Gå til sidens hovedinnhold

Steinmannrefleksjoner

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Kragerø Blad Vestmar)

«Det er min sjel en frydfull trang å øya herfra skue» som Wergeland (nesten) skrev. Tross blandingen av hus med ulik form, farge, vinkling og type (men ikke stor størrelse!) er det et sjarmerende visuelt lappeteppe av trivelige husfasonger. De virker slengt utover etter terningkastprinsippet, men mirakuløst nok gir interaksjonen likevel et harmonisk, mennesketilpasset totalinntrykk.

Jeg har innbilt meg at dette syn bidro til at Munch kalte Kragerø «Perlen blant kystbyene». Jeg er sikker på at han aldri ville sagt dette om han hadde sett sitt bosted Skrubben i dag. Likevel må jeg tilføye at ved brofestet «på beste strandkant» ligger en moderne arkitektonisk gjøkunge og ruver i prangende parvenystil. Det er verre eksempler på andre siden av sundet, men gir dystre anelser om fremtidig boligutvikling på Øya.

Jeg har forsøkt å utrede modernistiske boligers evolusjon (uten å ville utrope meg til bomaskinenes Darwin!). Stamfaren er Le Corbusier som i 1914 tegnet sin idealbomaskin for fremtidige mennesker. Han kalte prosjektet Dom-ino fordi det var et hus (dom på latinsk) og fordi hans ideal som skulle forene det praktiske med det vakre var hus lik dominobrikker. Han har siden vært guru og avgud for arkitekter og er også en yndling for byggherrer med kapitalmaksimering som mål. Selv er jeg fristet til å si at en ulykke kommer sjelden alene - og i 1914 skjedde det jo også andre ting.

De olympiske leker har som kjent til motto: hurtigere - høyere - sterkere. Vel og bra som arkitektonisk pekepinn for New York, en by jeg har stor sans for, den har SITT særpreg. For Kragerø burde det heller hete som motto - slik Byvennene skrev i KV 20/4: mindre - lavere - ulikere.

«I have a dream» lik Martin Luther King: tenk om Kragerøs arkitekter (ikke bare kragerøarkitektene - Niels Torp i salig erindring) kunne komme sammen når SAKTE FART åpner og vedta at dette skal være den fremtidige ledestjerne.

Et kvantesprang: det er i år ca. 100 år siden Einstein avviste kvanteteorien med de berømte ord «Gud kaster ikke terning». Lik Corbusier-arkitekter mente han Gud ikke tillater spontanitet, bomessig spiritualitet og lekelyst som terningkastene på Øya har frembragt gjennom århundrer.

I dag mener nesten alle teoretiske fysikere at terningkastterorien er riktig. Hadde ikke kvantemekanikken stemt hadde jeg ikke kunnet sende dette innlegget elektronisk. Tenk om også modernistiske arkitekter kunne komme diltende etter. Kanskje burde også Einstein tatt en titt på Øya fra Steinmann før han uttalte seg så bastant?

PS. Jeg føler meg også begunstiget over at Fru Fortunas lykkekast gjør at jeg bebor denne øyflekk på jord. Det kaller jeg terningkast 6.

Kai Dyrkorn

Kommentarer til denne saken