Gå til sidens hovedinnhold

To karer for de store anledninger

Artikkelen er over 2 år gammel

Endelig er fredagen her. For en gave. Om man kan si at «endelig er november her» er jeg mer usikker på.

Det er liksom ikke noe ved november. Fortsatt lenge til jul. Sommerens siste håp, sommerens siste varmende solstråler forsvant med oktober. Det blir mørkere og mørkere, men er ofte ikke snø. Så det blir enda mørkere.

Det er i grunn ikke rart at vi har begynt å feire jul tidligere og tidligere. Vi trenger noe ekstra å feire i november. Men fredagen er her altså, som en usvikelig venn, en tjommy som aldri glemmer å komme innom.

I helgen skal jeg forresten feire noen karer, noen eventyrlige karer, tvillinger, som har hatt «rund» bursdag. Mads og Trond (foto) er bygget for de store anledninger. Og de små. De er beleste, interessante og morsomme. De to tror på ting. Som det gode i mennesket. Og det gode i mat. Og det gode i glasset, i humor, i glede. De tror rett og slett på det gode liv. Og alle de andre gode tingene.

Jeg ser fram til feiringen, som skal foregår i Risør. Og jeg regner det for forholdsvis sikkert at det blir tid til en dukkert også. Ikke bare i romslige vinglass, men også i Aust-Agder-havet.

Det er, siger og skriver, 60 dager igjen av det året som for ikke så lenge siden sto der ubrukt og sjenert og rødmet litt.

Nå er 2019 snart historie. Nå er snart dette århundret ferdig som tenåring. Nå må det ha vokst av seg alle pubertale innfall. Og vi kan ta fatt på voksenlivet. Men enn så lenge har vi 60 dager igjen av dette året. 60 dager som skal brukes godt. Eller som Dinah Washington sang det: What a difference a day made Twenty-four little hours Brought the sun and the flowers Where there used to be rain My yesterday was blue, dear Today I'm a part of you, dear My lonely nights are through, dear Since you said you were mine

Og du har altså 60 dager igjen, bare i år, med dager og netter som, kanskje kan akkompagneres av Dinah Washington. Det er i alle fall min anbefaling.

Forresten, siden det er fredag, så er det ikke urimelig å ta med en liten historie. Og det er selvfølgelig Lille Ole som må til pers.

- Mor, hvor kommer spedbarn fra?

- De kommer selvfølgelig fra storken, gutten min.

- Ja, det vet jeg, men hvem har sex med storken?

Og så må jeg nevne en slik «fem på gaten»-greie som jeg så i en britisk avis nylig, angående Brexit. De spurte en kar om hva han mente, burde Storbritannia virkelig gå ut av EU, eller mente han man burde ha en ny folkeavstemning. Denne karen oppga forresten bare fornavnet sitt og John sa: Jeg kjemper fortsatt for at vi skal fortsette i EU. Ikke bare av politiske årsaker, men svigermoren min bor i Spania – som «solflyktning». Og om vi går ut av EU kommer hun hjem igjen.

Uansett: Husk endelig på, i år er cupfinalen rekordsent. 8. desember. Andre søndagen i advent. Så det var i grunn bra det gikk som det gikk. Og det gjorde det jo.Helgen er her, livet leves i presens, vi tenner et lys og forbanner mørket. Nå er fredagen åpnet.

L’chaim!