A låve story

PRESTEGÅRD: Låven på Vinje prestegård er oppført i en konstruksjon som var typisk for låver i nedre Telemark. Mens du ser en låve, ser Jon Bojer Godal store byggtekniske variasjoner.

PRESTEGÅRD: Låven på Vinje prestegård er oppført i en konstruksjon som var typisk for låver i nedre Telemark. Mens du ser en låve, ser Jon Bojer Godal store byggtekniske variasjoner. Foto:

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Jon Bojer Godal fra Vinje er landets fremste ekspert på røde låver. Der du ser et uthus uten nytte, ser forskeren på den nakne konstruksjonen med kjærlig blikk. Det blikket kan redde byggeskikken fra å dø ut.

DEL

Høy kom inn. Møkk rant ut. De røde låvene ga ly til et unikt samspill mellom folk, fe og natur. Jon Bojer Godal vil gjennom økt kvalitetsforståelse kjempe for de røde låvenes spesielle konstruksjon.

- Håndverkerne som kunne oppføre låver og uthus på den gamle måten, var yrkesaktive før 1945, forklarer skogbrukeren fra Rauland.

MESTERVERK

Han har fattet interesse for de minimalistiske byggverkene gjennom sin kunnskap om treets struktur og styrke.

- Håndverkerne var mesterbyggere, men uten formell utdanning. I dag ville de derfor bli karakterisert som ufaglært arbeidskraft.

I 1950 - årene begynte det norske byråkratiet å vokse. Mesterbyggerne ble fratatt sin myndighet. Agronomene, landbruksbanken og etter hvert bygningsrådene skulle godkjenne bygningene. Det måtte leveres tegninger.

PLUNDER OG HEFT

- Å bygge etter tegninger ble av de gamle tømrerne karakterisert som plunder og heft. Å arbeide etter tegninger var uvant og byggemåten var en annen enn den tilvante. Gamle byggeteknikker, som kan spores tilbake til mellomalderen, forsvant i denne tiden.

- Og siden er uthus blitt oppført så raskt og billig som mulig?

- Ja, men det er akkurat det samme utgangspunkt som i gamle dager, det. Da skulle det også bygges billig og fort. Selv i vår målestokk gikk det rasende fort.

FORTELLER HISTORIER

Neste gang du ser en låve, kan du se hvor ofte den ligger høyere enn jordene. Slik kunne gjødsel fra husdyra renne ut i marka uten at menneskene måtte slite for mye.

- Alt de skulle gjøre av arbeid på gården, var jo avhengig av muskelkraft. Hesten ble brukt der det var mulig, men ellers var låver og uthus gjennomtenkt i forhold til lavenergi i alle arbeidsoppgaver, forklarer Bojer Godal, som er vokst opp i Rauland sammen med to brødre og ei søster. Søsteren, Ellen Nordstoga, er en kjent kulturformidler. Brorens låveforskning er mer anonym.

FORSKET I 20 ÅR

Bojer Godal har siden 1988 vernet om de norske uthusene. Der du ser en tom låve, ser låveeksperten hvordan et høydepunkt i norsk bygningshistorie faller sammen. En håndverkstradisjon er i ferd med å forsvinne. Neste år utgir Bojer Godal ei bok om bæresystemet i eldre norske hus.

- Låver, naust og uthus var en glemt dimensjon i norsk byggeskikk. Det er skrevet mye om laft, men lite om reiste konstruksjoner, sier Bojer Godal, som gjennom en rekke prosjekter i Norsk handverksutvikling har kartlagt systemene og funnet ut av teknikker og prosedyrer for hvordan låvene ble oppført.

10 000 LÅVEBILDER

- Låvene og konstruksjonene varierer fra fylke til fylke. Ulikhetene skyldes blant annet lokal kultur, klima og tilgang på byggematerialer. På Østlandet finnes låvene i to hovedvarianter, mens det bare i Møre og Romsdal finnes tre varianter.

I Telemark er byggeskikken annerledes i øst enn i vest, men Vinje prestegård er for eksempel likevel bygd etter tradisjonen i nedre Telemark. Låvene gjenspeiler en rikholdig håndverksflora og representerer en stor idébank for ny utvikling.

- Jeg har sett på veldig mange låver, sikkert over tusen uthus. Jeg har titusener av bilder, bekrefter låveeksperten.

BEUNDRING

- Jeg ser med kjempestor beundring på de nakne konstruksjonene. Hvordan de er skapt i rommet og plassert i terrenget.

Landskapsforståelsen, som ligger til grunn for plasseringen, er et kapittel for seg. Noe av hemmeligheten ligger i at de gamle tømmermennene ikke tenkte fra grunnmuren og opp - de bygde tvert om med utgangspunkt i takkonstruksjonen og jobbet seg i sin tanke ned til terrenget. Den tankegangen om at bygget svever over terrenget, er en av forutsetningene for den gode plasseringen vi ser på svært mange uthus. De store og sterke byggene er minimalistiske og vitner om stor fagkunnskap.

ØKENDE INTERESSE

- Hva synes du om moderne uthus?

- De store, nye fellesfjøsene er ikke så gale, men materialene kommer ikke fra nærmiljøet. Før var det dyrt å transportere, mens i dag kommer materialene fra alle kanter. Slik blir byggene et fremmedelement i landskapet. Det er lett å se.

Jon Bojer Godal merker en økende interesse for de gamle bæresystemene i uthus både fra yrkesutøvere og byggherrer.

- Vi har en veldig dramatisk situasjon for låvene. De er organisk knyttet til et jordbruk, som ikke lenger finnes. Den radikale spesialiseringen som har skjedd i landbruket, er ikke låvene utviklet til, forklarer Bojer Godal.

LAVENERGIBYGG

Mange bønder fortviler over hvordan de skal kunne tilpasse låven til dagens landbruk.

Jon Bojer Godals bidrag til å redde en gammel byggeskikk fra glemmeboka, er å forske og dokumentere, skrive bøker, holde foredrag og lære opp yngre krefter i eldre byggeteknikker. Han har hittil skrevet åtte dokumentasjonsbøker. Sammen med Steinar Moldal på Dovre har han ni yngre håndverkere i et treårig opplæringsprogram utover svennebrevet.

- Tre år er lite, men det er en begynnelse. Noen vil kanskje si at det er et tilbakeskritt hvis man bygger uthus etter gammel skikk, men er det ineffektivt å bygge med kortreiste materialer? Det er fullt mulig å ha et høyt utviklet samfunn med et lavt energiforbruk, avslutter låveforskeren.

Artikkeltags