Det sier styreleder Arne Lunde i Drangedal sparebank. Han grep sjansen da den lokale banken nylig fikk besøk av stortingstoppen Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet. Han sitter i finanskomiteen.

– Det er viktig med lokale arbeidsplasser. Det betyr mye for oss og dere sitter med nøkkelen der, sier han med adresse til rikspolitikeren som representerer Akershus på Stortinget. Med på besøket fra partiet var også fungerende ordfører og lokallagsleder Stina Anlaug Sætre og Åge Vrålstad.

– Vi blir straffet

Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet som ble innført i 2017 og består av to elementer. Det ene er en ekstra skatt på lønn fastsatt til fem prosent av grunnlaget for arbeidsgiveravgift. For det andre er skattesatsen på selskapsoverskuddet for denne sektoren tre prosentenheter over satsen i øvrige sektorer.

– Finansskatten er egentlig veldig teknisk, men helt enkelt kan vi at vi betaler fem ekstra prosent i arbeidsgiveravgift, sånn som den er laget i dag. Det synes vi er veldig urettferdig, sier Arne Lunde.

Det slår ekstra hardt ut for Drangedal sparebank, som ønsker å ansette flere og ikke nedbemanne, slik TA tidligere har skrevet om. Eller de er personalintensive slik som styrelederen uttrykker det.

– Vi blir straffet fordi vi ønsker å flere folk i arbeid. Og det er ikke sånn at vi vil løpe fra skatter og avgifter, men finansskatten må gå på bunnlinja (den totale fortjenesten som framgår i resultatregnskapet, red.anm.), slik at det blir likt, sier han.

– Skjevere og skjevere

Og han tar et eksempel med en storbank i Norge.

– Vi klarer med et årsverk å forvalte 190 millioner kroner, mens en annen bank som i de siste årene har gått ned 2000 stillinger, klarer å forvalte med et årsverk det dobbelte beløpet. De kan ta de store lånene over to millioner kroner og skumme fløten, illustrerer han.

– Det er ikke mange som låner over to millioner i Drangedal, og det tar like lang tid med papirarbeidet enten du vil låne en million kroner eller fire millioner. Sånn sett blir det veldig skjevt, sier Lunde.

Finansskatten kom til for å få et statsbudsjett i balanse.

– Dette er noe vi har levd med siden 2018, og det blir bare skjevere og skjevere.

Kunne ha utkontraktert

En løsning kan være outsourcing, eller på bedre norsk utkontraktering. Det er ifølge wikipedia.no også omtalt som tjenesteutsetting eller konkurranseutsetting. Det går ut på at en organisasjon går over til å skaffe en vare eller tjeneste fra en ekstern leverandør i stedet for å levere denne selv.

– Vi kunne ha gjort det, men det har vi ikke lyst til. Vi ønsker å skape mer arbeidsplasser, men skulle vi bare ha sett på lønnsomhet, så hadde vi outsourcet, forklarer styrelederen.

– Det er gull verdt å ha en lokal bank. Bare her på huset er det 20 ansatte pluss filialer i Kragerø, Skien og Porsgrunn, poengterer Stina Anlaug Sætre.

– Det er vår viktigste sak, samtidig som vi ser at regelverket blir mer og mer komplisert, forklarer styrelederen til politikerne. Han betegner det som helt absurd, og er en tidstyv for det han kaller ikke produktivt arbeid.

Tatt opp tidligere

Styreleder møter ikke motstand hos Gjelsvik, tvert imot, som ikke er i tvil om dette er et kjempeviktig tema.

– Dette illustrerer hvor skjevt det slår for banker som ønsker å være tilgjengelig og ha ansatte, sammenlignet med banker med en helt annen profil. Vi har jobbet med dette over tid, og vi ønsker heller å legge det på overskudd og ikke som en ekstraskatt på arbeidsgiveravgiften, sier han.

Faktisk har Sp allerede fått et stortingsflertall på dette temaet, for tre år siden.

– Vi har bedt regjeringen med å komme med en ny ordning, men dette har fremdeles ikke skjedd. Vi får beskjed om at dette er en pågående prosess. Vi kan ikke ha det sånn, poengterer Gjelsvik.

Han ser også at dette blir enda tydeligere under en pandemi.

– Vi får se hvordan bildet blir etter hvert. Men det vi ser framfor alt at de lokale bankene står ved sine kunder gjennom tykt og tynt i vanskeligere tider, mens de store andre og ikke minst de utenlandske bankene i større grad trekker seg unna.

Stortingspolitikeren påpeker at dette også skjer av forståelige grunner.

– De har ikke den nærheten til å kunne vurdere risikoen i prosjektene, vurdere hvilke som er gode og kunne gi de rette rådene. De lokale bankene er gull verdi, og fordi det er viktig at de store aktørene også har noen å bryne seg i forhold til vilkår, renter og også oppfølging av kunder. Men de store bankene er også viktige, understreker han.

– Men det gjør det tøffere å for oss å tilby like gode betingelser, som en stor bank, slår styreleder Arne Lunde fast både i forhold til private kunder og små bedrifter.

Lenge siden sist

Sigbjørn Gjelsvik har vært i Drangedal før, både som leder av Senterungdommen og under sine fem år som leder for Nei til EU.

– Men det begynner å bli noen år siden. Det var på tide å komme tilbake, sier han samtidig som han understreker at han har mye kontakt med folk i Drangedal. Blant andre Tor Peder Lohne som for øyeblikket har pappapermisjon fra ordførerjobben.

– Jeg er godt kjent med utfordringene, og jeg håper at vi kan bidra med rammevilkår som er viktige for kommunene og gi dem mer romslig økonomi, sier Gjelsvik som synes det er artig å ta pulsen på de ulike plassene.

Under dette besøket var han også innom Drangedal energi, og til slutt var han med på stand i Tørdal sammen med stortingskandidat Olav Urbø og Anna Henriette Straume fra Drangedal senterparti.