Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Inovyn:

- PVC er et miljøprodukt

Annonse fra Inovyn

– PVC er blitt et miljøprodukt, sier Jørn Sundbø. Han er INOVYNs produktspesialist ved PVC-fabrikken på Herøya og jobber spesielt med PVC og bærekraft. – Produksjonen er bærekraftig, og det er gode ordninger for resirkulering av produktene.

PVC er et av de mest brukte plastmaterialer i det moderne samfunnet, og plastkvaliteten gjør produktet bare bedre og bedre i livsløpsanalyser.

– PVC har et relativt lite fotavtrykk fra vugge til vugge. Jeg bruker begrepet vugge til vugge fordi PVC har svært lang levetid og kan gjenvinnes syv ganger uten å miste sine gode egenskaper, understreker Sundbø. – Vi er opptatt av at vi produserer på bærekraftig vis, og vi produserer bærekraftige produkter. PVC bidrar til at verden blir bedre i et langt perspektiv.

I de blå sorteringsposene sorteres produkter med kort levetid. PVC brukes i produkter med svært lang levetid. 60 prosent brukes i bygg og anlegg. – Vi leverer i hovedsak PVC til byggebransjen og rørprodusenter, forteller Jørn Sundbø. Andre bruksområder er takbelegg, takrenner, gulvbelegg av vinyl og vinduer. PVC er også viktig for helsesektoren, IT- og elektronikk-bransjen, transportsektoren og idrett-, kultur- og fritidssektoren 

Fokus på plastsøppel

Plast i havet er i fokus i alle medier. Sundbø og PVC-fabrikantene er opptatt av at plasten de produserer, i liten grad ender opp i havet. Plastbergene i Asia og plasten i havet kommer fra emballasje, fiskeredskap og avfall fra skipsfarten.

– Vi produserer andre materialer med andre bruksområder enn de som er mest i vinden i dagens debatt. Men vi er en del av plastbransjen og engasjerer oss i problemstillingen, sier Sundbø. INOVYN er tungt inne i et program som kalles VinylPlus. Det er en videreføring av Vinyl 2010 og er den europeiske PVC-industriens engasjement for bærekraftig utvikling.

INOVYN er også med i det europeiske samarbeidet Operation Clean Sweep, som skal bidra til å løse problemet med plast på avveie.

Bærekraftig produksjon og resirkulering

– Vi har identifisert de viktigste områdene som PVC-bransjen skal forbedre seg på for bedre bærekraft. Blant annet ved å resirkulere produktene våre, sier Sundbø.

Fakta om PVC

- PVC er en forkortelse for polyvinylklorid.

- PVC framstilles av salt og olje/naturgass.

- Forbruket av PVC er stigende, særlig i land med høy vekst, fordi det hovedsakelig brukes i bygg- og anleggssektoren.

- PVC utgjør nesten 20 prosent av den globale produksjonen av plast og er den tredje største plasttypen.

- Plastprodukter av PVC er trygge i bruk, holder lenge og kan resirkuleres.

- EU-kommisjonen og FN kaller i dag PVC-industrien for en foregangsbransje for sirkulær økonomi.

I Europa gjenvinnes 30 prosent av PVC’en, og tallet er stigende. At gjenvinningen øker, er naturlig siden produktene har så lang levetid. De må brukes ferdig før de kan gjenvinnes. INOVYN er aktive i arbeidet med å øke gjenvinningsgraden. Målet er å gjenvinne 800.000 tonn i Europa i 2020.

– Vi produserer PVC med et lavt klimafotavtrykk. Det dreier seg ikke bare om energiforbruket. Den norske energimiksen gjør at vi produserer med mye lavere klimafotavtrykk enn resten av Europa. Når vi nå skal produsere med mindre energi, blir vi unike i europeisk sammenheng på klimafotavtrykk.

Tilsetningsstoffer og forbrenning av avfall

På 80-tallet var det en stor debatt om PVC og miljøpåvirkning. Det førte til en del tiltak i bransjen. Tungmetaller er faset ut, og problematiske ftalater er skiftet ut med trygge alternativer, men en del myter og fordommer har fått leve videre.

Utslipp av dioksiner var tidligere et problem ved forbrenning av klorholdig avfall, men strenge miljøkrav har nå eliminert dioksinproblemet. Utslippene er ekstremt lave. Vedfyring er den største bidragsyteren i Norge til dioksinutslipp. Den andre store er maritim bransje.

– Løsningen på avfallsproblemet er veldig enkel, avslutter Sundbø. – Legg plasten der den skal være.

UTVIDELSE: Her kommer utvidelsen av den nye fabrikken, forteller prosjektleder Kari-Anne Leth-Olsen.

Skal produsere mer spesial-PVC

INOVYNs PVC-fabrikk i Herøya Industripark skal øke produksjonskapasiteten på pasta-PVC med 45 prosent. Pasta-PVC, som også kalles specialities, har høyere pris og er mindre konjunkturutsatt enn S-PVC, som fabrikken også produserer.

Inovyn produserer i dag 200.000 tonn PVC årlig på Herøya - 160.000 tonn S-PVC-pulver og 40.000 tonn pasta-PVC. Om snaut to år kan fabrikken levere 55.000 tonn pasta-PVC årlig. 

Egen teknologi

– PVC-produksjonen på Herøya er basert på norskutviklet teknologi, som er i verdensklasse. Venusprosjektet er også i stor grad basert på egenutviklet teknologi, forteller prosjektleder Kari-Anne Leth-Olsen. – INOVYN står for prosjektutviklingen. Vi har fokus på bærekraft i prosjektet, særlig med tanke på energiforbruk og utslipp. Anlegget skal stå ferdig sommeren 2020.

Realiseringen av prosjektet er i gang. INOVYN står for prosjektdesign. Bilfinger har kontrakt på detaljengineering og bygging. I tillegg kommer andre lokale og internasjonale leverandører til å bidra.

– PVC-fabrikken er en liten fabrikk i internasjonal målestokk. Derfor er det viktig å vokse i volum for å fortsatt være bærekraftig og økonomisk lønnsom, for igjen å sikre fabrikkens framtid, sier Leth-Olsen.

Legger til rette for nye utvidelser

– Nå økes produksjonskapasiteten til 55.000 tonn årlig, men vi gjør det på en måte som legger til rette for en økning til 90.000 tonn i neste omgang. Om eierne seinere vil ta den investeringen, blir fabrikken på Herøya en av de større pasta-PVC-fabrikkene i Europa.

– Det er viktig å vokse for å redusere produksjonskostnaden per tonn PVC vi produserer, presiserer Rodney Ishak. – Og det å vokse mer på pasta-PVC, som er den mest innbringende kvaliteten, er enda viktigere.

Redaksjonen i Telemarksavisa har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet