Før den siste etappen fra Karasjok og inn til mål i Alta, hadde favoritten Harald Tunheim et forsprang på elleve minutter før Tore Bergby. Etter en time kjørte Bergby forbi Tunheim, som lattermildt ropte ”Hvorfor har du det så travelt? Butikkene åpner ikke før ni!”. Bergby smilte, men svarte ikke. Han kjørte først over målstreken ti minutter på ni, tjue minutter før Tunheim.

Kjell Brennodden kjørte også forbi Tunheim, og ga favoritten en tredjeplass.

- Det er helt rått å vinne, man blir rørt av at kompisene står og griner, sier Bergby lavt etter den tunge 100 mila i Finnmarksløpet.

Mannen som bor og lever sammen med hundene sine på Luksefjell, vinket beskjedent til publikum da han ankom Alta med syv hunder.

- Nå skal jeg spise kake og drikke kaffe, sier Bergby lavmælt med et lurt smil.

MANN AV FÅ ORD

Samboeren til Bergby, Hilde Askildt, er selv hundekjører. Hun vet hvor mye jobbing som ligger bak Finnmarksløpet og hvor tungt løpet er både mentalt og fysisk.

- Han er en mann av få ord, men et virkelig følelsesmenneske. Det betyr utrolig mye å være med i Finnmarksløpet, det er det største man kan gjøre som hundekjører. Å vinne er bare en kjempebonus, sier Askildt, som gråt da samboeren kom i mål.

Selv om Bergby ga få ord om seieren, ble han straks pratsom da samtalen dreide seg om lederhunden ”Buck”.

- Han har det meste som lederhund og jobber utrolig godt. Han finner det beste sporet, og har autoritet hos de andre hundene. Det er en utrolig hund, uten ham hadde spannet stått stille, sier Bergby.

Ut fra sjekkpunkt i Karasjok er det ikke uvanlig å ha litt ”startvansker” med hundene. Etter kommando fra Bergby hadde Buck ett rykk og en iver som overrasket både publikum og konkurrenter. Det ble hvisket blant de fremmøtte i Karasjok at Bergby er en av få hundekjørere som aldri hever stemmen til hundene.

FULL KLAFF

Bergby strøk hunden varsomt og var synlig stolt da Buck fikk vinnerkransen over hodet. Med Hilde Askildt ved sin side, var smilet ikke langt unna hos Bergby.

- Man vet aldri hvordan et løp går. Alt må klaffe for å gå til topps, både for hundene og meg. I år klaffet alt, smiler Bergby og kikker på Buck. Bergby fikk fjerdeplass i løpet i fjor, og tredjeplass i forfjor.

Samboeren forteller at det må mye planlegging og arbeid til for å delta i Finnmarksløpet, og det var ikke før etter at de to ble samboere for noen år siden at Europas hardeste hundeløp ble en realitet for Bergby.

- Jeg sa ”kom igjen!”, vi kjører Finnmarksløpet, ler Askildt.

OVERVELDENDE

På tirsdag skal Bergby tilbake til Skien og Luksefjell. Askildt forteller at psyken forandres etter et slikt tungt løp.

- Man får en slags tomhetsfølelse. Alt går liksom litt ned etterpå. Alt man har tenkt på, fokusert og jobbet for er over. Kroppen har gitt alt den har å gi, og man får en mental utladning når man kommer til mål. Derfor kan det lett bli litt tomt etterpå, sier Askildt, og kikker bort på Tore Bergby som blir intervjuet av det store pressekorpset som har møtt opp.

- Han er vant med å være alene, å være på Luksefjell med hundene og med få folk rundt seg. Dette er nok overveldende for ham. Han har aldri vært en mann med albuer som setter seg selv i fokus, sier Askildt og smiler bort til samboeren som veksler mellom å være sliten og lykkelig.

AVLEDNING

Hans Petter Dalby, Finnmarksløp-veteran og konferansier ved målstreken, snakker med Bergby over høytalerne om ”avledningsmanøveren” han hadde ved sjekkpunktet i Skippagurra. Det var da Bergby kjørte feil, og tapte to timer. Tore bare smiler, han forteller ikke hva som skjedde. Det gjorde han derimot tidligere i løpet.

- Det var skumring og lett å miste sporet. Jeg skulle fyre meg opp en røyk, og sto å strevde en stund med å få fyr. Det er nok da hundene har valgt et annet spor, lo Bergby hjertelig, og fortalte at det var nok et tegn på at han burde slutte å røyke.

- Nå er feilen glemt, og kake, champagne og premieutdeling neste. På lørdag blir han offisielt kåret til vinner av Finnmarksløpet 2007, og det er noe den beskjedne mannen fra Luksefjell kan glede seg og mimre over neste gang han står på hundesleden.