– Jeg tror frivilligsentralen er en viktig plass for veldig mange i bygda, forteller Renate Hassel når TA møter henne mandags formiddag.

Hun er daglig leder ved Nissedal Frivilligsentral og har jobbet her siden oppstart i 2016.

Sentralen holder til under Sparbutikken i sentrum, og denne mandagen er det omkring femten personer inne på møterommet bak bruktbutikken. Kaffe, sveler og krem blir satt fram på bordet, og den lystige praten i bakgrunnen vedvarer gjennom hele besøket.

– Jeg fikk jobben da den ble lyst ut og er supertakknemlig for det. Jeg koser meg veldig her, og jeg gleder meg hver dag til å komme på jobb. Det er en helt fantastisk plass, sier Hassel.

Strekker seg langt

Hun formidler videre at det ikke er alle eldre som har mulighet til å komme seg til sentralen på egen hånd. Det faktumet ser imidlertid ikke ut til å stoppe frivilligheten i Nissedal.

– En av de største utfordringene i vår kommune er de store avstandene, men heldigvis har vi veldig mange frivillige her som er helt rå. Vi prøver så godt vi kan å kjøre og hente dem som trenger det, sier hun.

En av mandagens gjester er Gunnulf Heimdal, og han mener at frivilligsentralen er et helt topp sted å være.

– Denne plassen betyr veldig mye for meg, for jeg bor aleine og har vært aleine i ti-tolv år. Jeg har alltid vært sosial, så da er det fint for meg å komme hit. De frivillige her er utrolig gode å ha. Det er kanskje mer dugnadsånd på landsbygda enn i byen, forteller han.


Hilda Nes er en av de frivillige som jobber her, og hun er på plass fast en gang i uka.

– Dette er et trivelig sted å være. Det kommer mye folk innom, så det er veldig sosialt. Her kan vi sitte å spise sammen, både varmmat, kaffe og kaker, og det er veldig bra. Det er også fint å kunne hjelpe andre. Hadde vi ikke hatt dugnad, så hadde vi vært veldig fattige, forteller hun.

Den siste gjesten som TA prater med heter Åsa Løvrak.

– Det er kjempekoselig å være her, man finner ikke maken til dette. Jeg er veldig glad for at jeg fikk tilbud om å komme hit. Det er kjempefint at de frivillige kan komme å hente meg, for jeg hadde ikke klart å komme meg hit selv, sier hun.

– Hvis du ikke hadde vært her, hva hadde du gjort da?

– Da hadde jeg sittet aleine i leiligheten min, og det er jo litt trasig. Ting er litt lettere nå som jeg er vaksinert også.


Mandager er avsatt til håndverkstreff. Hassel forteller at det stort sett er damer som kommer denne dagen, mens det på tirsdager er duket for kaffekameratene - og da dukker som regel mannfolka opp.

Sentralen er også åpen på onsdager, hvor man stort sett møtes for å skravle og ha det hyggelig. Torsdager serveres det middag, og fra april til september arrangeres det også gåturer denne dagen. På fredager står sying på agendaen.

– Vi er heldige som har sentralen åpen hele sommeren fordi de frivillige brenner sånn for det, sier Hassel.

En møteplass

Til vanlig jobber det cirka tolv frivillige fast på sentralen, men det er ikke bare voksne å se bak disken på bruktbutikken denne dagen.


– Vi har hatt tre ungdommer i sommerjobb i år. Vi får en liten støtte fra kommunen, også betaler vi resten av lønna deres selv. Vi synes det er koselig at de får en trygg og fin start på jobbtilværelsen, forteller Hassel, og fortsetter:

– Her kommer alle mennesker sammen. Nye bekjentskap og vennskap blir til, det ser vi her hele tida. Skravla går i ett hver dag, og folk koser seg veldig. Jeg er superimponert over hvor masse de frivillige legger ned, og hvor langt de strekker seg.

Ifølge Hassel er det rundt 50 ukentlige deltakere på de forskjellige aktivitetene. Hun ser stadig etter nye måter å ivareta lokalbefolkningen på.

– Uansett hva jeg har lyst til å gjøre, er det veldig sjelden jeg får nei. Det tror jeg er fordi folk vet at vi ønsker det beste for alle i bygda. Vi har et veldig godt samarbeid med kommunen, og det er gull verdt. Det er viktig for å få dette til, sier hun avslutningsvis.