Gå til sidens hovedinnhold

Typografi og vinter

Noen ganger så nyter jeg en tradisjonell avisside, et formgitt stykke typografi, der tekst og bilder fungerer sammen. En slik side prøvde jeg å lage i dagens TA.

Vi kom fra Lunde, kjørte langs Flåvatn, over Kilen, Fjågesundvegen og tok inn på Riksveg 41 opp Kviteseidvegen i bakkene – og over til Vrådal. I svingene oppover, måtte vi bare stoppe. Det var så vanvittig vakkert. Det var så aldeles uimotståelig flott. Det var som et maleri, pluss litt til. For det var snø, det var minus 17 og det var rosa solnedgang bak hvitkledde grantrær.

Noen ganger tar naturen pusten fra en. Egentlig er det kanskje feil å bli stående og fotografere. Kanskje burde man bare lagre det i eget hode. Men når man opplever noe så flott – så får man jo lyst å dele det med andre også.

Jeg er utdannet typograf.

Det er jeg stolt av.

Jeg har jobbet i bly og i offset, før det hele ble digitalt.

I vår er det 40 år siden jeg begynte i lære på Bergmanns boktrykkeri i Bergen. Og jeg har mange ganger tenkt tilbake på akkurat det valget. Som ble så rett for meg.

Selv om det først og fremst var flaks. Flaks og en onkel, Olav Kalsaas, som antydet at det kunne være en god idé.

Jeg har alltid ment at layout, visuell kommunikasjon, typografi og samspillet mellom skrift og ord, samspillet mellom ulike typer, ulike fonter og innholdet som ordene beskriver er magisk.

Man kan forsterke budskapet, eller dempe det, med typografi.

Når man i forsikringsøyemd, eksempelvis, snakker om det som står «med den lille skriften», så er det selvfølgelig fordi det ofte er snakk om store tekstmengder. Men det er også helt greit for de som lager dette at få orker å pløye seg gjennom alle unntakene i vilkårene.

Man kan understreke et poeng med å bruke kursiv eller halvfet. Man kan bruke groteske titler, man kan bruke antikva-titler, ny - eller gammelantikva.

Nazistene brukte ofte gotisk skrift, slik man hadde gjort da tidligere. For å antyde noe om tysk storhetstid.

Sveitserne brukte ofte «helvetica», en grotesk skrift, for å si noe om naken effektivitet.

Funksjonelt og usnobbete.

Gammelantikva skift, som den på tittelen til avissiden over her, har mye av preget sitt fra slik munkene skrev bibelen for hånd, med seriffer på bokstavene.

Før Johannes Gutenberg som rundt 1450 snudde opp ned på dette.

Og Martin Luther, som ble født i 1483, reformerte siden kristendommen. Noe som preger verden den dag i dag.

De to snudde opp ned både på kristendommen og verden. Men Luther hadde neppe blitt den store reformatoren, hadde det ikke vært for at Gutenberg, gjennom sin oppfinnelse, gjorde det mulig å masseprodusere bibler.

Tidligere hadde en bibel gjerne tatt tre-fire- munkeårsverk å skrive. Nå gjorde Gutenberg det mulig å lage tre fire i uken.

Riktignok hadde de gjort tilnærmet samme oppfinnelsen i Kina 1000 år tidligere, og de hadde laget løse typer omtrent 500 år tidligere, men det hjalp ikke noen i Europa. Kina er kanskje langt unna nå – men den gangen var det en annen verden.

Jeg har altså stor glede av å prøve å skape noen typografiske «oaser» fortsatt.

Noe som er funksjonelt og estetisk.

Og en gang iblant klarer jeg ikke helt å la det være på denne siden i TA heller.

Når jeg ser vakre ting jeg ønsker å ta bilde av, så ser jeg også, helt automatisk, hvordan jeg kan bruke dette på en avisside. Selv om jeg sikkert tar 1000 bilder for hvert jeg bruker, så tenker jeg gjerne avissider når jeg tar dem.

Det rosa fjellet som jeg stirret mot i bakkene opp mot Vrådal for ikke lenge siden, har jeg gledet meg til å bruke.

Alt trenger ikke være så pretensiøst.

Alt trenger ikke være så meningstungt, så bombastisk.

Noen ganger er i grunn noe sanselig og estetisk, luft på siden og litt typografi nok.

Og det var mitt lille bidrag til deg i dag.