Han er daglig leder i Telemark Technologies som har utviklet prosesser for å produser biogass (metan) fra organisk avfall, avløpsvann, møkk og slam. Arbeidet har vært støttet av Innovasjon Norge og utføres i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, SINTEF og private selskaper.

TA-leserne kjenner han også som en ivrig hardingfelespiller, men i denne sammenhengen er han en ivrig talsmann for biogassanlegget med navnet Telemarksreaktoren.

– Et veldig fint kinderegg

Telemarksreaktoren kan monteres i alle fjøs, og gjør kumøkk om til gass som fører til oppvarming, og gjødsel som kan spres ut igjen på jorda. Dette vil både føre til reduserte utslipp og reduserte kostnader.

Eller som Torgeir Straand sier det:

– Anlegget produserer energi, og det gir en veldig god nitrogengjødsel og du tar ut klimagassen metan. Det er et veldig fint kinderegg.

Nå er teknologien på plass, men et lite problem er taket på støtten fra Innovasjon Norge. Den årlige rammen har vært på 100 millioner, men har nå økt til 150 millioner. Tidligere har potten vært brukt opp tidlig i februar, nå kan den vare litt lenger avhengig av interessen. Denne støtten omfatter også investering av solceller.

– Vi har en bunke kontrakter som venter to og tre år fram i tid. Dette er lønnsomt, men potten er for liten, slår Straand fast. Prisen for et anlegg er på ca. 2,8 millioner, og støtten fra Innovasjon Norge er på 45 prosent av kostnadene, og inntil åtte millioner.

– Det blir som å kjøpe en traktor, men anlegget er raskere nedbetalt enn mange andre investeringer, mener han.

Imponert minister

23. mai var det høytidelig åpning av biogassanlegget, og da med det olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) på Nome videregående skole, avdeling Søve. Denne varme junidagen var det landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) med stort følge som var på plass.

Hun var kjempeimponert etter presentasjonen.

– Jeg har hørt mye om dette biogassanlegget, og endelig fikk jeg sett det, sier hun.

Statsråden var på tur i Telemark og prioriteringen var helt klar.

– Dette var det første som ble landet. Hit måtte vi. Vestfold og Telemarks fylkeskommune og de private aktørene har tatt et ansvar, og dette er et utrolig viktig arbeid, sier hun.

Ikke minst når gjødsel- og strømprisene har gjort et skremmende høyt hopp. Da er timingen for Telemarksreaktoren svært god.

– Her er Telemark i front, slår hun fast. Landbruksministeren vil gjøre det hun kan for at dette skal bli en mulighet for alle bønder som vil satse miljøvennlig.

– Hver gård sin reaktor som det blir sagt her. Det er ingen tvil om dette er framtida, men det er langsiktig arbeid.

Hun er glad for at norske bønder er opptatt av klimaet.

– Vi må snakke om gjødsel som en ressurs, ikke et problem.

Satse på skolen

Fylkesordfører Terje Riis-Johansen (Sp) var også med i delegasjonen.

– Siden vi er på fylkeskommunal grunn tar jeg gjerne ordet. Dette er en skole som vi ønsker å utvikle. Selv om søkningen har vært lavere de siste årene, så er det et politisk ønske om en satsing. Med biogassanlegget er dette en skole som også ligger i front på et viktig område, og som posisjonerer seg der skolen skal være. Grunnmuren er der, og så gjelder det å utvikle dette videre.

Dette er ord som rektor Arne Grave setter pris på å høre.

Samtidig presiserer han også at det var nedgang i søkertallene til landsbrukskolene inkludert Søve noen år, men nå er denne utviklingen snudd.

– I år har Søve 61 søkere med Søve på førstevalg til 60 plasser, og i tillegg er det mange med Søve på andre og tredjevalg – så framtiden ser lys ut. I den sammenhengen er det godt å høre at fylkesordføreren sier det er politisk vilje til å satse på Søve fremover, for vi har behov for noen investeringer fra skoleeier i bygningsmassen vår.

Han var svært glad for statsrådsbesøket.

– Det er kjempestas når du driver en landbruksskole, å få besøk av øverste ansvarlig, sier han.

Fakta Telemarksreaktoren

Telemark Technologies har tre gårdsanlegg for biogassproduksjon under oppbygging på landbruksskolene Holt (Tvedestrad, Agder), Søve (Nome, Telemark), og Kystbondens landbruksskole Kleiva (Vesterålen i Nordland). Holt og Søve er kjørt i gang og Kleiva skal i gang til sommeren. Utover dette har TT kontrakt på å levere sju biogassanlegg pluss tre til landbruksskole. Totalt ti biogassanlegg i ordreserven. Det som stopper å få levere ordreserven er at anleggene er avhengig av støtte fra Innovasjon Norge, etter søknad. Denne potten i er liten og blir brukt opp på starten av året hvert år. Til sammenligning får en investering i å hente ut gassen fra Nordsjøen statsstøtte, uten tak på ordningen. Her er det forskjellsbehandling av landbruksgass og nordsjøgass.

HVA: Telemarksreaktoren er en patentert biogassreaktor som benytter husdyrsmøkk til å lage biogass og biogjødsel. Det er en liten raskt reaktor på 10m3. Utviklet hos Universitet i Sørøst-Norge, SINTEF i samarbeid med bønder og bedrifter, og produseres hos Telemark Technologies. Patentet eies av Yara, USN og Telemark Technologies.

Telemarksreaktoren gir økonomisk vekst og gjør jordbrukssektoren mer bærekraftig. Den forbedrer miljøet med å redusere luktproblemer på gården, samt gi bedre kontroll på den farlige møkkgassen og reduserer transportbehov med lokal behandling på gården.

HVEM: Hvem kan ha en biogassreaktor? Bønder med tilgang til husdyrsmøkk, renseanlegg for kloakk og aktører med større mengder fiskeslam eller fiskeavfall. Telemarksreaktoren bruker husdyrmøkk til å produsere biogass (energi) og biogjødsel i en råtnetank. Tanken er ti kubikkmeter stor og møkka har svært kort oppholdstid i reaktoren. Da er organisk materiale i møkka nedbrutt og biogjødsel føres ut av reaktoren og til sluttlager.

ØKER: Gjennom råtningsprosessen i Telemarksreaktoren brytes organisk nitrogen i møkka ned til ammonium. Ammonium er en nitrogenforbindelse som lettere tas opp i planter. Dette gjør at gjødselkvaliteten øker etter at husdyrsmøkka har gjennomgått råtningsprosessen i reaktoren. Biogjødsel gir bedre jordhelse og større avlinger.