Tid for ideologidebatt?

Artikkelen er over 12 år gammel

«Med all respekt for saker som spilleautomater, sjokoladeavgift, skolestreik og seks tusen andre temaer. Vi trenger et løft, en sammenheng, en inspirasjon for å forme en fremtid.»

DEL

Kronikk Dette sier Truls Frogner som er konserndirektør i Manpower og alvorlig syk. Jeg var så heldig å oppleve han som foredragsholder for prinsipprogramkomiteen i Venstre. Det er sterkt å oppleve et sykt menneske, men med så mye ressurser og tankekraft i seg.

Hva er det som gjør at en i hans situasjon etterlyser ideologidebatten fremfor konkrete saker som bedre veier, billigere bensin eller økt satsing på helsevesenet? Representerer han et helhetssyn og fremtidsvisjoner vi andre burde lære noe av?

Flertallet i Norge har det godt. Det handler altså ikke om å få det godt, men å få det enda bedre. Det handler heller ikke om å få en nødvendig ting, men å få enda flere. Slik er ikke situasjonen i alle land. Fordelingen totalt sett i verden er skjev. Truls Frogner mener menneskets klokskap er på sviktende grunn, fordi økt forbruk og kapitalisme er sterkere krefter enn motkreftene som stiller oss spørsmålet om vi er på feil kurs. Har han et poeng her?

Ideologidebatten er vanskelig å nå frem med, fordi det kan virke som å være for de «mest interesserte» og ikke av allmenn interesse. Det vil jeg påstå er feil. Hvilke ideologi og samfunnssyn vi velger å ha som grunnpilarer, bør være styrende for hvilke konkrete valg vi tar i enkeltsaker. Det handler om hele vårt menneske- og samfunns syn. Det er prinsipielle holdninger som går utenfor vår egen husvegg eller lommebok. Politikk er også å løfte blikket, bygge samfunnet, og ta vare på verden og miljøet ut fra et sett verdipilarer.

En europeisk undersøkelse viste nylig at kun halve befolkningen har liten eller ingen interesse for politikk. Maktutredningen har også pekt på samme tendens. Vi er ikke mindre engasjert, men det er på andre arenaer enn i politiske partier. Folks engasjement er økende i direktedemokratiet, det vil si i en konkret sak som angår oss selv. Folks engasjement er synkende i det politiske demokratiet, der man skal representere alle og se saker i en sammenheng - i et helhetsperspektiv.

Det behøver ikke være noen motsetning i dette, fordi disse typer engasjement utfyller hverandre. Det er mangel på engasjement som er en trussel, ikke hvor engasjementet legges ned. Når jeg likevel skriver dette, så er det fordi jeg ser en utfordring langt der fremme hvis balansen mellom det representative demokratiet og direktedemokratiet blir for skjev. Direktedemokratiet er uten en ideologisk plattform. Hvis vi gjentar Truls Frogners ord: «Vi trenger et løft, en sammenheng, en inspirasjon for å forme en fremtid», så gjør vi ikke det ved å kun være engasjert i saker som gjelder oss selv.

Vi trenger å ha fokus på et sett felles verdier som vi ønsker å styre samfunnet etter. Det er slik vi bygger samfunnet som et bedre sted å være for alle - rike og fattige, sterke og svake.

Politikk blir av mange sett på som vidløftig, og noe som ikke angår en selv. Kanskje sannheten heller er at dagens politiske debatt er for snever og faktisk ikke ser de store perspektivene?

Jeg håper den politiske debatten kan gi rom for å diskutere ideologi og prinsipper. Det vil også være et bidrag til å få frem større forskjeller mellom partiene, fordi vi har ulike verdisyn. Selvfølgelig må vi også diskutere konkrete saker, men det ene utelukker ikke det andre. Det er ingen motsetning mellom ideologidebatt og konkrete saker. Det henger faktisk sammen.

Det er like viktig å stille gode spørsmål, som å komme med gode svar. Kanskje er det til og med de gode spørsmål og ikke svar som må til for å løfte blikket, og forme samfunnet?

Jeg bare spør&

Truls Frogner mener menneskets klokskap er på sviktende grunn, fordi økt forbruk og kapitalisme er sterkere krefter enn motkreftene som stiller oss spørsmålet om vi er på feil kurs. Har han et poeng her?

Artikkeltags