Selv om det fortsatt er mye som er uklart og gjerningsmannen har nektet å la seg avhøre i helgen, så er det ikke uten grunn at politiet har gått ut med teorier om homohat og terror. Det finnes ganske sterke indikasjoner på at dette kan være motivet.

Uansett hva som ligger bak de onde gjerningene, så må vi fortsatt har en åpen debatt om alle forhold knyttet til Pride. Først og fremst bør fellesskapet i Norge være soleklar på at det å elske den man vil, er en irreversibel menneskerett. Vi skal aldri, aldri tilbake til den mørke tiden da det var straffbart å leve ut kjærligheten slik man ville. Og vi må altså ikke lenger tilbake enn til 1972. Altså 50 år – som må sies å være kort tid.

Enda mer skremmende er det å registrere at skeives rettigheter er på vikende front i land her i Europa. Homorettigheter er under angrep i både Polen, Ungarn og ikke minst Russland. At disse rettighetene er under angrep i Ungarn og Polen, er forhold som Europa ellers bør kunne gjøre noe med. Gjennom EU og andre europeiske organisasjoner, bør man kunne presse på, for å sikre skeive i disse landene de rettighetene som vi heldigvis har fått på plass i Norge.

Men det hører også med til denne liberale åpenheten at det skal være lov å ha ulike meninger også om dette temaet. Ikke ved å innskrenke folks opplagte menneskerettigheter, men ved å kunne føre en ærlig og åpen debatt om saksområdet. Lovene har blitt endret flere ganger siden 1972 og retningen har alltid vært å skape mer frihet for den enkelte. Det er bra. Men i en slik prosess er det ikke urimelig at folk har litt ulike syn. Og det må vi også tolerere i et liberalt samfunn.

Men ulike syn legitimerer ikke hets, trakassering – eller såpass banale ting som å stjele eller vandalisere prideflagg og symboler som vi har sett flere eksempler på, også lokalt.

Og det legitimerer så absolutt ikke noen former for vold. Men det legitimerer heller ikke hets mot folkegrupper med islamsk livssyn, selv om gjerningsmannen i Oslo har en slik bakgrunn.

Stortingspresident Masud Gharahkhani sa under sørgegudstjenesten i Oslo domkirke i går:

«I går ble jeg bedt om å ringe en venn av familien som jobber som dørvakt på London Pub. Han gråt og var i bunnløs sorg. Samtidig så sa han at han følte på en sorg, fordi han var født i samme land som terroristen. Historien har vist oss at det ikke handler om hudfarge eller nasjonalitet. Ondskap er ondskap».

Kampen for folks rettigheter er ikke sluttført. Og selv om lovverket har blitt bedre for skeive gjennom 50 år – finnes det fortsatt «lommer» i befolkningen, ekstremister av ulike slag, som mener at de har rett til å trakassere folk med en annen seksuell legning enn dem selv. Disse folkenes hat mot homofile må bekjempes.

Statsminister Jonas Gahr Støre var forbilledlig klar da han talte under sørgegudstjenesten i Oslo domkirke i går:

– Skytingen i nattetimene satte en stopper for Pride-paraden. Men den stoppet ikke kampen og innsatsen for å bekjempe diskriminering og hat. Det er i slike tider at vi kan velge å ta avstand fra dette. Minoriteter må ikke settes opp mot majoriteten. Jeg vil gjerne henvende meg til alle Norges muslimer – jeg vet mange av dere er redde for å bli mistenkeliggjort etter en handling som står så langt borte fra deres verdier. Til dere vil jeg si: Vi er ett fellesskap. Vi står sammen.

Også preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit var krystallklar:

– Kirken fordømmer det grusomme terrorangrepet natt til lørdag. Oslo er i sorg og hele landet er preget av angrepet, som særlig rammet skeive som var samlet for å feire Pride.

Kampen for folks rett til kjærlighet er ikke sluttført. Det viser tragedien i Oslo. Men for at den skal vinnes, må vi alle delta på vårt vis, gjennom det vi sier, det vi gjør – og det vi mener. Folk er folk og alle har rett til kjærlighet. Den retten må fellesskapet forsvare.