Gå til sidens hovedinnhold

Ti økonomiske feilsteg du bør unngå: Her er ekspertenes beste råd

Privatøkonomi kan være vanskelig, men med ti enkle tips kan du unngå å havne i økonomisk knipe – og bedre økonomien på veien.

– Her er de største pengetabbene jeg har gjort gjennom livet, så forhåpentligvis kan du unngå å gjøre samme feil, skriver Charis Barg på nettstedet Buzzfeed.

Her har hun listet opp en rekke hverdagslige tabber hun har gjort med økonomien sin, som hun nå advarer andre mot å gjøre.

Nettavisen har tatt utgangspunkt i ti av disse, og skal deg gjennom dem med råd fra forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand og Lise Vermelid Kristoffersen, som står bak podkasten «Pengesnakk», og Instagram-kontoen med samme navn – med over 44.000 følgere.

Kristiansen er nemlig en supersparer, og Nettavisen har tidligere skrevet om hvordan hun ble millionær. Hun vet derfor litt av hvert om hvordan man unngår hverdagslige økonomitabber -og hvordan man kan lykkes med å få god økonomi.

– Det aller viktigste rådet er å spare. Ingen summer er for små, så det er nok om du kan spare 20 kroner eller en viss prosent av lønnen din. Småsummer blir til store summer over tid, sier hun, og påpeker:

– De som trenger sparekontoen aller mest, er jo de som sier de ikke har råd til å spare.

En sparekonto med penger på, gir en trygghet – og muligheter, og derfor er det viktig å spare. Men hvordan klarer du å spare når det er så mange fristelser – og det dukker opp «uventede» utgifter?

Her kommer listen med ti økonomiske tabber du trolig kan kjenne deg igjen i- og råd til hvordan du unngår dem.

Møt Lise i podkasten «Stavrum & Eikeland»:


1. Prøver å leve som andre

Kjenner du deg igjen? Blir du også fristet til å kjøpe den nyeste telefonen fordi venninna di har den, eller kjøpe treningsklærne du ser alle influencere på Instagram har?

Det er ikke uvanlig, og som Barg skriver:

– Det er faktisk overraskende dyrt å imponere folk du ikke kjenner eller liker.

Kristoffersen som står bak «Pengesnakk» er selv en påvirker, selv om hun prøver å få folk til å spare – ikke bruke mer penger, og hun kjenner seg veldig igjen i lysten til å ha det som alle andre har.

– Det er vanskelig. Jeg ser selv at jeg blir påvirket når jeg ser noen på TV har det fint hjemme, får jeg lyst til å kjøpe interiør, sier hun.

Også forbrukerøkonom Tvetenstrand sier at det kan være vanskelig å ikke sammenligne seg med andre – og få lyst til å kjøpe det dem har.

– Du kan se at en person bruker mye penger på reiser og en annen på vesker. Til slutt sitter du kanskje igjen med en opplevelse av at andre har mer enn deg selv, men det er viktig å huske på at alle prioriterer pengene ulikt, sier hun.

– Det sier seg selv at det er vanskelig å kjøpe alt. Det er viktig å ikke sammenligne deg med andre, men fokusere på hva du har og hva som er viktig for deg, påpeker hun.

Tvetenstrand advarer spesielt mot å la seg påvirke til å leve som influensere:

– Det er ekstra viktig å være oppmerksom på influensere, fordi de har ofte samarbeid med reiseoperatører eller klesmerker, og betaler derfor ikke for alt selv, sier hun.

Både Kristoffersen og Tvetenstrand har gode råd til hvordan du unngår denne fellen:

– Sett deg ned å tenk på hva du vil prioritere pengene dine på, fordi bevisst prioritering eller fastsatte sparemål gjør at det kan være lettere å unngå å la seg friste av alt alle andre har, sier Kristoffersen.

Tvetenstrand er enig i at det er viktig å minne seg selv på hva som er viktig for deg, og anbefaler en prioriteringsliste som du kan tilpasse pengebruken ut ifra. Men det er lov å unne seg noe i ny og ne – og uten at du nødvendigvis trenger å tømme kontoen:

– Hvis du ser bilder av ting du har lyst på, er det også mulig å kjøpe noe brukt, råder hun.

Les også: Investerer i én type aksjefond – nå er hun millionær

2. Vet ikke hva kredittscore er – eller hvordan den kan forbedres

Aldri hørt om ordet kredittscore? Da er du ikke alene, men det er absolutt lurt å vite noe om. Dette punktet er med – og kan regnes som en tabbe – fordi hvis du ikke er obs på dette, kan det bli vanskelig å få kjøpt bolig.

– Skårer du dårlig kan det gjøre det vanskeligere for deg å få lån i banken, sier Tvetenstrand.

Kredittscoren din sier nemlig noe om risikoen for å låne deg penger, eller med andre ord: hvor ryddig eller rotete du er med økonomien din.

Tvetenstrand sier at du får en best mulig kredittscore om du betale regningene dine i tide, og hvis du har fast og stabil inntekt. Hvis du hele tiden ligger bakpå med lån og purringer, så kan det påvirke kredittscoren.

Betalingsanmerkninger er noe som påvirker kredittscoren din, og disse må du bli kvitt om du skal få tatt opp lån. Stikkordet for å ikke havne i fella – og få dårlig kredittscore – er altså å betale regningene dine i tide.

– Det å sette regningene i system med avtalegiroer og e-faktura som trekkes fra en egen regningskonto, gjør deg trygg på at regningene betales i tide. Ikke minst unngår du alle unødvendige gebyrer og purrerenter, sier Tvetenstrand.

Alt håp er imidlertid ikke nødvendigvis ute om du har vært litt ute å kjøre.

– Selv om du skårer lavt på kredittscore, kan banken ha ønske om å hjelpe deg fordi de kjenner deg, sier hun.

3. Aner ikke hvor mye jeg har brukt på kredittkortet

– Jeg har hatt et MasterCard som ingen har fortalt meg helt hvordan funket, så det har jeg nesten trodd har vært penger som Norge unt meg, uttalte Maria Mena nylig til TV 2. Hun er trolig ikke den eneste som tror kredittgrensen på kredittkortet nærmest er gratis penger.

Det er det selvsagt ikke, og det er heller ikke uvanlig å glemme å betale det du har brukt – eller være uvitende om hva du har utestående på kredittkortet.

– Det er vanligere enn du kanskje tror. Jeg tror også flere betaler kun minimumsbeløpet uten forstå konsekvensene eller hvorfor de gjør det, sier Tvetenstrand.

Betaler du kun minimumsbeløpet tar det nemlig lang tid å nedbetale gjelden, og du betaler også mye mer renter enn du trenger.

Det viktigste du kan gjøre for å unngå å havne i fella hvor du ikke vet hvor mye du har utestående, og ende opp med å betale mer enn nødvendig, er å betale så mye du kan så raskt du kan.

– Helst bør du prøve å unngå å bruke det, og heller prøve å sette av beløp og spare til det du ønsker å kjøpe, råder forbrukerøkonomen.

Kristoffersen er enig i at du helst bør prøve å unngå å bruke kredittkortet – i alle fall om du ikke har penger nok til å nedbetale gjelden med en gang.

– Kredittkort er et rådyrt lån, med mindre du betaler hele regningen når den forfaller. Men det kan også være en ny tabbe, om du ikke har penger på sparekonto, sier hun.

– Hvis du bruker hele eller store deler av neste lønning på å nedbetale kredittkortet, vil du alltid leve i fortiden – på etterskudd, sier hun.

4. Tar opp lån uten en plan om nedbetaling

Aner du ikke hvordan du skal ha råd til å nedbetale et lån eller noe du har kjøpt, kan det være lurt å tenke seg om.

Du har kanskje kjøpt en mobiltelefon eller seng på nedbetaling, fordi butikken fristet med å la deg dele opp prisen for varen? Mange ser på dette som en god mulighet, spesielt om du trenger varen her og nå. Men det er viktig å huske på at du må ha råd til å nedbetale varen også.

– Det vil gi deg strammere økonomi de neste månedene, og det vil påløpe renter etter hvert også, som gjør varen enda dyrere enn den var i utgangspunktet, sier Tvetenstrand.

Det er et poeng også Kristoffersen trekker fram, og gir råd til hvordan du kan tenke hvis du vurderer å kjøpe noe på avbetaling.

– Finn fram kalkulatoren og regn på det. Spør deg selv om du ville kjøpt varen om det hadde stått at varen ble 150 prosent dyrere, noe den fort kan bli når renter påløper, sier hun.

– Det beste er å spare selv, og kjøpe varen når du har råd, råder hun.

Går imidlertid mobilen din i stykker, eller andre ting du er avhengige av i hverdagen, råder Tvetenstrand til å se på alternativer. Det går an å få i varer langt rimeligere enn å kjøpe noe helt nytt på avbetaling i en butikk.

5. Lager ikke budsjett uten at det er perfekt

– Jeg tror mange deler opplevelsen om at det må være så detaljert om man skal sette opp budsjett, sier Tvetenstrand.

– Du trenger ikke gjøre det så komplisert! Det viktigste er å skaffe oversikt over inntekten din og hvilke faste utgifter du har, råder forbrukerøkonomen.

Hun anbefaler at du setter opp én konto til regninger og én konto til matutgifter, for da ser du lett hvor mye du har til overs til andre ting. Hvor mye penger du bruker på mat i måneden, finner du enkelt ut ved å se på «Mitt forbruk» eller «Min økonomi» i nettbanken, som viser hvor mye du bruker på hvilken kategori hver måned.

– Du trenger ikke å sette opp et budsjett, med mindre du ikke aner hvordan du skal få pengene til å strekke til hver måned eller er en pengenerd som vil ha kontroll på alle kronene du bruker, sier Kristoffersen.

Selv følger ikke «Pengesnakk»-influenseren et budsjett, og sier at hun skjønner at folk kan bli litt oppgitt over bare å høre ordet. Derfor er hun enig med Tvetenstrand i at det viktigste er å vite hvor mye du bruker på faste utgifter og mat hver måned.

– Ha en overordnet plan så du vet at du ikke går tom hver måned, og det kan du gjøre ved at du sette opp autotrekk til det du bruker hver måned, sier hun.

6. Drar kortet uten å tenke seg om – og handler på impuls

Hvem lar seg ikke friste av en bolle her og en kaffe der? Eller bestemmer du deg for å kjøpe deg et par sko eller et smykke en dag du synes du fortjener noe ekstra? Da kan pengene fort fly ut av konto raskere enn de burde.

– Jeg har en utfordring jeg gir følgerne mine, og det er å skrive en forbruksliste. Skriv ned absolutt alt du bruker penger på i én måned. Det gir ofte en aha-opplevelse, sier Kristoffersen.

– Vi bruker penger hele tiden. Man tenker at man ikke bruker så mye, fordi det blir noen småkjøp her og noen småkjøp der, påpeker hun.

Ved å få en oversikt over alt du bruker pengene dine på i en bestemt periode, kan gjøre deg mer bevisst på eget forbruk. Da blir det trolig lettere å unngå impulskjøp, mener Kristoffersen.

Tvetenstrands beste tips er derimot å styre unna alle muligheter som kan føre til impulshandling.

– Ikke trykk deg inn på reklame. Ikke gå forbi favorittbutikken din om du vet at du ikke har penger eller ikke trenger noe. Samtidig kan du spørre deg selv om du kommer til å bruke varen mer enn ti ganger, eller vente til dagen etter for å se om du fortsatt har lyst på det samme da, sier hun.

7. Kjøper klær kun fordi de er på salg

– Hver gang du hører deg selv si at du bare skal kikke, så spør deg selv hva du kikker etter. Har du ikke et svar, ikke gå inn i butikken i det hele tatt, sier Kristoffersen.

Det er nemlig veldig mange som handler på salg kun fordi det er billig. Tvetenstrand påpeker at det dyreste du kan kjøpe, er ting som ikke blir brukt.

– Kjøp noe fordi du har bruk for det, ikke fordi det er på salg. Ikke la deg friste av prisen, råder hun.

Om du vurderer å «bare kikke» eller kjøpe noe når det er salg, kan du jo gjøre som Kristoffersen: vurder å ordne deg en kapselgarderobe, og få ordentlig god oversikt over hva du har og hva du eventuelt mangler.

8. Bruker mye penger på å spise ute og take away

– Jeg har aldri holdt oversikt over hvor mye jeg bruker på mat, men det kunne lett være over 300 dollar (nesten 3000 norske kroner, journ.anm.) i måneden. Men saken er den at jeg ikke engang dro til morsomme restauranter – jeg brukte det på fast food eller take away som jeg ikke engang likte, skriver Barg på Buzzfeed.

Kristoffersen kan faktisk kjenne seg igjen i den aha-opplevelsen når man innser hvor mye penger det har gått på take away.

– Jeg tenker på hvor mange middager jeg kunne fått for de pengene om jeg handlet i butikken. Jeg hadde jo ikke trengt å tenke på hvilke tomater som var billigst, sier hun.

– Vi bruker faktisk litt penger på take away, men det er nesten alltid fordi vi ikke har planlagt ukens middager godt nok, innrømmer Kristoffersen.

For planlegging er nøkkelordet her.

– Det vinner hver gang. Det er ikke forbudt å spise ute, men det burde kanskje være en gang du skal ha det hyggelig, sier hun.

Også Tvetenstrand påpeker at det kan være lurt å planlegge og lage flere middager hjemme, og heller kose seg ekstra med å spise ute når man skal være sosial.

– Prøv å bli bevisst på hvor mye du har brukt på take away eller mat ute, om du egentlig har råd og om det er verdt pengene, sier hun.

– Det er lettere å nedprioritere det hvis du har konkrete sparemål, råder forbrukerøkonomen.

9. Har ikke autotrekk, så blir sen med månedlige betalinger

– Du risikerer å glemme å betale regningene om du ikke har autotrekk, og det er kjedelig å få purring, sier Kristoffersen.

Selv har hun både boliglån, strømregning og andre faste utgifter på autotrekk. Det betyr at pengene går ut av kontoen din på en fastsatt dato, og det kan for eksempel være den dagen du får lønn. Du må selvsagt sørge for at du har penger på kontoen den dagen, men her kan du jo ta i bruk forslaget om en regningskonto, slik pengeekspertene trakk fram tidligere i denne saken.

– En tabbe med å ha alt på autotrekk er imidlertid at du ikke nødvendigvis har så god oversikt over alt som går ut. Terskelen for å avslutte abonnement blir derfor litt høyere, sier Kristoffersen.

10. Tror bilen på magisk vis tar vare på seg selv

Enten det er snakk om bilen eller tennene dine, eller teknologisk utstyr du er avhengig av i hverdagen, er det lett å tenke at det går sin gang uten at det koster deg penger.

Men vi alle vet at det kommer utgifter til service av bilen, oljeskifte eller nye dekk, og du vil måtte gå til tannlegen og fikse hull eller fjerne tannstein. Pc-er går i stykker og mobilen trenger ny skjerm. Du kan kalle det «uforutsette utgifter», men det er jo strengt tatt ikke så uforutsett?

Det er bare lett å fortrenge at de utgiftene kommer for en dag. Da bør du ha bufferkonto.

– Du må ha bufferkonto tilpasset det du eier og behovene du vet du har. Desto mer du eier, desto mer kan gå i stykker, og bufferkonto gir en trygghet, sier Tvetenstrand.

Kristoffersen støtter rådet om bufferkonto, men sier at det kan være lurt å ha flere enn én – om du lett lar deg friste til å bruke penger når du ser en stor sum på kontoen.

– Du kan ha bufferkontoer til ulike ting, for eksempel én bilkonto, én konto for gaver, og lignende. Fyll på kontoene med en fast sum som du har på autotrekk hver måned når du får lønn, råder hun.

– Du vet jo at det plutselig kommer en dyr regning, selv om du ikke vet akkurat nå, påpeker hun.