Vil bygge dette i Brevik: - Fra sjarm til ruvende glass og betongblokker

Brevik er noe for seg selv. Bygninger og gateløp fra 1700- og 1800-tallet preger byen og gjør den til en av Norges best bevarte seilskutsbyer.

Nå skal denne sjarmerende lille kystbyen berikes med tre ruvende glass og betongblokker ut mot sjøen samt noen containerlignende rekkehus og kasselignende næringsbygg, hvis investor og eiendomsutvikler Petter Øygarden får det som han vil.

Steril og hvor-som-helst-aktig forstadsarkitektur

De lokale innvendingene har vært mange: Det passer ikke med byens eksisterende bebyggelse. Det blir for stort. Det stenger for utsikten. Det bryter totalt med de gamle privathusene som tross alt ligger der.

For ikke å snakke om det gamle jernbanebygget i nyromansk stil fra 1895, som ble fredet i 2002.

Utbyggers motargument har hele tiden vært: Det ligger tross et stykke unna byens eldste bebyggelse på et sted der det i dag er en relativt moderne, men nedslitt bygningsmasse knyttet til skipsverft og annen næringsvirksomhet.

Dette var også dette argumentet utbyggeren brukte da det ble snakk om å etablere boliger ved Holmen i Risør i 2005. Det lå et skipsverft her fra før, da gjorde det ikke noe om man bygde moderne blokker.

Blokker ble tegnet og lagt ut for salg, men interessen var heller laber. Det var tydelig at folk verken ville bo eller feriere i en fremmedgjørende, steril og hvor-som-helst-aktig forstadsarkitektur, som kunne ha rommet hva som helst.

Særlig ikke når den var plassert på en holme midt i havna i en idyllisk, gammel sørlandsby.

Det var da stedsaktivisten Erling Okkenhaug fikk en god idé: Hvorfor ikke bygge ut Holmen med et uttrykk som folk hadde et personlig forhold til? Når resten av Risør var så pittoresk og populær, burde ikke da det samme formspråket, volumet og gateløsningene også prege det nye Risør?

Under mottoet «Mer Risør!» fikk han etter lang tids kamp gjennomslag for sin idé. Resultatet ble et hyggelig lite byområde med småhus i en menneskelig målestokk, og med en estetikk som ikke bryter med resten av Risørs bebyggelse.

Og best av alt, sett fra et kommersielt synspunkt: Holmen ble en salgssuksess. Det er for øvrig dette dokumentarfilmen «Sørlandsrefseren», handler om.

Vi ønsker en annen arkitektur enn den som bygges

Utbyggingen i Brevik med de tre blokkene ut mot sjøen og med alt bakenforliggende tilbehør er ikke bare objektivt sett ødeleggende for byen og dens innbyggere, den er antakelig også i strid med det markedet etterspør og sannsynligvis vil etterspørre i årene som kommer.

Med intens og kostbar markedsføring vil det kanskje være mulig å få fylt opp leilighetene, men med den bevissthet omkring estetikk og lokal tilpasning som blant annet Arkitekturopprøret har ført med seg, trenger man ikke være spåmann for å se at fremtiden vil riste på hodet av hele prosjektet.

Spørreundersøkelser fra store deler av verden viser at vi som bruker arkitekturen, det vi si folk flest, ønsker oss en annen arkitektur enn den som faktisk bygges. Dette har vært et stort demokratisk problem, som verken byggherrer, arkitekter, byplanleggere eller lokale myndigheter har tatt nødvendig hensyn til.

Ikke før nå.

Sagt en annen måte, dersom Petter Øygarden ønsker seg et godt ettermæle og samtidig vil tjene penger på sitt prosjekt, bør han og hans arkitekter og ingeniører se til Holmen i Risør, eller til de mange tilsvarende prosjekter over store deler av verden, der en mer stedstilpasset og human arkitektur har vunnet fram.

Forfeilet byplanlegging

Vi må bygge i vår tids stil, har vært en hovedinnvending fra arkitektene mot en slik tradisjonsorientert arkitektur. Svaret på det er: Når vår tid etterspør nostalgi, menneskelig målestokk og bygg med referanser til historien, vel, så er det nettopp dét som er vår tids arkitektur.

Om boligprosjektet på Strømtangen i Brevik likevel skulle bli bygd, vil det antakelig lide samme skjebne som den etter hvert herostratisk berømte «Amfi Brotorget» på Stathelle rett over på den andre siden av Brevikstrømmen.

Et varehus som pryder forsiden på utallige artikler, nettsteder og publikasjoner, som et grotesk eksempel på forfeilet byplanlegging. Og dét bare få år etter at det sto ferdig.

Europas byer er fulle av eksempler på forslumming av det som bare for noen få år siden ble betraktet som tidsriktige, avanserte og kule boligprosjekter.

Med det uttrykket og den beliggenheten disse husene har, ligger alt til rette for det samme vil skje i Brevik.

Så får vi håpe at dersom ikke utbygger forstår dette, så vil de folkevalgte for en gangs skyld vite å sette ned foten. Prosjektet er heldigvis ennå ikke endelig godkjent.