Fjellreven var nesten fullstendig utryddet i Norge allerede på 1920-tallet på grunn av pelsjakt. I 2005 ble det opprettet en avlsstasjon for fjellrev i Oppedal, og i perioden 2013-2018 har Avlsprogrammet satt ut 123 valper på Hardangervidda for å prøve å etablere en bestand der. Men til tross for at Hardangervidda virket som det ideelle miljøet for fjellreven, har det vært svært liten vekst i området – frem til nå.

– Vi hadde nesten mistet troen på Hardangervidda. Det har vært utsetting av valper i ganske mange år, men hittil har det vært veldig få som ble født i det fri. Men i år har det virkelig slått inn, sier Eide.

I år har overvåkingsprogrammet for fjellrev registrert 12 kull på Hardangervidda med så mye som 76 valper til sammen. Det er mer enn tre ganger så mange som er blitt født noe annet sted i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

100 år gamle hi og fôringsautomater

Overvåkingsprogrammet kontrollerer fjellrevbestanden ved å overvåke kjente hi rundt om i Norge. Disse har de samlet i en database som per i dag omfatter 477 hilokaliteter, og 200 av disse befinner seg på Hardangervidda. Det er vanlig for fjellreven å bruke samme hi flere ganger, og mange av hiene er over hundre år gamle, fra den tiden det fortsatt vrimlet av fjellrev her.

– Hardangervidda kan huse en stor bestand fjellrev, for det er mange gamle hi her. Likevel har det gått sakte på Hardangervidda sammenlignet med andre utsettingssteder. Nesten alle individene er fra avlsprogrammet, og noen er innvandrere fra Finse-bestanden, sier Eide.

Valper fra Avlsprogrammet blir satt ut når de er nesten voksne i nærheten av registrerte hilokaliteter. Det er også satt ut fôringsautomat til dem. Ifølge Eide er tiltak som støttefôring én av grunnene til det plutselige vekstutbruddet av fjellrev i området. Slike fôringsautomater øker sjansen betydelig for at fjellrevvalpen overlever sitt første år i naturen.

Fryktet rødreven

Det er uvisst hvorfor det har tatt så lang tid for fjellrevbestanden å etablere seg på Hardangervidda. Ifølge Eide var det mistanke om at fjellreven ble utkonkurrert av rødreven. For når det blir mer folk og hyttebebyggelse lengre opp i fjellene, følger gjerne rødreven etter.

– Vi frykta at det var for mye rødrev i området. Den er ikke like godt tilpasset høyfjellsmiljø, siden den er dobbelt så stor som fjellreven og krever mer ressurser. Derfor henger den seg på der det er mer folk, for det vil alltid være noe matavfall og påkjørte dyr i nærheten, forklarer Eide.

I begynnelsen ble fjellrevvalpene satt ut på sørøst-sida av vidda, men Eide opplyser om at det er på sentralvidda de har hatt størst suksess.

– Det har vært mye lemen i sommer. Og gnagerspesialister som fjellreven svinger veldig med gnagerbestanden, sier Eide.