Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

NOTODDEN: Telemarksgalleriet og Lysbuen viser kunst og industrihistorie i Tinfos Papirfabriks industrihall fra begynnelsen av forrige århundre.

Besøk verdensarven på Rjukan og Notodden

Annonse fra Verdensarv

Industriarbeidermuseet er navet i formidlingen av industriarven. Rjukan og Notodden er Norges åttende verdensarvsted. Industriarbeidermuseet fokuserer på den historien, men forteller også om tungtvannsaksjonene.

I fjor ble kjelleren som sabotørene benyttet under tungtvannsaksjonen i 1943, gjenfunnet. Og det viste seg at store deler av kjelleren er intakt. Besøkssenteret i kjelleren skal stå ferdig i 2020, men allerede i år blir det anledning til å besøke kjelleren.

– I sommer blir det eksklusiv omvisning, kan reiselivsdirektør i Visit Telemark Caroline Laurhammer fortelle. – Billetter blir lagt ut på nett, og gjestene blir tatt med på en times omvisning i grupper på 10-15 personer. Mange omvisninger blir det ikke, så det gjelder å bestille tidlig.

Lysbuen på Notodden

Rjukan og Notodden var åsted for Norsk Hydros pionervirksomhet innen produksjon av gjødsel. Lysbuen på Notodden og Industriarbeidermuseet på Rjukan forteller om industrieventyret, der vannet ble gjort om til elektrisk kraft og skapte grunnlag for industri og arbeidsplasser.

Telemarksgalleriet og Lysbuen viser kunst og industrihistorie i Tinfos Papirfabriks industrihall fra begynnelsen av forrige århundre. I galleriet vises utstillinger med nasjonal og internasjonal kunst.

Kunstsamlingen inneholder verker fra Norsk Hydros og Norsk Industriarbeidermuseums kunstsamlinger, samt Terje Bergstadsamlingen. Kunstsamlingens hovedvekt er bilder fra kraftutbyggingens og industriens gullalder i Telemark, med kunstnere som Christian Skredsvig og Theodor Kittelsen.

Industrimuseet i etasjen over galleriet fortelle om lysbueovnen og kunstgjødsel. Kunstgjødselproduksjonen var avgjørende for å endre en vanskelig matsituasjon verden over, og den forandret Norge fra et fattig bondesamfunn til et moderne velferdssamfunn.

Vemork og museum

Rjukanfossen ga vann til strømproduksjonen i Vemork kraftverk - verdens største kraftstasjon da den stod ferdig i 1911.

Nå er Vemork for lengst omgjort til et museum, Norsk Industriarbeidermuseum, der besøkende kan lære mer om det fantastiske energieventyret som utspant seg på Rjukan.

Museet har en permanent utstilling om industristedet Rjukan, som gir et innblikk i historien som ligger til grunn for at Rjukan nå er på UNESCOs verdensarvliste.

Kampen om tungtvannet

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Kraftstasjonen var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjonene under 2. verdenskrig da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her.

Sabotørene

Utstillingen «Helter i Telemark» dramatiserer de fire berømte sabotasjeaksjonene mot tungtvannsproduksjonen, men det legges også stor vekt på alle de andre lokale aksjonene under krigsårene på Rjukan.

Besøkende på Rjukan har også anledning til å bli med på guidede turer som følger den siste delen av sabotørruta, fra Rjukan Fjellstue til Vemork, hvor vi krysser juvet. Turen følger den originale sabotørruta.

Underveis får deltakerne innsikt i historien rundt en av de mest kjente og berømte aksjonene under 2. verdenskrig. Turen passe for alle i normal fysisk form.

RJUKAN: Rjukanfossen ga vann til strømproduksjonen i Vemork kraftverk - verdens største kraftstasjon da den stod ferdig i 1911. Industriarbeidermuseet på Rjukan bruker maskinhallen som utstillingsområde.
Redaksjonen i Telemarksavisa har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet