Da jeg hadde lest de 50 første sidene var jeg oppslukt av romanen. Hvis forfatteren selv leser dette skal han vite at han i alle fall har klart å få en ung frilansjournalist til å like boka.

Jeg har lyst til å rette søkelys mot denne forfatteren, boka han har skrevet og drapsaken den er basert på. Romanens hovedperson politibetjent William Wisting står ovenfor sin vanskeligste sak når han skal etterforske drapet på pensjonisten Preben Pramm.

Han har ligget død en uke, han er naken, bundet og har vært utsatt for rystende tortur. Huset er endevendt, men det ser ikke ut til at drapsmennene har funnet det de lette etter. Preben Pramm har ingen slektninger eller venner, og har tilsynelatende ingen kontakt med mennesker rundt seg. Hva er Preben Pramms hemmelighet? Hva er det han har dødd for? Wisting vet han vil møte menneskenaturen på sitt verste, men kjenner likevel den forventningsfulle kriblingen ved å stå overfor en ny stor sak. Jørn Lier Horst er selv politimann, og har skrevet en grunnleggende realistisk krim fra et miljø han kjenner godt.

Boken har en litt treg start. Noen formuleringer går igjen flere ganger. Og det tar i det hele tatt litt tid før man kommer inn i boken. Når man først er inne i historien derimot opplever man spenning, undring og ikke minst en del humor. Akkurat dette er noe av det forfatteren har fått bra til.

Noe av det som står i boka kan til tider bli litt unaturlig, men de positive sidene ved romanen Horst har skrevet veier opp for dette. Boken gir også et godt innblikk i hvordan politiet arbeider i slike saker. En ordentlig politikrim skrevet av en politibetjent. Kan vi ønske oss mer?

Romanen Horst har skrevet er basert på en virkelig sak; drapet på Ronald Ramm i Larvik, vinteren 1995. Den siste observasjonen av Ronald Ramm i live var den 30. November 1995. Åtte dager senere ble 71-åringen funnet bundet og drept i sitt eget hjem. Etterforskningen avslørte raskt at det var kjent for flere i et kriminelt narkomiljø at Ramm hadde mye penger hjemme. Han skal ha sagt til flere vitner at han hadde gullbarrer og flere hundre tusen kroner i en safe i hjemmet sitt. Ramm ble advart av familien om at han ikke burde fortelle så mange at han hadde store så verdier.

Etterforskingen av saken har ikke påvist at drapsmennene hadde brutt seg inn i boligen til Ramm, det må bety at Ramm selv åpnet for de eller den som senere drepte han. Politiet fikk etter hvert sikret biologiske spor på åstedet, men saken er ikke oppklart og har ikke vært etterforsket siden 1996.

Det er altså dette tragiske drapet politibetjent og forfatter Jørn Lier Horst har basert sin roman på.

I boken han har skrevet har Horst tatt seg en del friheter, blant annet å oppklare drapet.

Da boka ble gitt ut kom det inn flere nye tips til politiet om saken.

Før boka ble gitt ut har forfatteren vært i kontakt med drapsofferets datter. Hun støtter utgivelsen og syns det er positivt at romanen har ført til flere tips i saken.

Boken er både spennende, godt skrevet. Den er til å med så god at tidligere etterforskingsleder i Kripos, Gunnar Hanssen, har anbefalt den på det varmeste.

Og det er faktisk slik som det blir sagt; at virkeligheten ofte overgår den villeste fantasi. Det er denne boka et godt eksempel på.