Det uttaler Anne Kjendalen, leder av avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Sykehuset Telemark.
Nylig uttalte hun seg om en øking knyttet til spiseproblematikk, i dette tilfellet gjelder det en generell økning av unge med psykiske vansker gjennom fjerde kvartal i fjor og fram til nå. Økningen er på 28 prosent.
Sykehusdirektøren la fram de samme tall i går.
Hjemmeskole og mindre samvær
- Årsaken til økningen kan vi ikke være sikre på, men det ser ut til at den kan være relatert til korona-situasjonen. Hjemmeskole, mindre samvær med venner i klassen og på fritiden, samt i perioder reduserte fritidsaktivitetstilbud for barn og unge, mindre faste rammer enn vanlig, kan se ut til å ha påvirket den psykiske helsen negativt, sier Anne Kjendalen.
Hun håper at noen vil forske på dette, slik at årsaken/årsakene vil bli tydelige.
De som trenger det mest
Finnes det midler til å bøte på dette?
- Vi vurderer fortløpende om vi har tilstrekkelig ressurser til å klare den økte henvisningsmengden. Spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse er bemannet for å kunne ta imot omtrent fem prosent av barn og unge i befolkningen, vi skal jobbe med de som trenger det mest. Det er derfor viktig at kommunene jobber med barn og unge som har lettere psykiske vansker.
På alvor
Kjendalen registrerer at det er den samme økningen i hele regionen.
- Tar helsemyndighetene situasjonen på alvor eller har de et unøyaktig fokus for tiden?
- Det virker som de tar situasjonen på alvor, allikevel er det vanskelig å vite nå hvordan dette blir framover. Vi ønsker at barn og unge skal bli sett, hørt og få den hjelpen de trenger.
De ansatte
- Hva bør sykehuset gjøre?
- Jeg opplever at sykehuset er opptatt av å gi et godt helsetilbud, også til barn og unge med psykiske vansker. Vi vurderer hele tiden hvordan vi kan møte den økte henvisningsmengden på best mulig måte.
Kjendalen gjør opp oppmerksom på at situasjonen er utfordrende også fordi den gir et økt press på de ansatte.