- Det er litt tilfeldigheter at det har gått så radig, medgir forfatteren på telefon fra Ulefoss. Før han skrev fire romaner på rappen hadde det gått fire år uten at han hadde gitt ut noe.

- Det er ikke et tempo jeg har som mål å holde, men det er veldig moro å gi ut bok.

Forfatteren slo gjennom med krimromanen "Drømmenes land" i 2008, den første boken i den såkalte Minnesota-trilogien, og som han fikk Riverton-prisen for i 2009. Siden har Sundstøl forlatt krimsjangeren for godt.

Les også: Kjent tegning utgangspunkt i Vidar Sundstøls nye roman: – Den skiller seg ut ved det mørke den har i seg

Øko-apokalypse

Hans 12. roman, "En hellig lund", er en klima-apokalyptisk roman satt i fremtiden. Her har alle trærne på jorda dødd og bokens hovedperson er en aldrende forfatter som skriver om nettopp dem mens han observerer at det muligens er for sent å redde menneskene, miljøet og samfunnet.

Sentralt i handlingen står verdenstreet Yggdrasil, en ask med lange grener som spenner seg ut over hele verden og opp over himmelen. Forfatteren fortsetter dermed bruken av motiver og tanker fra det norrøne verdensbildet i samtidsromaner.

- Det er linjer jeg trekker fra tidligere bøker som "Jeg sank" og "Oseberg". Motiver som er veldig gamle satt i en moderne kontekst. I denne boken er fokuset på naturen større, men også i Minnesota-trilogien satte jeg fokus på skog, så det er ikke et skifte i forfatterskapet, men representerer en ytterligere forskyvning, forklarer Sundstøl og legger til at handlingen i boken foregår et stykke frem i tid, mens motivene skog og trær går tusenvis av år tilbake i tid.

En annen generasjon

Vidar Sundstøl er opprinnelig fra skogkommunen Drangedal og vokste opp i skogen med en generasjon som brukte den på en helt annen måte en dagens generasjon.

- Morfaren min, den generasjonen eide, jobbet og bodde i skogen, og brukte den ikke til rekreasjon på samme måte som dagens generasjon. Derfor er denne boken svært personlig for meg. Jeg opplevde dette, så mye av boken handler om mitt eget tette forhold til skogen.

Sundstøl forteller at sorgen og tapsfølelsen hovedpersonen er et ekko av hans egen og romanen kan ifølge omslaget leses som en elegi på en tapt verden.

- Disse menneskene og tankesettet deres er borte. Jeg har vært heldig som har fått oppleve det, understreker han.

Samtidig er ikke boken noen form for aktivisme eller forankret i politikk, selv om klimakampen er i vinden.

- Temaet korresponderer godt med samtiden der ute, men boken handler ikke bare om klima og miljø. Når det er sagt er jeg jo opptatt av miljøet og har like dårlig samvittighet som alle andre når det gjelder å ta vare på det.

Opplevelsen av trær

I boken hvisker trærne sammen og hovedpersonens opplevelse av dem står likevel sentralt. Sundstøl forteller at formålet er å vise hva trærne har betydd for oss mennesker gjennom tusener av år.

- Man skal vokte seg vel for å bare se på natur som biologi. Det er ikke sånn at jeg mener at trærne har en sjel, men vi har det. Og det er møtet mellom en slik menneskesjel og trærne, hva de gjør med oss og opplevelsen av dem, jeg ønsker å få frem. At skogen er noe mer enn noe grønt som flimrer forbi på vei til jobb.

Temaet engasjerer forfatteren. Uomtvistelige fakta som at andre livsformer er vevd sammen i skogen, både under jorda og opp i lufta, nesten slik som Yggdrasil, er sentralt, og det er litt av det blikket Sundstøl vil ha frem. At skogen har en egenverdi uten mennesker.

- I Norge er det litt over cirka to prosent naturskog igjen. Resten er tømmerskog. Utviklingen må snus, og det er viktig å nevne at skogen ikke trenger å reddes av oss. Den klarer seg fint uten oss. Det er vi som må redde oss selv ved å bevare livsmiljøet rundt oss. Det er vi som må tilpasse oss miljøet på en annen måte.

I så måte kan romanen virke veldig pessimistisk, men Sundstøl vil ikke være med på det.

- Det er mulig å gjøre noe med det, og gode sjanser for å ta grep. På kort sikt er jeg pessimist, men på lang sikt er jeg optimist.

FAKTA

"En hellig lund"

Roman

Forlag: Tiden

Sider: 101