Kvinnen i 30-åra møtte nylig i Telemark tingretts lokaler på Notodden, hvor hun sto tiltalt for bedrageri mot Nav. Ifølge tiltalebeslutninga hadde hun i perioden 15. mars 2019 til 31. januar 2020 opplyst i meldekort til Nav å ha arbeidet 200 timer, til tross for at det reelle timetallet var 1147,5 timer. Dette førte til at hun fikk 99 393 kroner for mye i arbeidsavklaringspenger.

I rettssaken nektet kvinnen for at hun hadde gjort dette bevisst, men hun erkjente straffskyld for uaktsomt grovt bedrageri. Hun forklarte at hun ikke hadde forstått hvordan man skulle fylle ut meldekortene, at hun har alvorlige lese- og skrivevansker og at hun flere ganger hadde vært i kontakt med Nav på telefon i forbindelse med utfylling av meldekortene.

– Ikke troverdig

Videre fortalte hun at den ene arbeidsplassen hennes utbetalte lønn lenge etter oppdraget, og at hun trodde at det var arbeidstimer som var betalt som skulle føres inn i meldekortene.

Dommerfullmektig Kamilla Gade og meddommerne Øystein Anundskås og Ellen Åsgard mener at kvinnen har vært klar over reglene for utfylling av meldekort.

– Etter rettens syn er tiltaltes forklaring om de feilførte timene ikke troverdig og kan ikke legges til grunn. Dette skyldes særlig det store antallet feilførte timer i saken (over 800 timer). Tiltalte var kjent med at hun fikk utbetalt mer penger (AAP) fra NAV når hun førte færre timer i meldekortene. Dermed forsto tiltalte at hun ved å melde inn vesentlig for få arbeidstimer ville få utbetalt mer penger enn hun hadde krav på fra NAV i perioden. Hun valgte likevel å fylle ut for få timer i meldekortene til NAV, heter det i den enstemmige dommen.

Kvinnen som er funnet skyldig i bedrageri mot Nav er dømt til 30 timers samfunnsstraff med ei gjennomføringstid på 120 dager. Hvis ikke samfunnsstraffen gjennomføres som avtalt, venter 21 dager i fengsel.

Må bekreftes

Retten viser til at det på Navs nettside ligger en veiledning for utfylling av meldekort, hvor det blant annet står: «Inntektsgivende arbeid skal føres i den perioden arbeidet har blitt utført, selv om inntekten først kommer senere.»

I tillegg viser retten til at man må bekrefte at man har forstått reglene, før man sender inn meldekortet.

– Når meldekortene leveres elektronisk må innsender trykke bekreft og send. Over «bekreft»-knappen står det: «Jeg bekrefter at jeg har lest og forstått veiledningstekstene. Jeg er kjent med at jeg må betale tilbake det jeg har fått feilaktig utbetalt. Jeg er også klar over at jeg kan bli anmeldt til politiet.», siteres det i dommen.

Aktor i saken var politiadvokat Kjell Ove Ljosåk, mens kvinnen ble forsvart av advokat Borgar Veiding.