Flerer deler av Rjukan blir stadig mer fargerik - igjen.
Det er blitt populært å få fram «riktige Rjukanfarger». Hvitt og grått er en del av byen, men fargerikdommen var typisk for det opprinnelige Rjukan.
Gledelig utvikling
- Verdensarvstatusen i seg selv skaper ikke nye regler på farger, men skal vi ta vare på verdensarven må også fargene være endel av det, mener kommunearkitekt Eli Samuelsen.
Hun registrerer med glede at flere og flere verdsetter de opprinnelige fargene byen var så full av.
- Farger er veldig motepregret, og vi ser nå at mange hus rundt om blir hvite eller varianter av grått, og det stemmer ikke med historien, sier Samuelsen.
Rødbyen
Her på Rjukan er det viktig at byen ikke blir seende ut som en hvit sørlandsby.
- Grått og hvitt fantes også på Rjukan i en stor fargepalett, men ikke i så stor grad. Det var ganske god bevissthet rundt fargesettting her i byen. Et eksempel er Flekkebyen, med en fargepalett bestående av rød, blå, okergult og den karakteristiske grønnfargen.
Vi ser det igjen i andre områder av byen. Der Notodden har «Grønnbyen» der alle husene var grønne, har Rjukan «Rødbyen» ved Trondstadgate og Birkelandsgate.
Verdensarven sier foreløpig ikke noe detaljert om farger.
- Det ligger i beskrivelsene for å unngå et ensforming uttrykk, som det står i beskrivelser, foreller Samuelsen.
Folk spør om farger
- Har folk nå vært i kontakt om fargevalg?
- Ja, det skjer oftere og oftere. De fleste har valgt selv, siden det ikke har vært bestemmelser på det, men stadig flere undersøker nå fargene som har vært på husene og ønsker å bruke det videre framover, sier Samuelsen.
- Endel av husene i gamlebyen har fått tilbake de gamle fargene nå.
Antagelig vil det komme regler etterhvert som man får samlet inn mer info, men så lenge det ikke er gjort undersøkelser, så vil vi ikke lage regler på farger, sier Samuelsen.
- Men vi vil gjerne gi råd, og vi vet mye om fargebruken, og kan være med å foreslå og diskutere. Med tid kan det bli satt opp kriterier med enkelte husfarger og steder.
Nye regler
Det kan hende, men så lenge man ikke gjør fasadeforandring, vil vi ikke komme med pålegg, slik vi ser det nå, sier kommunearkitekten.
Men det er pålegg når det gjelder oppussing av vinduer dører og tak?
- Der kommer det nye regler etterhvert, så hvis det skal gjøre endringer, må det være riktig for huset og dets utseende. Det er vi opptatt av for å bevare arkitekturens opprinnelige uttrykk, sier Samuelsen.
Flekkebyen
Det er flere stede i Flekkebyen det ikke er likt på begge sider av huset når det gjelder vinduer og verandaer. Det er ikke så populært i Verdensarven.
- Er det mulighet for at kommunen og verdensarven kan bidra med tilbarkeføringshjelp?
- Det er mulig! Kommunen og Riksantikvaren setter av penger til tilskudd til private huseeiere som skal pusse opp, og det søker man om. Det skjer ofte etter å ha forhandlet om ulike tilbakesettingsdetaljer. Foreløpig er dette ikke til reine malerarbeider, men for eksempel til forundersøkelser kan man få hjelp og støtte til. Og når det gjelder spesielle bygningsmessige elementer. Kom til oss både for råd og hjelp, og vi hjelper med søknadene. Her er vi klare til å hjelpe, sier Samuelsen, som håper trenden med at Rjukan får tilbake sine opprinnelig fargerike uttrykk fortsetter.