- TA var et kjapt styrevedtak fra å bli nedlagt

Av

TA var bare et styrevedtak under nedleggelse. I 1992 var TA på randen av konkurs. Avisen var teknisk konkurs, i en årrekke. Kun garantier fra eierne hindret at avisen ble historie.

DEL

I 1994 var avstanden i opplag mellom de to konkurrerende avisene i Telemark rundt 14000. Mens Varden hadde om lag 34 000 i opplag, var TAs tall drøyt 20 000.

I 1992 ble også Varden tilbudt å kjøpe hele TA for en krone. Varden takket nei. Det ble visst for dyrt.
Akkurat disse tankene kom over meg da jeg i går fikk nye tall på utviklingen av avislesing i Norge. Nå er det bortimot dobbelt så mange som leser nyheter på nett som på papir.

Egentlig er det flere som leser nyheter nå enn før. Og tallene for avisene er gode, langt bedre enn i mange andre land. Og bedre enn det man kanskje skulle tro. Men tallene som ble presentert denne uken, fra «Norsk mediebarometer» laget av Statistisk sentralbyrå, viser noe interessant. Det er bare 27 prosent i Norge nå som leser papiraviser. Altså bare så vidt mer enn «en av fire». Likevel viser altså tallene at det ikke er et minkende antall som leser aviser på nett eller på papir. Det sørger nettutgavene for.

1994, du husker OL-året på Lillehammer, var toppåret. Da var det 85 prosent her i landet som leste nyhetene sine på papiravis. I fjor var tallet 30 prosent og nå har det falt til 27 av 100, som blar og kjenner den deilige duften av nytrykte nyheter. Som altså blir mer og mer uvanlig.

Men blant disse flotte folkene så er det ikke få som har fortalt meg at «ingenting slår en kopp kaffe og TA om morgenen». Og da tror jeg nok det er cellulose i stivnet form, ikke mobiltelefon, de snakker om.

Og bransjen blir reddet av nettsidene nå. For der har tallene gått opp fra 51 til 55 prosent.

I disse tallene er det naturligvis også en del som leser nyheter begge steder. Som koser seg med papir om morgenen. men finner fram iPad, pc, eller noe annet utpå dagen. Og kanskje sovner inn, etter et siste nyhetssveiv på mobilen.

For min del kan jeg si at det ikke er det aller viktigste hvordan leserne ønsker å få servert nyhetene, men at de ønsker å få dem. Spesielt når ønsket kan knyttes sammen med TA. Så ærlig må jeg være.

Derfor er det jo også et eventyr å lese om hvordan opplagstallene har utviklet seg alle årene fra «toppåret» 1994. Ikke for bransjen generelt kanskje, men for TA.

Jeg innledet litt med hvor krevende tider det var da TA lå på sotteseng på begynnelsen av nittitallet. Et kjapt styrevedtak unna å bli nedlagt. Krevende har det i grunn vært hele tiden. Men også utrolig givende. Fordi folk i Telemark har gitt klar beskjed om at de ønsker TA.

I mars nå i år kom det nye tall. Om det ble borte i alt koronastyret er jeg ikke lei meg for å gjenta. Da kunne tallene fortelle oss at TA har 22029 betalende abonnenter. Varden har 18857. Og jeg skriver ikke dette for å rakke ned på Varden. Det er en meget god lokalavis med fine kolleger. De liker riktignok å skape et inntrykk av at de ikke er lillebror - og bruker litt sporadiske tall for å mane fram det, men dette er de siste tallene.
TA har aldri - på 98 år - vært lengre foran Varden enn akkurat nå. 3172 flere betalende kunder enn vår ærede konkurrent.
Men grunnen til at jeg skriver om dette, er å fortelle litt om hvilket eventyr disse årene har vært for TA. Og om det blir slik vi håper og jobber hardt for, så vil eventyret fortsette. I alle fall så lenge folk i Telemark ønsker løpende nyheter om alt som skjer i fylket vårt.
Et fylke som i tillegg er blitt enda større.
Så da jeg fikk et brev, forleden, fra Larvik, der noen synes det var så flott å holde både Østlands-Posten (nå ledet av min gode venn Eirik Haugen) og TA, så må jeg innrømme, jeg ble både litt stolt og offensiv.
Kanskje vi snart burde omdøpe avisen fra Telemarksavisa til Stor-Telemarksavisa?

Artikkeltags