- Thor får en varig plass i manges hjerter

FRA 70-ÅRSDAGEN: Bildet er tatt for fem år siden da Thor Skarnes rundet sytti. Lørdag døde den lokale bokselegenden, idrettslederen og treneren nær 75 år gammel.

FRA 70-ÅRSDAGEN: Bildet er tatt for fem år siden da Thor Skarnes rundet sytti. Lørdag døde den lokale bokselegenden, idrettslederen og treneren nær 75 år gammel. Foto:

Artikkelen er over 10 år gammel

Thor Skarnes er død etter et lengre sykeleie. Han sovnet stille inn sist lørdag nær 75 år gammel.

DEL

Mange kjente Thor Skarnes som en engasjert mann med meninger og en sterk sosial samvittighet. Hans stemme og ansikt har manglet de siste årene, og vi har savnet ham.

Nå er han borte, men personer som ham setter spor og vil ikke bli glemt.

Leder i Pors boksegruppe, Vidar Numme, sier dette om sin tidligere trener og venn:

- Thor får en varig plass i manges hjerter. Han likte godt å få fram noen topper og var en bestemt herremann, men glemte aldri de som ikke ville nå langt og bare fikk et par kamper. Han har gitt mange en trygg oppvekst og troen på seg selv, sier Numme.

RIKT DEKORERT

Thor Skarnes har også satt sine spor langt utenfor Pors boksegruppe, selv om det først og fremst var for gutta i klubben hjertet banket.

Han innehar bokseforbundets fortjenestmedalje og var æresmedlem både i NBF og i Pors boksegruppe. Under Thors ledelse kan klubben vise opp om lag 65 norgesmestere, to gull og tre sølv i nordisk, en EM-deltaker, OL-deltaker (Jørn Espolin Johnson). I tillegg var Per Carlenius kvalifisert for OL i Moskva i 1980, men Norge boikottet lekene.

Pors ble årets bokseklubb i 1990/91 da Thor selvsagt var trener.

- Han har hjulpet mange sjeler fordi han hadde et stort hjerte for de som hadde problemer. Jeg minnes pølsefestene som avsluttet sesongen, da Bjørghild styrte grillen og Thor gikk rundt og snakket boksing. Alle var der, de samlet oss hjemme hos seg. Både Thor og kona var veldig inkluderende, sier Vidar Numme.

STØRRE ENN ROCKY

Da Thor Skarnes fylte sytti i april 2003, skrev jeg at mens Rocky er filmens største boksehelt, er Thor Skarnes en ekte helt fra et ekte miljø og sånn sett større enn Rocky.

Når du i mer enn 40 år utfører sosialarbeid som idrettsleder og trener samtidig som du får fram utøvere til OL, er du laget av noe helt spesielt. Thor Skarnes var snill som et lam og engasjert som en overbevist troende. I hans boksefilosofi handlet det lite om å slå motstanderen sønder og sammen, men mest om å holde guarden, danse en form for ballett i ringen, smyge unna og sette inn støtene på nøyaktig riktig tidspunkt. Sånn skapte han mestere. Men sånn skapte han også mennesker og gjorde dem klar for en tøff voksenverden.

MANGE TRIUMFER

Da han ble spurt i 2003 om sine største triumfer som trener, sa han følgende:

«Jeg var med lenge, og det er mange jeg kunne nevne. Petter Røh Petersen og Per Carlenius ble begge nordiske mestere. Jørn, selvfølgelig, Jørn Johnson. Stig Amundsen og Jarle Eie. Min egen sønn, Tom Gisle. Det er mange, veldig mange.

Vi sakser enda en bit fra 70-års intervjuet. Og nå om hans egen karriere i ringen:

«Jeg slo et par av de beste i Turnhallen i Skien - Tore Magnussen i 1958 og Odd Kjennsli et par år tidligere.

- Men norsk mester ble du aldri?

- Nei, jeg stilte aldri opp i NM.

- Hvorfor ikke?

- Vet ikke, men jeg var nok litt redd, sier mannen som takket være innsatsen utenfor ringen har reist over store deler av Europa som lagleder, trener, dommer og observatør.

DET HARDESTE SLAGET

Høsten 2000 ble Skarnes rammet av et lite «drypp». Etter det skrantet helsa, og i det siste har han vært alvorlig syk.

Da Skarnes Cup ble avviklet i forrige måned, lå Thor på sykehus. Han var stolt av turneirngen som bar hans navn, men kunne ikke være tilstede under årets utgave.

«Det er ikke som før, vet du. Da kunne jeg sykle rundt Skien og løpe karuselløpene som Nyttårsløpet og sånne ting, sa han for fem år siden.

Men det hardeste slaget rammet Thor Skarnes og kona Bjørghild da sønnen Tom Gisle døde brått for 16 år siden. Thor brukte ordet grusomt og ble på mange måter aldri den samme etterpå, selv om de begge etter hvert forsto at livet måtte gå videre.

«Utenom det har jeg hatt det bra. Som vaktmester på Grønnli skole i over 20 år hadde jeg en veldig grei sjef som ga meg anledning til å drive med boksingen, som tok en god del tid.»

EN FAR FOR OSS ALLE

Kenneth Øvald, tidligere elev av Thor, skrev i en skoleoppgave en gang følgende:

«Det som er så spesielt i Pors boksegruppe, er miljøet. Guttene på treninga er som brødre, og trener Thor er som en far for oss. Med Thor kan vi prate om alt. Han støtter guttene på treninga til det ytterste. Enten det er boksing eller ting utenom. Det er et bånd som knytter oss sammen.»

Slike idrettsledere, fins de fremdeles mon tro?

Jeg håper det!

Artikkeltags