Gå til sidens hovedinnhold

Starter fuglekasseprosjekt: – Husly for fuglene har blitt en mangelvare

SKIEN: Norsk Ornitologisk Forening – lokallag Grenland ivaretar fuglelivet med kartlegging og ringmerking. Nå er de i gang med et fuglekasseprosjekt.

Norsk Ornitologisk Forenings lokallagstyre i Grenland har startet et fuglekasseprosjekt. Adrian Djuve Limi og leder Asbjørn Solvang er initiativtakere.

– Husly for fuglene har blitt en mangelvare ute i naturen. Mange fugler er avhengig av å hekke i hulrom, helst i hulrom i trær og fortrinnsvis gamle hakkespetthull, sier Limi.

Trengs sårt

En av årsakene til at fuglene sårt trenger slike plasser nå, er at det hogges ned mer og mer skog.

– Hakkespetten er avhengig av døde trær for å hakke reir i. Når trærne hogges, blir det ikke mange døde trær igjen, og dermed heller ikke hulrom å hekke i. Derfor starter vi dette prosjektet, forklarer Limi.

– Og det er jo bare 2,4 prosent gammel skog igjen i hele Norge. Det vil si skog som har stått uten hogst i mer enn 160 år, legger styremedlem Kristian Størkersen til.

Fuglekasseprosjektet handler også om rekruttering. De merker at fuglekasser er noe som fenger, og spesielt de små synes dette er litt artig.

Tanken er at man kan kjøpe seg en kasse fra lokallaget som man får et nummer på. Når hekkesesongen er over, melder man alt fra hvilken art som har tilbrakt tid der til hvor mange unger det har vært. Deretter fører lokallaget dette inn i en statistikk.

– Åpningen i fuglekassa avgjør hvilken type fugl som kommer inn, sier Størkersen.

Fra Gjerpenshavna til Moskva

Selv har de allerede kommet godt i gang. De har hengt opp sytten kasser hvorpå femten av de er stærkasser.

– Og har vi fått merket en del stærunger, så det er vi fornøyd med. Til høsten satser vi på å henge ut litt andre type kasser som uglekasser og kasser til ender, sier Limi.

NOF - Grenland lokallag har sitt tilhold rundt Børsesjø i tilknytning det nye fugleamfiet. De jobber for å ivareta artsmangfoldet,- spesielt fuglelivet med kartlegging og ringmerking. Ringmerking gjør det mulig å se sesongvariasjoner fra år til år.

I år har de observert mye kjernebitere, men langt mindre stillits og sisik. Størkersen forklarer at reduksjon i observasjoner ikke nødvendigvis skyldes reduksjon i antall.

– Et eksempel er den ene sisiken vi merket i mars i fjor som ble kontrollert nesten 900 km øst for Moskva i mars i år, så de beveger seg over store områder. Det kan ta tid før de bestemmer seg for å dra tilbake til Gjerpendsdalen, sier Størkersen.

– Katter tar liv av 7 millioner fugler i året

En annen sak som er viktig for NOF er å informere om viktigheten av å la fugleunger som er ute av redet være i fred, da foreldrene gjerne er i nærheten.

– Ved å mate fugleunger kan de bli mer tillitsfulle og ofre for rovfugler og rovdyr, sier Størkersen.

Og rovdyret han tenker på:

– NOF har beregnet at katter tar liv av 7 millioner fugler i året. Og på toppen av det hele liker de å leke med de. Nei, katt er ikke bare kosepus, sier Størkersen.

Ringmerking tar store deler av tiden for lokallaget. Ved hjelp av et nett av nylontråd som gir tre eller fire lommer, vil fuglene, når det er vindstille og de ikke ser nettet, fly og lande mykt i en av lommene. Men også her er katter faremomentet, så de må stadig følge med.

Etterligner slanger

Ringmerkingen gir nyttig og spennende informasjon.

– Jeg ringmerket en sivsanger en gang. Fem dager senere lå den i et nett i Belgia. Og en sildemåke vi ringmerket, ble funnet igjen i Mongolia, så de beveger seg over store områder, sier Størkersen og ler.

Videre forteller Størkersen og Limi om en merking av den spesielle fuglen vendehals som kan vri og vende på halsen sin.

– Det er en slags forsvarsmekanisme. Den prøver å etterligne en slange for å se faretruende ut, sier Limi.

Bestanden av småfugl har gått drastisk ned de siste 30-40 årene.

– Men så er det enkelte arter som går litt opp, som kjernebiter og stillits – de har økt i antall, sier Størkersen avslutningsvis.