Stevn mot sørvest

Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Setter du kursen i sørvestlig retning fra Telemarkskysten så vil du før eller siden komme ut i Nordsjøen og da bærer det med stø kurs nedover mot Frankrikes sørvestlige hjørne.

DEL

Det vide vindistriktet Sørvest eller Sud-Ouest kan for enkelthets skyld deles i to. Den nordlige del, bl.a Cahors og Frontonnais, ligger ved elver som ender i Gironde og Bordeaux. Den sørlige del, bl.a. Madiran og Jurancon, ligger ved elver som ender ved Bayonne.

Vindyrking har det vært her siden preromersk tid. Vinene har vært fyrsters og geistliges foretrukne. For eksempel drakk den notorisk tørste kong Frans 1. av Frankrike daglig sin sorte Cahors-vin. Likeledes drakk tsar Peter den store av Russland villig Cahors. Visstnok var det for å kurere sin besværlige mage.

Den franske kong Henrik den 4. var født i Béarn-distriktet, og det sies at ved dåpen ble han lagt i et skilpaddeskall, hans lepper fuktet med søt Jurancon-vin og gnidd med hvitløk. Alt ble gjort for å minne ham for alltid hvor han kom fra, og herde ham for de kongelige prøvelser. Prøvelsene kom.

Under Henrik ble Frankrike hjemsøkt av de verste religiøse borgerkriger, massakrer, forfølgelser og fandens oldemor, og til slutt, i 1610 ble Henrik selv myrdet av en av sine religiøse motstandere. Druene har også mye historisk knyttet til seg. Bare for å ta en drue, nemlig negrette-druen i Frontonnais. Den sies å ha blitt brakt dit fra Kypros med tempelridderne i korstogstiden.

Tempelherreordenen var overmåte velstående, og den eide mesteparten av vinmarkene i Frontonnais. Tempelherreordenen ble seinere utradert av kong Filip 4 av Frankrike etter en intens maktkamp, medlemmene massakrert, og deres siste stormester Jacques de Molay ble brent på bål i Paris i 1314. Kongen konfiskerte vinmarkene. Så vet vi jo hvordan det siden endte med de franske konger.

Under den franske revolusjon satt Ludvig 16. og hans familie fanget i tempelherrenes gamle ordenshus Le Temple i Paris. Giljotinen var neste stopp. Hvilken skjebnens ironi! Mennesker kommer og går, men vinmarker, vinranker og viner består!

Nr 10399 Chateau Cantelauze L'Abreuvoir 2006 kr 139

Ch. Cantelauze, Cahors, Sørvest, Frankrike (Porsgrunn og Skien)

Rødvin. Drue: malbec. Ikke fatlagret. Flaskemodnet 5 måneder før salg for å runde av vinen.

Nesten ugjennomskinnelig fiolett. Superflott mektig aroma av fiol, skogsbær, skogbunn, pepper, blekk. Fyldig med flott konsentrert fruktighet. Silkemyk ganefryd. Lang ettersmak.

Passer til: Lam og storfe, grill de gjerne, vilt eller sanselig nytelse.

Konklusjon: Den mest forførende silkemyke jeg har smakt fra barske og tøffe Cahors. Super!

Nr 80102 Domaine Cauhapé Noblesse du Temps 2005 37,5 cl kr 139,90

Dom. Cauhapé, Jurancon, Sørvest, Frankrike (Porsgrunn og Skien)

Hvitvin. Drue: petit manseng. Fatlagret 18 måneder.

Gyllen. Utrolig bouquet av honning, litchi, mango, papaya, fersken, aprikos og kanel. Søt. Fyldig smak med superb sødme-syre balanse. Lang overraskende frisk og fruktig ettersmak.

Passer til: Aprikos- eller epleterte, blåskimmelost eller som en fantastisk dessert i seg selv.

Konklusjon: Dom. Cauhapé omtales som Jurancons Chateau d'Yquem. Perfekt dessertvin!

Nr 80043 Domaine Damiens Tradition 2006 kr 119,90

Dom. Damiens, Madiran, Sørvest, Frankrike (Porsgrunn og Skien)

Rødvin. Druer: 70% tannat, 15 % cabernet franc, 15 % cabernet sauvignon. Lett fatlagret.

Dyp blårød. Heftig aroma av bjørnebær, solbær, kirsebær, lakris, lær og sort pepper. Fyldig, konsentrert, barsk og stram. Lang stram ettersmak.

Passer til: Storfe, lam, gjerne grillet, vilt med godt pepret fløtesaus eller barsk hygge.

Konklusjon: Barsk, stram og vill. En ekte Madiran av det mandige slaget. Bare hvis du tør!

Nr 80031 Chateau Flotis Cuvée Elles 2007 kr 99,90

Ch. Flotis, Frontonnais, Sørvest, Frankrike (Grunnsortiment, m.a.o. i nesten alle butikker)

Rødvin. Druer: 80% negrette, 10% syrah, 10% cabernet sauvignon. Ikke fatlagret.

Dyp blårød. Bærpreget aroma av modne mørke bringebær, morell, bjørnebær med innslag av grønnpepper og urter. Slank og elegant, fruktig, men med et utpreget spesielt grønt preg.

Passer til: Lyst kjøtt, salat, og annen lett sommermat eller hygge.

Konklusjon: Litt i overkant vegetal og grønn, men alt i alt god vin fra en sjelden drue.

Artikkeltags