12.mai - vår nye nasjonaldag

Av
Artikkelen er over 13 år gammel

Mai er en skjønn måned. Det beste er likevel at vi har så god tid til å nyte den. For vi har jo stort sett fridager, nasjonale og internasjonale. Og nå skal vi få en til; nemlig 12. mai.

DEL

Kommentar I år er det jubileum for den også, som for de fleste andre dagene våre: Seksti år siden 1. mai 1945, seksti år siden 8. mai 1945, 100 år siden 7. juni 1905 og 65 år siden 7. juni 1940 og 60 år siden 7. juni 1945 - og 120 år siden 12. mai 1885 og jamstillingsvedtaket! Pussig nok er ikke alle klar over hva dette vedtaket vedtok, så et sitat er på sin plass:

«Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføyning til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort alminnelige Skrift- og Bogsprog.»

Den fossile språkføringen viser hvor nødvendig det var med et nytt norsk språk. Som altså ble vedtatt opprettet i Stortinget 12. mai 1885 med 78 mot 31 stemmer etter en opphetet debatt. Det er bare avholds- og helvetesdebatt som har skapt liknende bølger i norsk historie. Unionen med Sverige og slikt oppløser vi i en bisetning, og ferdig med det. Men ikke slik med verdispørsmål!

For vi nordmenn er ikke grådige materialister. Det bare ser ut sånn. Innerst i margen er vi fundamentalister. Vi ville ikke kostet på oss to skriftspråk i alle år hvis vi bare hadde tenkt på pengene. Det fins ikke noe annet land som har to så like skriftspråk. Vi er rause når det gjelder nasjonal og språklig identitet.

Som for eksempel da vi ble presentert statsgjelda i 1814. Den er aldri tema i 17. mai taler, særlig i et jubileumsår, men den får frem et norsk særdrag som også står til Dovre faller.

Det hadde seg slik at da danskene måtte gi slipp på oss ved Kielfreden, mente de det bare var rett og rimelig at vi tok vår del av dobbeltmonarkiets statsgjeld, som ble anslått til 30 millioner riksdaler. Men siden Norge var et fattig land langt mot nord, skulle vi slippe med å betale ti millioner, som senere ble redusert til seks millioner. Ganske raust av danskene egentlig, spør du meg. Men hva sa Stortinget? Jo, at Norge ikke ville betale en shilling. Det var en æressak. Kravet ble redusert til tre millioner, men vi ville fortsatt ikke betale en shilling. Før en oppgitt Karl Johan antydet at Sverige ville hjelpe oss med gjelda. Da betalte vi. Vi skulle ikke bli skyldig svenskene noe. Det var en æressak! Vår nasjonale identitet stod på spill.

Derfor sa vi også kontant NEI til EU i to folkeavstemninger, og kommer sikkert til å gjøre det i en tredje. For vi er en stolt nasjon, og ingen overnasjonale organer skal få bestemme over nordmenn. Det er nok at den internasjonale kapitalismen gjør det, og EØS og OECD og FIFA og FIS og WTO.

Og gradvis ser vi at norsk politikk begynner å vinne fram ute i verden - i hvert fall på Kontinentet. Land etter land sender representanter for sine haltende folkehelser hit for blant annet å studere røykeloven. Danskene måper, italienerne undrer seg, portugiserne prøver å lære. Stadig flere land vil nå følge Norges eksempel og stanse gassutslippene på offentlige steder. Svenskene kommer etter i juli. Hva blir det neste? At franskmennene setter advarsel om helseskade på vinflaskene? Neida - for det har de alt gjort. Men den gjelder bare gravide. Foreløpig.

Det er klart det kan ta tid med å innføre nynorsk i Danmark, der Larsern mener de snakker Lego, men foreløpig synes jeg vi skal gjøre den 12. mai til offentlig høytidsdag. Som en markering av det rotnorske. For det er ikke til å komme fra at både 7. juni og 17. mai bærer preg av samrøre med våre naboland.

Vi ville ikke kostet på oss to skriftspråk i alle år hvis vi bare hadde tenkt på pengene.

Artikkeltags