- Vi blir fredet i hjel

VERN: – Vidda er vernet, men det skulle ikke hindre grunneierne. Det gjør det. Så har vi lovene om motorferdsel, landskapsvern og fylkesdelplan. Nå vil Unesco verne vannspeilet i Møsvatn, sier Skinnarland.

VERN: – Vidda er vernet, men det skulle ikke hindre grunneierne. Det gjør det. Så har vi lovene om motorferdsel, landskapsvern og fylkesdelplan. Nå vil Unesco verne vannspeilet i Møsvatn, sier Skinnarland.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

VINJE: Verdensarvsøknaden bejubles ikke av alle. Bjørn Skinnarland mener historien viser at innbyggerne rundt Møsvatn – der hele arven har sitt utspring – aldri har sett noe til godene, bare ulempene.

DEL

Skinnarland sitter hjemme på Brattås og blar i et tidsskrift på 30 sider som antakelig ble gitt ut av noen raulendinger i 1943.

Om datoen 21. januar 1903 – da Skiens Brugseierforening søkte kongen om å regulere Møsvatn – skriver forfatteren om «Svartedauden sin overmann dreg inn i bygdi». I 1907 skulle man gjøre dammen enda høyere. Da står det at man begynte å bygge «natti til 19. juli 1907» og at «bygdi skjøna no at ei ny syndeflod var i vente».

Lusepenger

Skinnarland sier de mange vernene som tres nedover grunneierne aldri blir kompensert. Og nå kommer Unesco og vil verne vannspeilet i Møsvatn. Skinnarland skjønner ikke hvordan det skal gå, når vannet er tomt stort sett hele tiden.

– Det er skrevet mye om vernestatusen og verdiskapningen som skjedde i Vestfjorddalen og det er voldsomt svært å havne på denne verdensarvlista. Ingen skriver at det aldri hadde blitt noe av denne verdiskapningen uten at Møsvatn og Møsstrond som samfunn hadde skaffet ressursene. Det er stas å få vannet nedover og jeg er ikke imot å utnytte energien, men møsstrendingene aldri har stilt nok krav. Vi har hele tiden vært en taper i systemet og vi har aldri fått noe som helst erstatning i forhold til det man har hentet ut og har gitt storsamfunnet.

Da Møsvatn var regulert i 1906 var vannet det største regulerte vannmagasin i Nord-Europa. Bare Assuandammen i Egypt var større.

– Da skjønner vi at det dreier seg om millioninntekter. Jeg har hørt at Møsvannsdammen genererer en million kroner per centimeter før det renner ut i havet. Og reguleringshøyden er 18,5 meter. Møsstond sitt næringsfond er på 15 millioner kroner og Tinn har fått fem millioner kroner. Dette er å tråkke på et samfunn som yter så mye til fellesskapet. Vinje kommune krevde 85 millioner kroner, men også det er småpenger. Jeg tror det skyldes manglende kunnskap hos dem som styrer. Fremkomsten langs Møsvatn er tungvint og de lusepengene som er gitt bør ikke et moderne samfunn være bekjent av.

- Store svakheter

I tidsskriftet fra 1943 står det at utbyggerne tok seg til rette når de bygde dammen høyere og Skinnarland mener regulanten også i våre dager har drevet uten korrekt reglement og tjent penger, mens fondskrangelen har pågått over flere år.

– Det er store svakheter i dagens reglementet også. Det skal aldri tappes etter 1. mai, men nå heter det at den vannmengden som er i Møsvatn etter 1. mai, og som man ikke rakk å tappe ut, kan tappes. Samtidig har man ikke lov til å tappe nytt smeltevann. Hvem kontrollerer det? sier Skinnarland og rister på hodet.

– Kanskje vi i fremtiden må markere for styresmaktene at vi faktisk bor her. Kall det sivil ulydighet for å sette skapet på plass. Samfunnet her oppe fortjener respekt og likebehandling. Andre steder man regulerer legger man til rette med veier og kaier. Her må vi klare oss selv. Slik har det vært fra første dag, sier Skinnarland.

Folk i Vestfjorddalen har snakket om å slå av strømmen tidligere. Da blir store deler av Østlandet mørkt og kaldt. Kanskje dagens form for Svartedauden ...

Artikkeltags