Gå til sidens hovedinnhold

Utvider lekekassa: – Er det ikke litt gøy?

LUNDE: Kunstnerboligen Villa Lunde vokser i dimensjon, og samarbeidet blir utvidet. – Det er så flott med alle disse som flytter hit, så utvider vi lekekassa.

Det sier Elisabeth de Lunde om det siste samarbeidet i boligen hun deler med sin husbass Jakob Zethner.

Nå er det klart for drama på gården.

– Er ikke det litt gøy, spør hun retorisk?

En annerledes forestilling

3. og 4. september er det klart for en litt annerledes forestilling på Villa Lunde. Det er en 45 minutters monolog, som Åsmund-Brede Eike har skrevet manus til og har regi på med tittel «Ut av bilen».

Senere i september blir også forestillingen satt opp på Hamar, der skuespiller Martin Thorshaug som spiller hovedrollen kommer fra.

For det er som tidligere skrevet i TA, innflytteren Åsmund-Brede Eike som får flere ting til å skje i kanalbygda. Dette er tredje sommeren den allsidige skuespilleren bor i Lunde.

– Utvidelse av konseptet

Det skaper nye muligheter.

– Det blir en utvidelse av konseptet, alle de måtene vi kan bruke stedet på og åpne for, ikke bare sette det i en bås, sier hun.

– En forutsetning er så lenge det har en musikalsk forankring, og vi kommer til å lage stykker der musikk er en del av fortellerbildet, forteller Eike og viser til utsagnet fra en fraværende Jakob Zethner som for øyeblikket er på jobb i Danmark.

En sammenkobling mellom litteratur og musikk har vært gjort før i kunstnerboligen.

– Dersom man får kombinert det, så blir det rikere noen ganger å få inn flere sanseopplevelser.

Slik sett fungerer også Elisabeths malerier godt inn som kulisser, og som en del av teaterforestillingen.

– Det er sterke inntrykk som henger på veggen her, istemmer Martin Thorshaug.

– Det fungerer som kulisser, for oss gjør det ikke noe, og det kan inspirere til å tolke det inn i historien, mener Åsmund-Brede Eike.

Dermed blir malerier og kunst et tredje element inn i monologen.

– Det er veldig artig hvordan kunst kan henge sammen. Det er likhetstrekk, vi snakker det samme språket, selv om vi beveger oss i forskjellige retninger, sier Elisabeth de Lunde.

Et mørkt teaterrom

For de faste brukerne blir den innendørs scenen litt annerledes, enn under konserter og andre forestillinger.

– Det blir et helt mørkt teaterrom med muligheter for å bruke lys. Vi har skråstilt stolene sånn at det ikke blir en titteskapsscene, så hele rommet blir en del av scenen.

De bruker det som er bak, og elementene blir en del av det.

– Scenen blir stua på gården med et piano, skyter Thorshaug inn.

Tomannsproduksjon

Dette er virkelig en produksjon med lave kostnader.

– Det er virkelig en tomannsproduksjon, vi gjør alt selv, sier Åsmund-Brede Eike. De står begge for lys, lyd, scenografi, rekvisitter, manus og regi. Mens Martin Thorshaug er skuespilleren som bærer forestillingen i 45 minutter.

Stykket handler om en bonde som avvikler gården, og han er veldig opptatt av HMS (Helse, miljø og sikkerhet er en samlebetegnelse på arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet ,ifølge wikipedia.no.

– Vi vet ikke hvorfor han er opptatt av det? Har han mistet noen? Det handler også om informasjonsjungelen og hvordan man kan drukne i den. Hvordan man takler ny informasjon som er vitenskapelig bevist, men som strider mot egen overbevisning.

Slik sett blir stykket som er skrevet i 2019 før koronaen slo til, veldig treffende.

– Det viser seg at vi har skrevet om en mann som har levd isolert. Men det er en musikalsk bonde, som finner trøst i musikken.

Det er mange spørsmål. Hvorfor er det et tomt akvarium i stua til bonden? Hvorfor står det en leketraktor på pianoet? Det henger en striesekk i et rep.

Det ligger til rette for triste assosiasjoner, men også for humor, svart humor.

Første produksjon

Dette blir den første produksjonen til Eike i sin nye hjembygd.

– Jeg var heldig, min første produksjon må ikke starte helt på bunn med arbeidslapper og lyssetting. Det var veldig fint å få komme hit til Villa Lunde, sier han.

På sikt har han ambisjoner om å være en supplerende scene under navnet Slåtta scene.

– Jeg har lyst til å lage stykker om mannen i gata, ikke de store klassikerne.

Men kanskje med et unntak, han er dypt fascinert av Fjodor Dostojevskij.

– Kanskje blir det en gang «Brødrene Karamasov»?

Det er en roman som kom ut i 1880 og var forfatterens siste verk, ifølge wikipedia.no.