- Jeg elsker krona til Henrik Ibsen!

    Artikkelen er over 5 år gammel

    SKIEN: Emil fra Skotfoss barnehage la ikke skjul på sin begeistring for Henrik Ibsens nye krone: – Den er fin og kul og kjempefin!

    DEL

    Han hadde fått seg krone selv også. Femåringene fra Skotfoss barnehage var blant de 350 barna som var med og feiret Henrik Ibsens bursdag i Ibsenparken i går. På spørsmål om hvilken krone som er finest, hans egen, laget i barnehagen, eller Henrik Ibsens, laget av kunstneren Fanny Sophie Gjestland og smeden Odin Brubakken, må han tenke seg nøye om. Emil tar av krona han har på hodet og studerer den nøye. Blikket veksler mellom den gedigne gullkrona på Henrik Ibsens hode og hans egen pappkrone. Etter noen minutter konkluderer han:

    – Den, sier han bestemt, og peker på gullkrobehatten med bokstaver hoppende ut fra alle kanter. Emma, Linus, Leon, Tora, Victoria og Emil var alle enige om at Ibsen hadde fått seg en flott krone.

    – Er den fin?

    – Jaaaaa, svarer de unisont. Da den splitter nye krona ble avduket, utbrøt barna i kor:

    – Oiii!

    – Den var svær, ropte en liten gutt imponert.

    Tjukk i hodet

    Ordfører Hedda Foss Five og kunstneren Fanny Sophie Gjestland ble heiste opp for krone dikterkongen. Med seg i heisen hadde de brannmann. Det skulle vise seg å være lurt, da de kom til toppen.

    – Henrik Ibsen er litt tjukk i hodet sitt, sier Hedda Foss Five, men brannmannen får tredd krona på mannen som ble 187 år i går. Fanny Sophie Gjestland forteller at hun tok utgangspunkt i Ibsens flosshatt da hun skulle tegne krona.

    – I tillegg ville jeg ha med noe barn kjenner igjen, sier hun. Dermed ble det fargete bokstaver i hattekrona.

    Grunnen til at Ibsen har fått så ny og fin krone, er at den forrige, var i tovet ull, er borte vekk.

    – Det er nok noen som er veldig glade i Henrik Ibsen som har tatt den med seg hjem, sa ordføreren, og la til:

    – Men det er nok best den står på hodet til Henrik Ibsen, her i byen.

    – Jaaaa, svarte barna. Like før hadde de fått se «Byggmester Solness», omarbeidet og framført av søsknene Kjersti Posti Høgli og Anders Høgli, i Ibsenhuset.

    Forestilling

    Barna får se hvordan Hilde utfordrer byggmesteren, som først blir forvekslet med Byggmester Bob, til å klatre. Byggmester Solness har høydeskrekk, og tør ikke å klatre til toppen på bygget. Og tenk om han faller ned, og tenk om alle ler av ham! Den sjansen vil ikke byggmesteren ta. Han vil heller ikke risikere at noen blir sett på som enda flinkere enn ham selv. For Byggmester Solness er flinkest. Basta bom! Søsknene Høgli lar det hele begynne som i eventyrene: «Det var en gang ...», sier de. Byggmester Solness elsker å bygge hus, men har altså høydeskrekk. Han er også redd for å bli forbigått.

    – Er det noen som er flinke her?, spør Kjersti Posti Høgli, og mange barn rekker ubeskjedent opp hånden.

    – Men jeg er flinkest av alle!, skryter Byggmester Solness.

    – Det er du ikke!, kommer det fra en jente i mengden. Det er Hilde, i Kjersti Posti Høglis skikkelse, som utfordrer den pysete byggmesteren til å klatre. Ikke alle barna er enige i hennes valg.

    – Du må ikke katre, du kan falle!, advarer en gutt på bakerste rad. Men Byggmester Solness har bestemt seg. Han vil til topps, og klatrer opp til taket på sitt eget hus. Mens folkemengde følger med fra bakkeplan, klatrer Byggmester Solness, og opp kommer han.

    – Han klarte det, min Byggmester Solness, sier Hilde. Hun er prinsessen.

    – Da må vel han være trollet?, spør hun.

    – Nei, han er prinsen, roper en gutt som vet bedre. Men Byggmester Solness ble ikke lenge på toppen av taket. Guttungen på siste rad fikk rett. Og snipp, snapp snute, så var eventyret ute.

    Artikkeltags