Gå til sidens hovedinnhold

Telemarkinger ofret livet for sølvskatten

Artikkelen er over 7 år gammel

Sølvskatten skulle bli liggende på havets bunn i 70 år før den ble funnet.

Det er februar 1941, og MS Borgestad fra Telemark ledet an konvoien som ble angrepet av den tyske panserkrysserern Admiral Hipper. Hele mannskapet på 31, mange av dem fra Porsgrunn, ofret livet da Borgestad tok opp kampen mot tyskerne.

MS Borgestads manøver førte til at panserkrysseren måtte gi opp angrepet på resten av konvoien.

Handelsflåten og krigsseilerne er på en lang reise fra India mot Liverpool. Nå har de akkurat hatt et opphold i Freetown i Sør-Afrika og setter kursen mot Europa.

Skipene er lastet med alt det de allierte måtte trenge for å kjempe videre i Andre verdenskrig, som bensin og ammunisjon.

I konvoien befinner blant annet det engelske skipet SS Gairsoppa seg.

De offisielle fraktpapirene sier at skipet er lastet med skrapjern og te, men lasten er langt mer verdifull enn som så. 100 tonn med sølvbarer ligger gjemt dypt nede i lasterommet.

Det er essensielt for britene at dette ikke skulle falle i hendene på nazistene, verdiene herfra skulle brukes i kampen mot Hitler.

I konvoien befinner det seg også noen norske skip, blant annet skipet Bur fra Bergen.

Konvoien blir delt i to. De skipene som går saktest blir sendt ut først. Planen er å møte de andre skipene igjen i mer nordlige farvann og reise videre som en konvoi.

Hvis fienden kommer, er det her de ville møte dem, ikke vest for Afrika.

ADMIRAL HIPPER

Etter et par dager blir den første delen av konvoien oppdaget av det største tyske krigsskipet som er å oppdrive i 1941: «Admiral Hipper».

Båten er Bluchers søsterskip. Den 9. april 1940, da Blücher kom sigende inn Oslofjorden, var det Admiral Hipper som kom inn i Trondheimsfjorden. Admiral Hipper har 40 kanoner, seks torpedorør og et mannskap på 1600.

Prosedyren var at hvis konvoien ble angrepet, skulle de splitte opp og dra i hver sin retning.

Hvis prosedyren blir fulgt er det en mulighet for at et par av skipene kan klare å komme seg unna.

Blir de værende i samme konvoi vil tyskerne bombe ned skip etter skip.

Mens flesteparten av skipene flykter unna, gjør MS Borgestad det motsatte, det snur seg mot dette store krigsskipet og legger seg foran SS Gairshoppa.

Kaptein Lars Grotnæss og hans mannskap har en liten kanon på dekk og står nå rett mot det største og mest velutstyrte skipet det tyske forsvaret

Hvorfor gjør de dette?

Antakelig tror Grotnæss at de har en bitte liten sjanse til å holde Admiral Hipper opptatt i noen minutter.

På den måten øker sjansene for de andre skipene til å komme seg unna.

Kanskje er han også vel informert om sølvet som befant seg på SS Gairshoppa?

FORLOT KONVOIEN

MS Borgestad nærmer seg Admiral Hipper, og utrolig nok får de inn en fulltreffer på broen på krigsskipet med det første skuddet fra kanonene.

Dette skaper trøbbel for Admiral Hipper, men det hjelper ikke MS Borgestad som raskt blir senket.

Skipet deler seg i tre og synker etter et par minutter.

Det sies at han som står ved kanonen fortsetter å skyte til han forsvinner i havet.

Halve konvoien, deriblant SS Gairshoppa kommer seg unna og Admiral Hipper må returnere til Frankrike for å bli reparert.

Men tyskerne gir ikke opp. Fire dager senere er et fly på vingene, på jakt etter skipene fra konvoien.

SS Gairshoppa sliter i det ugjestmilde vinterværet.

Kaptein Gerald Hyland innser at de har for lite kull om bord til å nå endedestinasjonen Liverpool.

Han ber derfor om å forlate konvoien for å dra til Galway for å fylle på kull.

SS Gairshoppa er alene, mens resten av konvoien drar av gårde mot Liverpool.

Flyet får øye på Gairshoppa og får sendt en ubåt mot skipet.

Det blir en lett kamp, fire undervannstorpedoer ble sendt mot skipet med 86 om bord.

34 menn klarer å komme seg i livbåtene, men kommer dessverre til å ødelegge tanken med ferskvann om bord. Mannskapet har kun nok vann til en kopp til hver per dag.

Været er iskaldt, etter 13 dager er det kun fem overlevende igjen om bord.

Utenfor kysten av Cornwall kullseiler livbåten og fire av de fem gjenlevende blir skyldt over bord og drukner.

Bare en ble reddet.

FANT SKIPET

Vi beveger oss 70 år frem i tid. Historien om SS Gairshoppa som gikk ned og alt sølvet som var om bord har vært kjent lenge.

«Alle» vet noenlunde hvor det gikk ned, men skipet sank ned til svært stor dybde, nemlig 4700 meter.

Både i forhold til prisen på sølv, og alle andre faktorer som manglende teknologi, gjorde at det ikke svarte seg å sette i gang med å lete etter skipet.

Men i 2011 fant gründerne i firmaet Odyssey Marine ut at nå var tiden inne. Sølvprisen var god, teknologien var til stede og de bestemte seg for å finne båten.

Etter å ha gjort en avtale med den britiske regjeringen satte de i gang med aksjonen sommeren 2011.

Den britiske regjeringen hadde betalt krigsforsikring for sølvskatten og var interessert i å få tilbake pengene de hadde betalt.

Odyssey Marine brukte to måneder på å lete etter skipet på flere ulike steder.

Da de fant vraket sendte de ned en miniubåt for å undersøke nærmere. På grunn av dybden brukte den tre timer på den farefulle ferden ned i dypet.

Båten lå på havbunnen og var i god stand, og hullet etter torpedoen var godt synlig.

– På en måte visste jeg da vi fant båten at vi var på riktig sted, men du er jo ikke helt sikker, sier prosjektleder Andrew Craig fra Odyssey Marine.

Etter 70 år på havets bunn var skipsnavnet i baugen knapt leselig.

– Men etter hvert fikk vi frem de falmede bokstavene og det er ikke så mange ord som begynner med G og slutter med A.

Til å begynne med undersøkte de båten kun via undergrunnssonarsystem, men etter hvert fikk de frem et bilde med bedre oppløsning.

Da de til slutt kunne verifisere at de hadde funnet riktig vrak kom spørsmålene: Hvordan skulle de få opp sølvet? De visste at det var på båten, men ikke hvor det var.

– Det var da vi kom i kontakt med det bergenske subsea-firmaet Swire Seabed, sier Craig videre.

Bergenserne hjalp til med undervannsteknologiske løsninger som gjorde det mulig å fjerne stålplater for å komme seg inn i vraket.

– Det var kontakten mellom Odyssey og Swire Seabed som gjorde dette i det hele tatt mulig. Ingen har noensinne plukket en båt fra hverandre på et sånt dyp, konstaterer Craig.

Odyssey Marine brukte to somre på å få det opp sølvet fra to ulike steder på båten.

– Ingenting har noensinne blitt tatt opp fra større havdyp enn dette, sier Craig og legger til at operasjonen også har kommet i Guinness som den dypest liggende redningsaksjonen noensinne.

SKATTEN DELT I TRE

Sølvet har en verdi på 600 millioner kroner i dagens marked.

Den verdifulle lasten ble delt i tre. En del til Odyssey Marine, som kunne børsnoteres etter funnet. De har smeltet om mye av sølvet og solgt den til industrielle formål.

En annen del gikk til den britiske regjeringen som hadde betalt ut krigsforsikring på verdiene i skipet.

– Og fem tonn av sølvet havnet i Norge, nærmere bestemt Samlerhuset, som har kjøpt dette for over 20 millioner kroner, sier Ole Bjørn Fausa, som eier Samlerhuset AS.

SAMLEROBJEKT

Fausa påpeker at med en sånn skatt, med en sånn historie, er det mange som har lyst til å kjøpe en del av.

En stor del av sølvet ble derfor lagt til side for å lage samlerobjekter. Noen av de originale sølvbarene som veier 35 kilo har blitt bevart.

– Dette er den dypestliggende skatten i menneskehetens historie, klart at museer og samlere er desperate etter å skaffe seg en bit av dette, sier Ole Bjørn Fausa.

HEDRER KRIGSSEILERNE

– Med fem tonn sølv lurte vi på hva vi skulle gjøre, sier Ole Bjørn Fausa i Samlerhuset AS.

Etter å ha tenkt seg om en stund kom han opp med en plan.

– Krigsseilerne fikk ikke en god behandling av Norge og den norske stat etter krigen.

De fikk ikke betalingen de var lovet, pensjonsrettighetene deres var ikke det de hadde fortjent, alt var kaotisk.

– Den norske stat kunne ikke engang dele ut medaljer til mer enn noen få av dem, til tross for innsatsen deres.

Selv begynte Fausa å samle på frimerker og andre samlerobjekter som liten gutt. Etter hvert kom interessen for mynter og medaljer og Fausa var en av grunnleggerne av Samlerhuset Norge på begynnelsen av 1990-tallet.

MINNEMEDALJER

Det var rundt 35 000 norske krigsseilere som seilte på norske skip, men det var også mange nordmenn som seilte på utenlandske skip.

Kun 10 000 til 15 000 av disse fikk medalje, så mange ble aldri hedret for deres innsats, påpeker Fausa.

Derfor bestemte Fausa og Samlerhuset seg for å gi vekk ett tonn av sølvet de hadde skaffet seg.

De kontaktet Det Norske Myntverket i Kongsberg, som har laget 125 000 minnemynter av sølvet.

Så bestemte Samlerhuset seg for å gi minnemedaljene bort gratis til slektninger av krigsseilerne og andre som vil hedre denne gruppen.

Tonnet har en verdi på rundt 3,5 millioner kroner.

– Dette er vår måte å si takk på. Det er jo ganske unikt å gi bort et tonn med sølv, sier han med et smil.

KRIGSSEILERNE

Gjennom sitt firma Samlerhuset AS Fausa har engasjert seg si krigsseilernes historie.

– I dag er jo de aller fleste krigsseilerne borte, men det er ingen som har den hele og fulle oversikten over hvem krigsseilerne var, sier han.

Derfor har Samlerhuset inngått et samarbeid med Stiftelsen Arkivet, for å få laget et komplett register over alle de 35 000 menneskene som seilte under andre verdenskrig.

– Planen er at hvert eneste navn skal få sin egen nettside der det skal stå blant annet hvilken rute de seilte, og om de ble torpedert eller ei, sier Fausa og sier at blant andre har Jon Michelet engasjert seg sterkt i saken.

– Dette er jo noe staten burde ha gjort, men hvis andre engasjerer seg kan de gjerne komme på banen etter hvert?