Det er den krystallklare meldingen fra daglig leder og fagrådgiver Nils Bøhmer i Bellona.

Han har vært daglig leder i miljøstiftelsen siden 2006, og jobbet tidligere i Statens strålevern.

Som TA tidligere har skrevet, så er det nok en gang full stopp for håndteringen av det radioaktive avfallet etter den tidligere driften ved Søve gruver. Denne saken har versert i årevis, og ser ikke ut til å få noen ende foreløpig. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som nå jobber med saken. 27. januar i år opplyser departementet i et brev til Nome kommune at de ikke har lyktes med å finne godkjente anlegg i Norge som er villig til å ta imot det radioaktive avfallet. De hadde en frist for å oversende en plan til 1. januar 2015, men har nå bedt Statens strålevern om ny frist til 1. januar 2016.

– FOR LANG TID

– Dette har tatt for lang tid, mener Bøhmer i Bellona. Han påpeker at det er for dårlig at departementet ikke tar seg råd til å håndtere dette på en forsvarlig måte.

– En får inntrykk av at departementet prøver å løse dette på den billigst mulige måten, sier han.

Det vil si Norsk avfallshåndterings anlegg på Langøya i Vestfold, som fikk tilslag på sitt anbud om håndtering av det radioaktive avfallet. Seint i prosessen gjorde NOAH helomvending og mente at de ikke hadde kapasitet til å ta seg av dette. Alternativet er deponiet i Gulen på Vestlandet.

– Gulen er mer velegnet enn Langøya, og er bygget for å håndtere slikt avfall. På Langøya kan en lagre det i krater på en raskere måte, mens i Gulen har en gruveplass der avfallet skal håndteres i tønner, forklarer Bøhmer, som forteller at Gulen ikke var med i søkerrunden om håndtering av avfallet.

Det har ikke vært mulig å få noen kommentarer fra departementet som kun vil svare e-post. Men etter to dager har ikke TA lykkes å få svar på det heller.

FÅR UTSATT FRIST

Spørsmålet om departementet får utsatt fristen er ikke avklart.

– Svaret bør foreligge denne måneden eller neste, sier saksbehandler Mette Nilsen i Statens strålevern.

Statens strålevern er fagmyndighet på områdene strålevern og atomsikkerhet. Hun forteller at de er i kontinuerlig dialog med nærings- og fiskeridepartementet.

– Vi har en mulighet til å legge press om ikke pålegg blir fulgt opp. Men så lenge det ikke er et unødvendig opphold, griper vi ikke inn, forklarer hun. Samtidig skjønner hun utålmodigheten som brer seg i befolkningen på Ulefoss.

– Vi har stor forståelse for at noen mener dette drøyer for lenge. Men det må tas hånd om på en forsvarlig metode både for og miljøet, og de som skal gjøre dette arbeidet, sier hun.

Hun påpeker også at undersøkelser, blant annet gjort av Statens strålevern, ikke viser noen indikasjon på utlekking til Norsjø.

Miljørådgiver Morten Rask Arnesen i Nome kommune legger ikke skjul på at utålmodigheten begynner å bli stor.

– Men samtidig har vi forståelse for at departementet sliter med å finne et egnet sted, sier han til TA.

1200 TONN

Det er ikke småmengder med radioaktivt avfall som ligger igjen. Anslagsvis dreier det seg om 1200 tonn.

I november 2009 utførte forskere fra NGI og Institutt for energiteknikk undersøkelser ved gruvene på Ulefoss i Telemark, som på 50- og 60-tallet spilte en viktig rolle i USAs atomvåpenprogram. Her skaffet Norge amerikanerne det svært sjeldne metallet niob, som ble brukt i flere topphemmelige amerikanske atomvåpenprosjekter, har Aftenposten tidligere offentliggjort.

Målingene viser flere steder med «meget høye» radioaktive stråledoser som følge av uran, thorium, bly og polonium. Konklusjonen er at 1200 tonn kalk, stein og slagg må betraktes som «farlig avfall».

TILSIER STRAKSTILTAK

«Tar en utgangspunkt i fem timer utendørsopphold kan eksternstråling bidra til doser opp mot 15 millisievert i året, noe som tilsier strakstiltak for å begrense lokalbefolkningens tilgang til disse stedene,» slår forskerne fast til Aftenposten.

Det betyr at dersom du befinner deg fem timer på de mest utsatte stedene, får du stråledoser tilsvarende 6,5 ganger den naturlige strålingen du får i løpet av et helt år. I tillegg er det funnet for høye mengder av miljøfarlige tungmetaller som blant annet arsen. Gruveslagget ligger i dag helt åpent, det drives næringsvirksomhet i området, og i tillegg går en «kultursti» ved siden av slagghaugene.

Mye av kalken fra gruvedriften som forskerne mener er «farlig avfall», er gjennom årenes løp blitt brukt av bønder til å kalke jordene.

Radioaktivt avfall

SOLGT: I 1970 solgte staten Søve gruver til Telemark fylkeskommune uten å informere om at eiendommen inneholdt en radioaktiv slagghaug. KRANGLET: I tiårene som har fulgt har partene kranglet om hvem skal rydde opp. I 2010 overtok staten ansvaret.