– Det alene har potensial i reduksjon utslipp av klimagasser tilsvarende 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram til 2030, sier organisasjonssjef Jan Thorsen i Telemark bondelag.

Aktualisert

Temaet er aktualisert i forbindelse med klimameldingen som nylig ble lagt fram av regjeringen.

Prosjektet som kan redusere utslipp av metangass er i regi av Geno SA, som er samvirkeselskap eid av norske storfebønder. Det er et avlsselskap som driver avl og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk rødt fe) i Norge.

– Med storfe vil det alltid være utslipp av metangass. Det vil vi alltid ha, men det er ikke dermed sagt at vi ikke redusere utslippet, mener Thorsen.

Prosjektet går ut på å se om det er mulig å finne arvelige versjoner av avlsdyr som slipper ut mindre metangass.

– Bare størrelsesgraden på 1,3 millioner CO2-ekvivalenter viser potensialet, og derfor er det viktig at landbruket får mer midler til forskning og klimatiltak, sier han.

Var spente

Telemark bondelag var spente før regjeringen presenterte sin klimamelding, både i forhold til klimaavtalen som ble inngått i 2019.

Men også i forhold til klimakur 2030 under kostholdstiltaket, der norske forbrukere skal vri sitt forbruk av rødt kjøtt mot vegetabilske produkter.

Klimaavtalen er redskapet til ambisjonene om å kutte utslipp av klimagasser og øke opptak av karbon tilsvarende fem millioner tonn CO2-ekvivalenter i perioden fram til 2030.

Telemark bondelag er glade for at regjeringen i meldingen slår fast at jordbruket er en viktig del av løsningen for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser. Det er den positive siden.

– Klimameldingen sier ingenting om kjøttkutt, men vi er samtidig undrende til at de regner med at jordbruket kun er i stand å kutte 600 000–900 000 tonn CO2 ekvivalenter, og at resten må tas gjennom endringer i kosthold og redusert matsvinn.

Telemark bondelag understreker at de ønsker redusert matsvinn.

– Men vi mener regjeringen med dette standpunktet underkjenner hva jordbruket selv mener er mulig å gjennomføre av klimatiltak, og som er vist i Landbrukets klimaplan. Vi frykter at endringer i kosthold kan bety tiltak som vil ramme norsk matproduksjon, basert på norske gress- og beiteressurser.

Klimameldingen skal opp i Stortinget senere, og fram til det blir det en aktiv kamp for å vinne fram med sine synspunkter.

– Vi vil påvirke politikere i ulike partier for å forsøke å få aksept for våre foreslåtte tiltak for reduksjon i utslipp av klimagasser og økt opptak av karbon.