Nå slår han tilbake mot tungtvann-kritikken

Regissør Per-Olav Sørensen er ikke overrasket over debatten, men omfanget av den.

Regissør Per-Olav Sørensen er ikke overrasket over debatten, men omfanget av den. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Regissør Per-Olav Sørensen mener «Kampen om tungtvannet» skal skape debatt. Han er bare overrasket over hvor kritikken kom.

DEL

- Jeg visste det kom, men ikke at det ble såååå mye…. Per-Olav Sørensen trekker både på bokstavene og smilebåndet. Norges mest produktive regissør på alle kunstfelt har klart å huke av en drøy time til et intervju oppi et nytt hemmelig TV-drama-prosjekt han jobber med.

For selvfølgelig – mens Norge søndag mer eller mindre sto stille under premieren av «Kampen om tungtvannet» - har gjengen bak serien gått videre for lenge siden.

Men Sørensen forventet altså debatt. Og han tar den gjerne.

Allemannseie

KAMPEN OM TUNGTVANNET: Stein Winge som Hydro-direktør Aubert.Filmkameratene As/jiri Hanzl (NRK)

Forrige søndag benket nordmenn seg foran TV-skjermen.

- Det skjer noe i det øyeblikket du passerer en million seere. Du kan sette opp et teaterstykke og det kan være fulle hus i fire måneder, men det blir likevel bare sett av 60.000. Du kan også slippe unna med mye med en TV-serie som blir sett av 250.000-300.000 TV-seerne, men når du går over millionen, så blir det du lager allemannseie. Da er det det man snakker om i lunsjen og da skjer det noe, sier han.

Med repriser på nett er serien oppe i 1,5 millioner seere bare tre dager etter premieren. De endelige tallene blir enda høyere. Det er rekord i norsk sammenheng og gjør Sørensen til TV-kongen som har klart samle nordmennene til ett TV-rike. Flere hundre tusen seere er under 19 år.

«Kampen om tungtvannet» er også den raskest selgende norske serien noensinne. I skrivende stund er den kjøpt av 15 land, og flere sitter klar til å signere. Festivaler har meldt seg. Torsdag ble det klart at den er med i hovedkonkurransen for TV-serier i FIPA i Frankrike. De fikk serien en morgen klokken 11 og tok den med i konkurransen klokken 13.00.

Nå skal den konkurrere mot blant annet «Broadchurch» og «The Missing».

Irritasjonen over en kvinne

«Kampen om tungtvannet» er en seks episoders lang beretning om ikke bare én, men de fire aksjonene som ble igangsatt for å ødelegge tungtvannsproduksjonen til Hydro på Vemork, Rjukan. Det er en beretning om tre aksjoner som gikk feil, og en som lyktes – til en viss grad. Og det er fortellingen om hva man gjorde på vidda, på fabrikken, i Hydro, i motstandsbevegelsen, hos de allierte i Skottland og ikke minst i arbeidet med tungtvannet i regi av det tyske krigsmaskineriet og Nobelpris-vinneren og vitenskapsmannen Werner Heisenberg (i serien spilt av Christoph Bach).

Espen Klouman-Høiner og Anna Friel som henholdsvis Leif Tronstad og agent Smith. Spesielt sistnevntes rolle har irritert mange. Filmkameratene As/jiri Hanzl (NRK)

- Det folk kanskje trodde var hovedpersonene, altså sabotørene, de blir mer brikker i spillet og vi blir mindre kjent med dem enn med de andre karakterene, sier Per-Olav Sørensen.

Og så er det diktningen da. Sørensen ramser opp fire arenaer der de har diktet. Direktørekteparet fra Hydro, den private sfære rundt ekteparet Heisenberg og den kvinnelige kapteinen som leder de skandinaviske styrkene, kaptein Julie Smith (Anna Friel). Både at hun er en kvinne – og det at hun og Tronstad får et godt øye til hverandre.

- Folk irriterer seg mest over er Anna Friels rolle, og det kan jeg til nød forstå. Men folk påstår at det er så stor romantikk mellom henne og Tronstad-figuren, men det er det ikke. Hun er mer en samtalepartner, og det at han skal ha hatt en kvinnelig samtalepartner i de fem årene han var borte, det finner vi plausibelt, sier Sørensen.

Kritikken har også kommet fra historikere som mener at tyskerne ikke jobbet med en atombombe. Andre historikere har kritisert scenen der tyskerne «sporenstreks» henretter styrtede briter når første aksjon «Operasjon Freshman» får et tragisk utfall.

Sørensen selv har svart på kritikken både i Aftenposten og i Dagbladet.

-Jeg er ikke sint. Det er flere som reagerer sterkere enn meg i produksjonen (produsent John M. Jacobsen kalte kritikken «reinspikka vås» red. anm). Men jeg synes at historikere må få motstand. De eier ikke sannheten. Det jeg reagerer mest på er at en kjent historiker påstår at tyskerne ikke drev med atomvåpenforskning. Det er jo bare piss. Vi har en stor tysk delegasjon med oss i serien, som spiller store roller. Vi har alle sittet i kjellerne på biblioteker i Berlin og gått gjennom det meste av Werner Heisenbergs liv. Det er per definisjon i dag veldig få andre nordmenn som vet så mye om Heisenberg som oss. Og etter å ha gått gjennom biografiene og brevene og tyske undersøkelser rundt temaet, så er vi ikke i tvil om at de jobbet med å skape atomvåpen hele tiden – men de klarte ikke å få det til. Og det er noe helt annet, sier Sørensen.

- Debatten er ikke over

Sørensen tror på ingen måte debatten om serie versus virkelighet er over. «Kampen om tungtvannet» er jo nettopp kommet i gang.

Norges mest aktive regissør har trappet ned tempo og vil ikke gjøre fire produksjoner i året lenger. Foto: Magnus Blaker

-Ja, det kommer mer. Det er ikke i begynnelsen av denne serien det er mest kontroversielt, det blir mer komplisert etter hvert. Det er fire aksjoner. I starten er det ingen tvil om hva som er oppdraget og målet. Men disse aksjonene går jo ikke så bra, og det å forsvare hver aksjon og hver handling etter hvert som krigen pågår, endrer bildet. Det gjelder både de allierte, det gjelder for motstandsmannen Leif Tronstad, Hydro og ikke minst for Heisenberg, sier han.

Sørensen er derimot overrasket hvor serien har tråkket folk på tærne. Nylig gikk han ut i Dagbladet og kalte kritikken av henrettelsesscenene «humørløse».

- Så langt liker faktisk folk de grepene vi har tatt. For eksempel har fremstillingen av Hydro passert mye lettere gjennom enn de vi hadde forestilt oss. Det virker som om både de som har skrevet om Hydro og Hydro selv har forsonet seg med at sånn er det. Det vi får mye pepper for er detaljer på gjennomføringer. Og det er der jeg synes vi er litt humørløse, for det er nødvendig for oss å dramatisere i en dramaserie. Sier han og forklarer:

- Krigen varte i seks år. Og vi skal gjøre det på seks ganger 45 minutter. Vi er nødt til å komprimere. Det tok i virkeligheten tre dager fra flyene styrtet til henrettelsene av soldater i første episode, men vi måtte vise det hele på 90 sekunder. Så akkurat den kritikken synes jeg er litt rar. Av fire fly kom ett transportfly tilbake til England, ett transportfly krasja, og to glidefly styrtet. De overlevende ble tatt til fange og de ble alle henrettet i løpet av tre dager. Samtlige. Måten de ble henrettet på, var blant annet å skyte dem i ansiktet. VI kan ikke vise det i primetime TV. Så vi måtte finne en annen måte å henrette dem på som viste brutaliteten, men som ikke var så eksplisitt. VI kunne altså laget scenene slik de utspilte seg, men vi har 11-åringer som ser på. Og det er her jeg føler at kritikerne undervurderer oss litt. For vi vet jo hvor vi forenkler eller komprimerer, og hvis vi gjør en slik type dramatisering så er det en ganske god grunn til det, sier han.

Norges mest aktive mann

Per-Olav Sørensen er uomtvistelig Norges mest aktive regissør. Gjennom sin store teaterproduksjon har han skapt den bejublede «TanGhost» der han paret Ibsens «Gengangere» med heftig argentinsk dans i en forestilling som har turnert verden rundt. Han satte opp den omdiskuterte «Drapene i Aalst» med Aksel Hennie og Ane Dahl Torp, og han er mannen bak Lisa Tønnes Ali Reza, som under Bjørnsonjubileet bæljet «Ja, vi elsker» på scenen på Nationaltheatret så kong Harald ristet av latter.

- Om det moralske aspektet ved serien ikke hadde vært der, ville jeg ikke vært så interessert i å gjøre serien, sier Per-Olav Sørensen om «Kampen om tungtvannet». Foto: Magnus Blaker

Han har gjort eksperimentelt teater, musikal, revy, stand-up, tunge dramaer, krimserier som Unni Lindell «Honningfellen» og selvfølgelig megasuksessen «Halvbroren». Men han har gjort svært lite historisk drama.

- Jeg hadde to foreldre som levde under krigen. Men jeg er ikke som produsent John M. Jacobsen som kan alt om annen verdenskrig, helt ned til merker på halene på de ulike flyene. Jeg har ikke personlig vært så fascinert av annen verdenskrig, eller tungtvannsaksjonen, men jeg var veldig fascinert av den trekanten som manusforfatter Petter Rosenlund skapte. Om det moralske aspektet ved serien ikke hadde vært der, ville jeg ikke vært så interessert i å gjøre serien, sier han.

KAMPEN OM TUNGTVANNET handler i stor grad om det som skjedde bak aksjonene på Rjukan. Filmkameratene As/jiri Hanzl (NRK)

Suksess i USA

Per-Olav Sørensen hadde stor suksess med teater i USA før han tok fatt på scenekunsten, filmen og TV her hjemme. Før det var han i flere år journalist i Dagbladet. Flere av hans teaterstykker har vært klart samfunnskritiske som kritikerroste «Tater!». En ubarmhjertig beretning om taternes historie, spesielt i lys av hvordan de er blitt behandlingen av norske myndigheter.

«Drapene i Aalst» handler for eksempel om en av Belgias mest grusomme drapssaker der et foreldrepar tok livet av sine to små barn før de mislyktes i å ta livet av seg selv. Meningen bak dramatiseringen var ikke å fremstille foreldrene som entydige monstre, men sette lys på tankesettet «for å kunne oppdage og unngå slike uhyrligheter før det er for sent».

Terroren i Paris

- Jeg er nok mer opptatt av nåtiden, sier Per-Olav Sørensen.

Under intervjuet med Sørensen tar tre terrorister inn i lokalene til satirebladet Charlie Hebdo i Paris og dreper 12 mennesker. Han vil gjerne si noe om det.

- Da er det skjedd igjen...Man dreper mennesker som lager politisk og religiøs satire. For å gjenta det jeg skrev etter Muhammed-karikatur-striden. Kunstens rolle er blant annet å provosere, stille spørsmål, kritisere vedtatte sannheter, avsløre makten, maktens representanter, religioner og ideologier, samt deres symboler og helligdommer. Lammende redsel eller forbud mot kritikk, hån, satire og ironi av styresett, politikk, religioner gir fanatikerne vetorett over sine kritikere. Den redselen nekter jeg å sitte fast i, skriver han til undertegnede rett etter at vi har forlatt lokalene der han jobber.

Mer samtid

-I prosjekter fremover så er det viktig at TV-kanaler og produsenter er litt modige til å kommentere vår egen samtid. Med den suksessen som «Tungtvannet» nå har, så øker jo sjansen til å få til det. Ikke bare jeg, men mange regissører ønsker å gå inn i aktuelle problemstillinger med dramaer og filmer, sier Sørensen.

- Det er viktig at folk gjenkjenner et visuelt uttrykk som de forbinder med internasjonale serier når de ser en serie som «Tungtvannet», sier Per-Olav Sørensen. Foto: Filmkameratene As (NRK)

«Kampen om tungtvannet» er hittil solgt til 15 land. Og flere sitter og kikker på serien. Den skal vises på store TV-kanaler verden rundt. Både denne, og ikke minst «Halvbroren», som ble solgt til 17 land, har åpnet TV-dørene for regissør Sørensen ut av Norge. Men han har ikke tenkt seg dit nå.

Det skyldes at han og kona Taran Grønlie Sørensen har tre barn under 11 år. Det betyr ikke at Sørensen sitter pal på hjemme på Bekkelaget. Mye av «Kampen om tungtvannet» ble spilt inn i Praha i Tsjekkia.

-Jeg må også ut innimellom og være borte i to måneder som en annen sjømann. Å gjøre en episode på HBO er en måte å gjøre det på. Man må velge. De periodene du er i Praha i 1 ½ måned er lange nok. Men barn vokser jo også opp, smiler han.

De neste 18 månedene er han i hvert fall her med sitt foreløpig hemmelige dramaprosjekt.

-Det er veldig fint å være TV-regissør i Skandinavia nå. Vi har ikke budsjettene som de har i USA. Men jeg som regissør får likevel lov til å jobbe med amerikanere, engelskmenn og tyskere. Teamene er internasjonale og jeg går jobbe med de beste folka, sier han.

Og så er det kontrollen. En kilde vi snakket med omtalte Sørensen som en rolig type som tenker kvalitet i alle ledd og som til slutt får det akkurat som han vil.

HBO versus NRK

Sørensen humrer godt ved karakteristikken.

- Det er morsomt å høre det, men det er kanskje ikke helt sant. Det er manusarbeid involvert og skuespillere som mener noe annet enn det som står der, og de får ofte viljen sin. Og så har du plutselig ikke råd til det helikopteret som skal lande, og må finne på noe annet. Hvis jeg ser at ting er umulig, bruker jeg ikke noe tid på det. Men ser jeg at noe er mulig, er jeg sta, sier han.

Og i Skandinavia får han gjøre hele serier. Det er et stort pluss.

- Når jeg er i samtaler med HBO og slikt så er det snakk om å gå inn og gjøre en episode eller to. Ellers er det snakk om å lage en pilot på en serie. Og det kommer jeg kanskje til å gjøre. De diskusjonene har jeg. Men det er flere av oss som får tilbud fra utlandet i disse dager. Vi er 10-15 regissører som jobber både her og der. Det er plutselig blitt vanlig, sier han.

Når løsnet det virkelig for norske regissører?

-Jeg skal være veldig konkret på det. Det som åpnet det markedet er en liten gjeng klassekamerater, de danske regissørene Thomas Vinterberg, Susanne Bier, Lars von Trier og manusforfatter Søren Sverdstrup. Og så kom Nicolas Winding Refn. Vi snakker om en supergenerasjon som både gjorde TV og film. Så var det Arbeiderpartiet og Trond Giske. Deres kultursatsning gjorde at vi gikk fra å lage tre filmer i året til å lage 40. Samtidig begynte TV-kanalene å putte penger i TV-drama. Før var det slik at når USA skulle samarbeide med Europa, fløy de til England. Nå flyr de over og lander i Skandinavia, og henter historier og talenter her. «Halvbroren» var bra timet der. Og det gjorde at «Tungtvannet» fikk veldig stor oppmerksomhet, og at man fikk nettopp en storstjerne som Anna Friel i rollen som kaptein Julie Smith. Vi hadde ikke fått verken henne eller Christoph Bach for få år siden, sier han.

Velger personer med pondus

Om ikke Sørensen ønsker å si at han alltid får det som han vil, så er han ganske sikker på hva som er hans største talent.

-Jeg er veldig god til å velge folk. Du gjør ikke «Tungtvannet» alene, for å si det sånn. Det er helt avgjørende å ha folk rundt deg som er gode, og som kan mer enn deg selv. Og jeg er ikke redd for å velge mennesker som har pondus og tar plass, sier Sørensen.

Og så er det en fordel av at folk vil jobbe med serien og at de liker hverandre.

- Når du står der på vidda i 25 minus og skal ta av deg termodressen for å spise en frossen brødskrive, bør du helst ønske å være der. Du ser de samme menneskene hver dag, du lukter tåfisen, fryser spent i hjel, det er tåke og folk skal lande i fallskjem. Du bare nødt til å ville det, ler han.

Ikke alt Sørensen har tatt i er han like fornøyd med. Han har også besluttet å slutte å gjøre ørten prosjekter på en og samme tid. Da han gjorde «Halvbroren» gjorde han også ungdomsdokumentarteateret «Fuck My Life» på Det norske teatret, Riksteaterets oppsetning av Harold Pinters «Bedrag» og stand-up-forestillingen «Krig!» med Terje Sporsem.

Kunne gått så på trynet

- Jeg føler at jeg har vært heldig som opp gjennom årene har fått velge disse ulike prosjektene. Og jeg har likt det. Men nå! Nå velger jeg færre. Jeg har passert 50, jeg har norgesrekord i antall prosjekter årlig. Nå skal jeg bli kjedelig. Og jeg trives veldig godt med de store formatene. Du bruker 6-9 måneder i forarbeid, 4 måneder i opptak og ni måneder i etterarbeid. Det er et mye bedre liv å ha, spesielt når du har tre barn under 11 år, sier han.

Er du blitt mindre vågal?

-Det spørsmålet stiller jeg meg selv ofte faktisk. Da jeg i starten jobbet i USA og fikk mange prosjekter der, var jeg veldig modig. Mye av det vi skapte der er fremdeles på topp 10-lista mi. Jeg synes også at «TanGhost», «Drapene i Aalst» og «Fuck My Life» var modige. Jeg synes «Halvbroren» var dritmodig for det kunne gått så j…på trynet. Jeg har ikke lyst til å si at jeg er blitt feigere. Det er viktig for meg ikke å bli det. Kjempeviktig.

Ikke alt han tar i blir til gull. Filmene «Ta meg med» og «Mennesker i solen» var ingen stormende publikumssuksesser. Men eksemplet han trekker frem som noe han overhode ikke liker ved eget arbeid, er kanskje overraskende.

- Etter at jeg nå har surra med disse småfilmene mine, så kunne det vært gøy å lande ett prosjekt vi har full fokus på. Neste gang jeg skal gjøre en film skal det være kommersielt fundert. Foto: Magnus Blaker

- Jeg er veldig misfornøyd med nåtidshistorien i «Halvbroren». Og det har absolutt ingenting med Nicolai Cleve Broch og Agnes Kittelsens jobb å gjøre. Jeg tok feil, manus tok feil, foto tok feil, produksjonsdesign tok feil. Jeg synes til gjengjeld at vi var veldig gode på 40-tallet og 60-tallet, men rammehistorien vår var ikke god nok. I ettertid gjorde vi nesten alle feil vi kunne gjøre. Så jeg er så sinnssykt glad for at jeg fikk jobbe med Agnes og Nicolai i Harold Pinters «Bedrag» i etterkant og lykkes. De fortjente en bedre Per-Olav enn de fikk på «Halvbroren», sier han uten omsvøp.

Det er ikke ofte man hører slik fra en regissør og Sørensen merker nok reaksjonen fra både undertegnede og fotografen.

- Det er ikke sånn at vi ikke evaluerer. Sier han.

Penger er viktig

Sørensen sier at han med «Kampen om tungtvannet» har fått forsøke seg på alt han hadde håpet. Nå vil han fortsette å øve, som han kaller det. Samtidig mener han at han og teamet har knekt koden om hvordan lage spektakulær TV på en tredjedel av prisen av amerikanske serier. Ikke rart han er populær blant utenlandske serieprodusenter.

-Men det er min yrkeshemmelighet og mitt innsalg, ler han. Derimot mener han ikke at smale budsjetter er veien å gå fremover.

- Penger er viktig. Når folk skrur på TV-en, kan de shoppe mellom «House of Cards», «Homeland» og «Kampen om tungtvannet». Enten må vi skrive et lite drama som er helt supergenialt eller så må vi opp produksjonsmessig på et høyere nivå. Det som nå skjer med «Kampen om tungtvannet» er fantastisk, ikke bare for meg, men for hele bransjen. Vi har fått ekstremt mye hyggelige tilbakemeldinger på «Tungtvannet», men det jeg tror folk er positive til er at det likner på noe de har sett i de store internasjonale seriene. Man kan slappe av når man ser de slående bildene fra vidda eller fra Tyskland. Du kan ikke underslå den effekten det har på seerne…. at det ser massivt ut.

Artikkeltags