Den upopulære mesteren

SMILER: Rolf Falk-Larssen kan smile av skandalen fra 1983. - Jeg ville ikke gjort noe annerledes, sier Falken i et av sine sjeldne intervjuer.

SMILER: Rolf Falk-Larssen kan smile av skandalen fra 1983. - Jeg ville ikke gjort noe annerledes, sier Falken i et av sine sjeldne intervjuer. Foto:

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Det er ikke alltid nødvendig å finne opp kruttet på nytt. Derfor tok jeg kontakt med idrettsentusiast Jo Nesbø som i sin tid laget en landeplage med «Di Derre.» Låten heter «Er det noen som husker Erik Vea?»

DEL

Fra VM på skøyter i '83.

Er det noen som vet hvor han egentlig ble 'a?

Gikk han hjem, gikk han rundetiden ned?

Lett omskrevet fra Jo Nesbøs tekst (med tillatelse fra forfatteren).

En kjapp telefon til forfatteren ga meg tillatelse til å bruke alle sitater fra Nesbøs musikalske og litterære karriere, bare han umiddelbart fikk vite hvor Falken var blitt av.

Det får han nå.

Ja, vi elsker dem. Norsk Gallup tok i 1995 en undersøkelse på folks idrettsinteresse i Norge. Over 60 prosent hadde i sin tid sittet og notert rundetider på skøyter.

Men det gikk et tidsskille under VM på Bisett i 1983. Min gode venn og gründeren Olav Gjelstad lurte på om jeg hadde lyst til å intervjue Rolf Falk-Larssen, som var i Skien i forbindelse med en jobb.

Du verden! Tenkte jeg. «Falken» har ikke gitt et eneste offentlig avisintervju etter at den aktive karrieren var over. Så det måtte være et scoop.

Knut Bjørnsen har hyllet norsk skøytesport gjennom 100 år med sin bok fra 1992. I alfabetisk rekkefølge er løperne i moderne tid listet opp med plasseringer, bosted og yrke. Rolf Falk-Larssen står oppført med resultater, men ellers ingen opplysninger. Selv Bjørnsen måtte gi opp. Skøytesporten har ikke vært en marginalidrett i Norge. Vi har alle hatt våre helter. Men VM på Bislett 1983 ble et vendepunkt i norsk opinion. Uskylden forsvant.

En sympatisk mann, denne gang uten bart, sitter foran meg på Fortuna konferansesenter i Skien. Og vi kommer selvsagt ikke utenom 10 000 meteren under VM på Bislett i 1983.

- Du hadde vunnet de tre første distansene og var i prinsippet verdensmester bare du fullførte tier'n. Stemningen var elektrisk. 25 000 sto klare til å hylle deg. Men på litt over et kvarter gikk du fra å være Norges mest populære mann til å bli den mest utskjelte i kongeriket. Hva skjedde egentlig?

- Jeg opererer for hver distanse med min såkalte egen «korridor» og vet innenfor et visst format hva jeg kan prestere på den enkelte distansen. Metoden fungerte også psykisk for meg.

- Betyr det at du kunne gått betydelig raskere på 10 000 hvis du hadde utvidet din «korridor» også på denne distansen?

- Hvis jeg ikke hadde vunnet 1500 kunne jeg selvsagt gått mye raskere på tier'n.

- Og dette tør du si og fremdeles gå trygt i gatene?

- Mange har beskyldt meg for å være arrogant. De som kjenner meg vet at det selvsagt ikke er riktig.

- I lille Norge kan berømtheter bli oversett på hjemmebane?

- Jeg vet hva du snakker om!

- Svensken Thomas Gustafson slo deg sammenlagt med sin poengsum i 1983. Han var 36 sekunder foran deg i mål! Da hjalp det lite at du hadde tatt tre distanseseire. Fortell litt mer om denne spesielle dagen?

- Jeg hadde krefter igjen, men ingen rådgiver på media rundt meg. Jeg vet du har jobbet med Ådne Søndrål, men vi hadde et enkelt støtteapparat den gangen.

- Jeg kan love deg at Ådne ikke trengte ekstern hjelp for å gå raskest mulig på isen. Myten om at du var totalt utkjørt er dermed ikke sann?

- En annen disponering av mesterskapet og mine «korridorer» ville selvsagt gitt et helt annet resultat på avslutningsdistansen.

- Fortell..?

- En liten kuriositet er at jeg lånte slipset til landslagslegen Ingar Lereim og puttet det under trikoten før 10 000 meteren. Jeg hadde jo allerede vunnet VM. Men jeg planla seriøst de siste rundene - på grunn av pipingen fra tribunen - nemlig å stoppe opp fem meter fra målstreken og deretter peke nese til publikum.

- Du milde himmel, da kunne du jo bare emigrert, og skøytefolket ville neppe sørget?

- Det er sjekket ut at ingen demonstrativt har latt være å yte sitt beste på Bislett. Svensken Thomas Gustafson ble hyllet som moralsk mester.

Men for all tid vil den siste norske verdensmester på Bislett være Rolf Falk-Larssen.

- Er det noe du ville gjort annerledes i dag?

- Det var mitt mesterskap, og ingen ting skulle få ødelegge det for meg. Jeg kunne kanskje justert enkelte ting, men selv med mange års ny erfaring står jeg for det jeg gjorde.

- Jeg ringte Per Jorsett for å få litt perspektiv på tingene. Mannen - som fremdeles har full kontroll på tall og rundetider - sa følgende:

- De fire essene hadde gitt seg i 1981, og det var fremdeles sju år til Geir Karlstad, Bjørn Nyland og Johann Olav Koss begynte å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Det var en ledig plass på tronen, og den kunne Rolf Falk-Larssen ta. For å si det mildt, skuslet han den muligheten bort med sitt famøse 10 000 meter løp. Det er jo dobbelt trist siden det er den siste verdensmester på Bislett.

Sa Jorsett - og fortsatte:

- Falk-Larsen fra Trondhjems Skøyteklubb hadde egentlig bra internasjonale plasseringer fra 1982 til 1984. Han prøvde til og med å kvalifisere seg til OL på Lillehammer. Jeg har kommentert skøyteløp i fryktelig mange år, men har aldri vært i nærheten av en slik skandale. Vi får håpe for sportens renomé at dette var et engangstilfelle. Regelen om tre distanseseire - og dermed mester - ble samme våren fjernet av det internasjonale skøyteforbundet, sier Per Jorsett.

- Hva gjør du nå, Falk-Larssen?

- Etter å ha vært ansatt mange år i bank, driver jeg min egen virksomhet. Jeg er nå pensjonsrådgiver og trives midt i livet. Jeg har fem sunne barn og prøver så sant det er mulig å følge opp når de driver sin idrett. Min 14-åring går godt på skøyter.Men det er på kunstløp!

Artikkeltags