei til vindkraft: Birkenes og Grimstad, begge i Agder fylke.

Det blir derfor en tøff kamp å få nok kommuner til å si ja til vindkraft, selv om behovet for akkurat det er påtrengende ifølge regjeringen og energibransjen:

– Politikerne må nå våkne og fortelle nordmenn at valget står mellom høye strømpriser og mer vindkraft, sa Åslaug Haga til Nettavisen da Energikommisjonen hadde lagt fram sin rapport 1. februar.

Den tidligere energiministeren for Senterpartiet er nå leder i interesseorganisasjonen Fornybar Norge. Hun skal lete lenge for å finne meningsfeller blant ordførerne i de kommunene som er egnet for vindkraft.

To sier ja

For det finnes mange kommuner som Birkenes og Grimstad der ute. Nesten 100 av dem.

I 2019 la nemlig energidirektoratet NVE fram et vindkraftkart der de pekte ut 13 områder. De mener disse er de best egnede områdene for vindkraft, også med hensyn til nettkapasitet, produksjonsforhold og miljø og samfunn.

NVEs plan ble mildt sagt dårlig tatt imot. Resultatet var et folkeopprør mot vindkraft som endte med at Stortinget til slutt gav kommunene vetorett over fremtidige prosjekter.

Med en energikrise midt i fanget, vil noen av de 79 kommunene i disse 13 områdene nå si ja til vindkraft?

Nettavisen har stilt følgende spørsmål til ordførerne: Ville dere støttet et større vindkraftprosjekt i egen kommune?

Kun to sier ja.

Den værharde kystkommunen Nærøysund nord i Trøndelag og nabokommunen Bindal, med både kyst og fjell, helt sør i Nordland.

Staten har et problem

Av de andre kommunene sier 20 at det kan være aktuelt med vindkraft, eller at de er usikre. 48 sier klart nei eller at det neppe vil skje. Sju kommuner har ikke svart.

– Disse signalene må regjeringen og Stortinget ta til seg. Det bekrefter at vindkraft på land blir krevende å gjennomføre, sier ordfører Amund Hellesø (Ap) i Nærøysund.

De har selv regulert areal for vindkraft.

– Jeg skal ikke uttale meg om hvorfor de andre ikke har funnet areal, men det gjør jo at staten ikke får den hjelpen de trenger på kort sikt. Så det er staten som har ei utfordring, sier trønderen til Nettavisen.

Hellesø sier at den skeptiske holdningen i kommunene betyr at staten må legge mer penger på bordet. Altså at kommunene må sitte igjen med mer.

Det er foreslått at kommunene skal få to øre per kilowattime produsert. Det spørs om det er nok til å snu motvinden.

Kan bli aktuelt for flere

Blant de 20 kommunene som sier det kan bli aktuelt med vindkraft, eller der kommunen ikke har et klart standpunkt i saken, er det mange nyanser. En rekke av dem sier de er klar over at vi kommer til å mangle kraft, og flere av dem utelukker ikke vindkraft.

Enkelte kommuner skal behandle ny arealplan i vår, og noen kommuner er midt i prosesser der de skal ta stilling til om man skal sette av areal til vindkraft eller legge til rette for en konsekvensutredning.

Men for flertallet er det fortsatt uaktuelt å si fra seg naturområder.

– Vi har fra tidligere et politisk vedtak om å si nei til vindkraft på land i Sandefjord Kommune. Områdene som var pekt ut var i flotte og verdifulle rekreasjonsområder i uberørt natur, sier Sandefjord-ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) til Nettavisen.

– Ikke mye areal vi kan bli enige om

Kommuner med reindrift opplever ofte at vindkraft kommer i konflikt med reindrift.

Finnmark er på vei til å få strømmen sin slukt av staten, når gasskraftverket på Melkøya skal elektrifiseres. Anlegget vil kreve like mye strøm som hele Finnmark bruker i dag.

Ordførerne i Hammerfest, Måsøy og Nordkapp opplyser alle til Nettavisen at de kan være åpne for vindkraft, dersom en konsekvensutredning gir grønt lys, men at det det blir krevende når reinbeiteområder dekker store deler av kommunen.

Også i Bindal, der politikerne er positive til vindkraft, er dette relevant.

– Hvis de kan finne et område i Bindal som kan være greit for utbyggerne, grunneierne og reindriften, så er ikke kommunestyret i mot vindkraft, sier ordfører Britt Helstad (Ap).

– Vi trenger mer kraft. Vi ser at med den utviklingen vi holder på med nå, er vi snart på-stedet-hvil for videre utvikling, sier hun til Nettavisen.

– Du representerer to av nesten 80 kommuner som er positive til vindkraft. Hva tenker du om det?

– Jeg tenker man må bruke de mulighetene man har. Finnes det muligheter i Bindalen, blir det helt feil å si at det ikke skal være mulighet for det.

– Men disse områdene du håper å få bygget ut, finnes de i det hele tatt?

– Vi hadde nettopp et møte med reinbeitedistriktet. Når vi ser på områdene de trenger for vinterbeite, sommerbeite og trekkleie, er det ikke veldig mange områder man kan bli enige om. Men skulle man greie å bli enige om noe, er ikke kommunestyret i mot det.

– Smått absurd

Halvor Homme i Nissedal - han som mente at alle ser behovet, men ingen vil ha det - tror det må sterkere insentiver til.

– Det er rimelig stor skeptisk til dette i kommunen, så jeg ser ikke at dette kommer på plass i Nissedal med det første. Det må større insentiver og mer statlig involvering på plass for å få utnyttet dette innlysende behovet for mer fornybar energi, sier Ap-mannen.

Og nettopp større inntekter skal det bli. Regjeringen har foreslått en grunnrenteskatt på vindkraft på land. De nye inntektene er på 2,5 milliard, men halvparten går til staten.

Nettavisen har tidligere skrevet at enkelte vindkraftordførere reagerer på at kun 334 millioner av hele skattepakken er forbeholdt vertskommunene. Storbyer uten vindkraft vil få større inntekter enn vertskommunene fra skattepakken.

– Jeg mener det er smått absurd. Ordningen som skulle sikre at en større del av verdiene fra vindkraft på land blir igjen i vertskommunene, går i stor grad til de største bykommunene der det ikke står en eneste vindmølle, sa Sokndal-ordfører Jonas Sayed (KrF) til Nettavisen.

Energikommisjonen foreslår at vertskommunene skal få noe mer av den nye skatten, men når kommunene ikke er med på eiersiden blir det uansett ikke like lønnsomt som vannkraft.

– Da kommer pekefingeren

Trønder-Avisa har nylig kartlagt stemningen i gamle Nord-Trøndelag fylke. Kun 1 av 18 sier ja til et større vindkraftprosjekt i egen kommune. 9 av de 18 er i NVEs foreslåtte områder. Av disse er det én ja, én kanskje og sju nei, skriver avisa.

Hellesø i Nærøysund reagerer på at hans kollegaer er så negative til vindkraft i egen kommune.

– Da kommer pekefingeren, sier han til Trønder-Avisa.

Han ber de andre ordførerne om å se det større bildet.

– Det er ingen som i utgangspunktet vil bygge ned naturen sin. Men det er en dyd av nødvendighet for å sikre levering av kraft. Og jeg synes alle kommunestyrer må ta et kollektivt ansvar for det, sier han til avisa.

Flere ordførere i NVEs foretrukne områder sier de ser at det er behov for mer kraft. De ønsker det bare ikke i egen kommune. Her er ordfører Frode Båtnes (Ap) i Namsos:

– Vi har landet et vedtak på at vi ikke skal ha vindkraftutbygging i vår kommune, og det er gjeldende. Men ting endrer seg og ny kunnskap kommer på bordet. Så den debatten må vi ta på et tidspunkt når hele samfunnet nå skal elektrifiseres og landet trenger mer kraft. Eller kanskje tenker vi sånn at Namdalen har bidratt nok i kraftproduksjon, og at det er på tide at det er på Østlandet man skal bygge ut vindkraft.

Ikke i våre fjell, er budskapet fra Levanger:

– Vi har ikke utredet noen områder for vindkraft, og jeg ser heller ikke for meg noen vindpark i Levanger. Det ønsker ikke jeg personlig heller. I alle fall ikke noe annet enn småskalaproduksjon hvis det blir aktuelt, sier Levanger-ordfører Anita Ravlo Sand (Sp) til Trønder-Avisa.

– Ser du utfordringer rundt behovet for mer fornybar energi i årene som kommer?

– Ja, jeg ser at vi trenger det. Men igjen, jeg ser ikke for meg at vi skal bygge vindparker på noen av fjellene våre, sier Sand.