Det opplyser utdanningsforbundet i en pressemelding. Flere skoler i hele landet blir av dette, også i Telemark.

– Aller helst vil medlemmene våre være i klasserommene og ta imot elevene sine etter skoleferien. Men når KS velger å gjøre lærerne i skolen til lønnstapere for sjette år på rad har vi dessverre ikke annet valg, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

At streikeuttaket ikke er større er et klart signal om at forbundet belager seg på en langvarig streik, påpeker Handal.

I dag har Utdanningsforbundet varslet KS om at lærestreiken trappes opp med ytterligere 1300 lærere i 14 kommuner og ti fylkeskommuner fra mandag 22. august. Disse kommer i tillegg til de 45 medlemmene som ble tatt ut i streik i Bergen før sommeren.

– En vanskelig beslutning

Handal understreker at ingen bør være i tvil om at det satt langt inne for forbundet å gå til streik denne høsten, etter streik i fjor og flere år med pandemi og stengte skoler.

– Dette var en svært vanskelig beslutning som vi selvsagt ikke hadde tatt hvis KS hadde hatt rett i sine påstander om at lærerne i skolen kommer godt ut av årets lønnsoppgjør. At lærerne med lengst utdanning og lengst erfaring kommer aller dårligst ut er dessuten stikk i strid med politiske signaler om å satse på lærerkompetanse, fastslår Handal, som legger til:

– Lærerne med mer enn fire års høyere utdanning lønnes dårligere enn andre yrker med like lang utdanning, i både offentlig og privat sektor. Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst lønnsmessig uttelling.

I Telemark er det skoler i Porsgrunn som denne gang blir berørt av streiken. Disse er:

Porsgrunn Videregående Skole

Borge skole (1)

Grønli skole (1)

Heistadskolene avd. barn (1)

Kjølnes ungdomsskole (25)

Lyngvegen barnehage (1)

Tveten skole (1)

Vestsiden skole (2)

Hver femte lærer er ikke lærer

Lærertittelen er ikke beskyttet. Når kommunene ikke får tak i lærere med lærerutdanning, fyller de stillingene med «lærere» uten – noe Opplæringsloven gir mulighet til. Tall fra SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at nesten hver femte lærer i videregående opplæring og grunnskolen mangler lærerutdanning målt i årsverk. 40 000 med lærerutdanning jobber ikke i skolen, og søkertallene til lærerutdanningene synker for tredje år på rad.

– Gang på gang har KS vist at de helt mangler ambisjoner for skolen. Gang på gang uttrykker forhandlingsledelsen i KS seg på en måte som tydelig nedvurderer lærerkompetanse og lærerutdanningen – og ikke anerkjenner kompleksiteten i læreryrket.

– Dette gjør noe med yrkesstoltheten, med læreryrkets status, med lærernes motivasjon og følelse av å bli verdsatt. Og det gjør noe med rekrutteringen til dette viktige yrket. Det er svært alvorlig, påpeker Handal.