Thorium – Norges tredje energieventyr?

Av
Artikkelen er over 10 år gammel

Energi har gitt Norge en eventyrlig velstand. Bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger lå 43 prosent over gjennomsnittet i Europa i 2002 (kilde SSB).

DEL

Kronikk Veksten i BNP fra 1970 til 2002 var mer enn 160 prosent når det justeres for kroneverdien.

Fra å være et av Europas fattigste land på 1800-tallet har framsynt utnyttelse av energi­ressurser brakt oss dit vi er i dag. Steller vi oss fornuftig kan vi gå over i tredje fase i energieventyret.

I 2004 kom 87 prosent av verdens energi­forbruk fra forbrenning fossile ressurser, med et tilsvarende formidabelt CO2-utslipp. Hvis FNs klimapanel har rett i at klima­endringene med 90 prosent sannsynlighet skyldes CO2, må kanskje politikerne om noen år beslutte at om 10–15 år skal all produksjon av elektrisitet være CO2-fri. Jeg har liten tro på at dette lar seg gjøre ved at vi fortsetter som før, men utvikler teknologi for rensing og deponering av CO2. Det foreligger da bare to alternativer, nemlig kjernekraft og fornybar energi.

For mer enn 100 år siden ble framsynte nordmenn oppmerksom på hvilken fantastisk energi­ressurs som lå i våre fosser og vassdrag for produksjon av elektrisitet. Det første vannkraft­verk i Norge ble bygget i Skien i 1885. Dette skjedde bare et år etter at det første kraftverk i verden leverte strøm til Berlin i 1884.

I første halvdel av 1900-tallet ble det utdannet ingeniører som sto for utbygging av dammer, konstruerte turbiner og generatorer. Selskaper som Kværner og NEBB ble verdensledende innen teknologi til energiverk basert på vannkraft. Husholdningene fikk innlagt strøm, og prisen på elektrisitet var svært lav. Kraftkrevende industri ble satt i gang, selv om vi ikke hadde råstoffene. Vi hadde energien. Vannkraft er ren energi og 99 prosent av elektrisiteten kommer fra vannkraft. Elektrisk energi utgjorde 51 prosent (2005) av det totale energiforbruk i Norge. All produsert el-energi gikk tidligere til det innenlandske marked.

Da utbyggingstakten for vannkraft begynte å avta på 1970-tallet, ble det funnet olje i Nord­sjøen. I juni 1970 offentlig­gjorde Phillips Petroleum at de hadde funnet olje på Ekofisk­feltet. Statsminister Trygve Bratteli åpnet produksjonen i 1971, og stortinget gjorde framsynte vedtak om at det skulle bygges opp en norsk oljeindustri og petroleums­kompetanse. I 1972 vedtok stortinget at Statoil og Oljedirektoratet skulle opprettes.

I landet fantes liten teknisk kompetanse på oljeutvinning i starten. På 35 år har vi skaffet oss spisskompetanse på offshorevirksomhet, - en kompetanse som etterspørres over hele verden.

Vi har en høyre produksjonstakt i forhold til reservene enn noen annet stort oljeproduserende land. De kjente reservene vil ta slutt om noen tiår. Produksjonen er oppe i 1,2 milliarder fat per år, og til nå er det produsert 20 milliarder fat. Halvparten av oljeressursen er tatt ut. Oljeproduksjonen avtar, mens gassproduksjonen øker.

Når olje- og gassalderen etter hvert går mot slutten, hva gjør vi da? I Norge finner vi verdens tredje største ressurs av thorium. I Fensfeltet på Ulefoss er det anslått å være 180 000 tonn thorium. Bare Australia og India har mer. Den norske reserven er 17 prosent av kjente ressurser på verdens­basis. Energiinnholdet i norsk thorium er 100 ganger energiinnholdet i den totale norske olje- og gass­ressurs.

Tidligere statsråd Enoksen gav for et år siden Forskningsrådet i oppgave å oppnevne et Thoriumutvalg. Det består av fire utenlandske og tre norske fagpersoner. Disse er:

- Professor Sven Kullander, Uppsala universitet og leder av Energiutvalget i Svenska Akademiet

- Professor Dieter Röhrich, UiB, opprinnelig fra Tyskland

- Ass. direktør Thierry Dujardin, Science and Development, Nuclear Energy Agency (NEA), OECD, Paris

- Forsker Yacine Kadi, CERN.

- Forsker og seksjonsleder Sverre Hval, IFE

- Professor Brit Salbu, UMB

- Professor Finn Ingebretsen, UiO

Utvalget kommer med sin innstilling i slutten av februar 2008. Deres konklusjon bør regjering og storting ta på alvor. Mange venter i spenning på resultatet.

Departementet satser på vindmølle­parker til havs. I motsetting til bølgekraft som var i fokus på 70-tallet, ser det ut til at vindmøller har noe for seg. Men det blir dyr energi, og vil ikke komme til å monne. La danskene få utvikle denne teknologien videre.

Gründere som Alf Bjørseth som grunnla solcelleprodusenten REC, ser videre fram og vil via sitt nye selskap Scatec AS sats på thoriumbasert energiproduksjon i breedere (formerings­reaktorer).

Selskapet satser i første omgang på uranreaktorer som avler ekstra spaltbart materiale fra thorium. Slike reaktorer kan være i drift om 15–20 år. Det arbeides med denne reaktortypen i mange land.

Den unike muligheten Norge har til egen teknologi­oppbygging er å følge professor Egil Lillestøls råd om å utvikle Carlo Rubbias akseleratordrevne reaktor. Rubbia, som fikk nobelprisen i fysikk i 1984, anslår utviklingskostnader på 4–5 milliarder kroner. For å sette det i et kostnadsperspektiv er dette to promille av dagens oljefond. Til CO2-rensing på Mongstad går staten inn med fem milliarder, og en studie for Kårstø viser et tilsvarende beløp.

Reaktoren kalles en energiforsterker, fordi tre–fire prosent av den produserte energien må tilbakeføres til akseleratoren. De akselererte protonene sendes med høy energi inn i flytende bly, som avgir nøytroner med energi fra 0 til protonenergien. Fisjonsprosessen er underkritisk (k<1) og vil stoppe opp når akseleratoren slås av. Det sies at anlegget ikke krever mer plass enn et par eneboliger, og kan plasseres i en by. Da kan også spillvarmen fra gassturbinen utnyttes som fjernvarme.

Ved produksjon av 1 GWår elektrisk energi forbrukes 0,7 tonn thorium. En tilsvarende energimengde fra kull ville kreve 2,6 millioner tonn.

Vi har for få kompetente fagpersoner på dette området i Norge i dag, men hvis vi kjøper kompetanse fra CERN og ikke europeiske land, vil historien om kompetanse­oppbygging gjenta seg. Om noen tiår kan vi selge reaktor, råstoff og kompetanse.

I Norge har forutseende politikere opprettet sitt Statkraft og Statoil. De bør i løpet av 2008 opprette sitt Statatom, og sikre seg eierrettigheter i thoriumforekomster og opprette et atomdirektorat.

Energiinnholdet i norsk thorium er 100 ganger energiinnholdet i den totale norske olje- og gass&#173;ressurs

Artikkeltags