Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Grønn innovasjon er Telemarks framtid

Annonse fra NHO

Er vi gode nok på innovasjon? Hva skal vi leve av framover, og hvilke fortrinn har vi som industrifylke? Evner vi å omstille oss? Det er sentrale spørsmål for næringslivet og industrien i Telemark.

Telemark Næringslivsmagasin utfordret Anniken Fægri Damm-Larsen fra Innovasjon Norge og Kristin Saga fra NHO til å dele noen tanker om Telemarks ståsted og muligheter framover.

Grønn innovasjon

Hvilke kvaliteter skal næringslivet i Telemark satse på og leve av i tiårene som kommer? Hva er vi gode på?

– Grønn innovasjon, svarer Anniken Fægri Damm-Larsen kontant.

– Industrimiljøet i Grenland ønsker å ta posisjonen som verdens første klimapositive industriregion – ikke klimanøytral, men klimapositiv. Det er en utrolig spenstig ambisjon, sier Saga. – Det er helt sikkert et stykke fram, men en må ha mot til å si at en vil nå et mål og så begynne å jobbe. Det handler om å sette fram brystkassa og si at det har vi mulighet til å oppnå. Man ser at det er en del utfordringer i forhold til FNs bærekraftmål.

– Sverre Gotaas som leder Herøya Industripark, er opptatt av å lage en autonom industripark, sier Damm-Larsen. – Det er en viktig kompetanse som kan eksporteres samtidig som Yara skal fortsette å produsere verdens beste gjødsel i industriparken. Vi ser at når det gjelder miljøteknologiordningen på statsbudsjettet, så tar Vestfold og Telemark – med hovedvekt på Herøya Industripark - en mye større del enn befolkningen skulle tilsi. Industrien er grønn, tenker grønt og vil bli enda grønnere.

GRØNN INNOVASJON: Illustrasjonsbilde

Er det håndtering av gamle forurensningssynder som nå er blitt en styrke for Grenland?

– Før var vinnerne de som kunne tjene mest på produktene. Men på sikt vil de som tjener mest være de som er best på miljø, mener Damm-Larsen. – Bedriftene må forholde seg til hvilket miljøfotavtrykk produktene har. Om ikke så overtar andre som har en mer bærekraftig produksjon. Og der ligger grenlandsindustrien godt an. De startet den grønne omstillingen på Herøya på 80-tallet.

– Industrien rundt i verden ser at det er lønnsomt å tenke grønt. Der har vi et forsprang. Det gjelder ikke bare selve produktene. Det å ha et godt omdømme er også viktig for å trekke til seg kompetanse – spesielt unge arbeidstakere som er opptatt av verdiene i bedriften der de skal jobbe, påpeker Saga.

Industrien rundt i verden ser at det er lønnsomt å tenke grønt. Der har vi et forsprang.

Kristin Saga, NHO

Innovasjon i industrilokomotivene

Telemark er et fylke med sterk ansatt-kultur. Vi er vant til at hjørnesteinsbedrifter tar vare på oss. Hvordan skal vi lykkes med innovasjon?

– Veldig mye av innovasjonen som fører til den største verdiskapningen i form av arbeidsplasser, skjer i eksisterende industri, svarer Anniken Fægri Damm-Larsen. – I tillegg finnes det alltid gründere som tar for seg noe innovasjon, men det er ikke der Telemark eller Norge har den største verdiskapningen.

– Mange tenker at innovasjon er å finne opp helt nye ting. Det er det kanskje i minst grad, mener Saga. – Det å gjøre tingene på en ny måte eller å sette sammen kompetanse fra ulike miljøer for å utvikle noe helt nytt er vel så viktig. Effektivisering av produksjonen og bruk av gammel kompetanse på nye områder er også utvikling. Jeg tror ikke vi skal være begrensende når vi snakker om innovasjon. Det viktigste er at innovasjon gir økt verdiskaping og nye arbeidsplasser.

– Og da er det viktig med samarbeid, fortsetter Damm-Larsen. – Tidligere utviklet Hydro alt selv. Nå skjer utviklingen i samarbeid med underleverandører eller andre bedrifter. Den kryssinnovasjonen gir ofte de beste resultatene. De bedriftene som finner nye produkter eller tjenester i samarbeid med andre og utvikler nye forretningsmodeller, er de som får mange bein å stå på. Selv om et marked rakner eller en kunde forsvinner, så overlever de. Tidligere hadde vi helse og teknologi. Nå er det helseteknologi. Det er spennende.

– Mange tenker at Innovasjon Norge bare jobber med gründere, men det utgjør bare 25 prosent av vår virksomhet. I år fikk næringslivet rett under 200 millioner kroner fra oss i lån eller tilskudd. Det er eksisterende næringsliv som får det meste fordi de gjør nye ting i sine bedrifter. Det er den største verdiskapningen, sier Damm-Larsen. – Men vi trenger alle, både de som er helt ferske og har startet i garasjen, og industrilokomotivene. 

Kultur for omstilling

– De ressursene som ligger i bedriftene, er gull, sier Kristin Saga. – Når det skjer store endringer, som da Hydro trakk seg ut fra Rjukan, så tar man tak. Det er en omstillingskultur i Telemark. Man er gode på det, og når omstillingene i verden går så fort, er det en fordel å være vant til forandring. I stedet for å ha angst for de endringene som kommer, så kan man angripe dem – for det har man gjort før. 

Jeg tror ikke telemarkingene tenker over hvor stor betydning produktene, f.eks. gjødsel, fra hjemstedet har ute i verden

Anniken Fægri Damm-Larsen

Stolte av Telemark

– Det jeg opplever når jeg ser Telemark utenfra og som har overrasket meg litt, er at man ikke er stoltere av det man har. At man står litt med lua i hånda i forhold til Vestfold og andre steder i verden. Det er helt unødvendig, mener NHO-lederen. – Telemark bør heller slå seg på brystet og vise fram både industrien, fruktproduksjonen og reiselivet. Det er helt fantastisk. Det er all grunn til å være stolte av det man har å by på i Telemark.

– Telemark og Grenland er i tetsjiktet når det gjelder grønn tankegang. Norcem er sentral når det gjelder karbonfangst og -lagring. Når det begynner å synes utenifra hvor bra det er i Grenland, så tror jeg stoltheten i området vil vokse. I Grenland oppdaget jeg en verdensledende industri (hvilken?) som jeg ikke var klar over tidligere – for de har ikke skrytt av seg selv.

– Jeg tror ikke telemarkingene tenker over hvor stor betydning produktene, f.eks. gjødsel, fra hjemstedet har ute i verden. Det ser vi når vi hører foredrag, men jeg tro ikke folk på gata i Grenland tenker over dette, sier Damm-Larsen.

– Jeg har et hjertesukk, sier Saga: – Det virker som om folk i Grenland har vært redde for å snakke industrien sin opp, for da blir noen i Vest-Telemark lei seg. Det må vi slutte med. Det er ikke slik at vi må snakke ned det ene for å løfte det andre. Vi må snakke opp alt fylket har å by på, og det må telemarkingene bli bedre til. Da må vi snakke opp industrien i Grenland, men også næringshagene i Vest-Telemark. Der finnes det høyteknologibedrifter som kunne ligget hvor som helst i verden.

– Vi må heller ikke glemme at det også er innovasjon i de små miljøene. Ta fruktbygda Sauherad. Der gjøres det en veldig god jobb, og de tar eierskap til hele verdikjeden. Fruktproduksjonen utvides til f.eks. ølbrygging. Innovasjon foregår over alt i fylket, avslutter Anniken Fægri Damm-Larsen.

Redaksjonen i Telemarksavisa har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet