Det skjedde torsdag kveld.

Høibø Knudsen er kommunalsjef for oppvekst mangfold og kultur. Den skolepolitiske planen er et grunnlagsdokument for satsing og utviklingsarbeid i grunnskolene for denne perioden. Den har tidligere vært behandlet i ungdomsrådet, mangfold og inkluderingsutvalget og hovedutvalg for oppvekst, mangfold og kultur i september.

Spisset og med to mål

Det er en spisset plan med to hovedmål:

Punkt en er trygge og gode skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Punkt to er økt læringsutbytte for alle elever.

Kommunalsjefen høstet mye skryt, og ingen negative reaksjoner.

– Det var kjempehyggelig. Jeg hadde forventet flere spørsmål, men denne saken fikk en grundig behandling i hovedutvalget, forteller hun til TA.

Hun setter pris på at planen får gjenklang i kommunestyret.

Den skolepolitiske planen skal bekjempe mobbeproblemet som har kommet tydelig fram i bygda.

– Det som er viktigst er at vi er veldig tydelig på det vi har hovedfokuset på. Det er det vi jobber med, og som vi skal bli bedre på og som vi blir overvåket på. Det kan komme gode ting inn fra sidelinja, men nå har vi tatt et valg for flere år og det er vedtatt politisk. Vi kan stå i det og vi får ro til å jobbe med dette.

– Viktig og riktig

Hun presiserer at antimobbearbeid er viktig og riktig helt uavhengig hvilken kommune elevene bor i.

– Men det er ikke til å underslå at med det fokuset som har vært på Drangedal og de historiene som har kommet fram, må vi være enda tydeligere på den jobben vi gjør og det synes jeg den politiske skoleplanen gjenspeiler.

Ett element i planen er en deltakelse i et toårig prosjekt (læringsmiljøprosjektet) som hadde oppstart i fjor. Regi er ved utdanningsdirektoratet i samarbeid med nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforsking. Hovedmålet er å sikre gode og trygge barnehage -og skole miljø uten mobbing og andre krenkelser. Fase en er avdekking og stopping av mobbing og andre krenkelser. Fase to er forebygging. Fase tre er inkludering, og det skjer denne høsten med gjenoppretting av et trygt og inkluderende læringsmiljø. Barn og foreldre blir involvert. Den siste fasen er videreføring med å bevare og videreutvikle ny kunnskap, organisasjonsutvikling og endringsledelse, og til slutt kvalitetssikring.

Nå har kommunalsjefen helt bevisst valgt å bruke et ekstra år på prosjektet.

– Jeg liker å kalle det endringsarbeid. Vi må følge en utvikling over år, og når den fasen er over skal vi holde tak i det, sier hun og vil ikke basere seg på kortvarige framganger og gode målinger for en kortere periode.

Ros og skryt

Etter en kort innledning fra kommunalministeren, tok lokalpolitikerne ordet.

– Den politiske skoleplanen er klar og tydelig på en lettfattelig måte. Den tar tak i utfordringene vi står ovenfor. Det er en plan som det går an å leve etter og forholde seg til. Den gir et godt grunnlag for videre arbeid, sa Øystein Rugtveit (Høyre).

Ordfører Stina Anlaug Sætre fulgte opp.

– Jeg liker veldig godt at planen er godt spissa og slankere. Vi har hatt gode mål tidligere, men vi har hatt en tendens til å gape over for mye. Nå har vi to overordna mål.

Hun likte spesielt godt det at målet er å gjøre oppveksten så god at når vare barn blir voksne så er det er det i Drangedal de vil bo.

– Vi vet at de må ut for å gå på videregående skole. Men forhåpentligvis har de hatt det så godt at de vil tilbake, slik jeg gjorde. Vi trenger dem hjem igjen.

Hun rose også de grønne boksene i planen, som viser at kommunen er på rett vei på de to hovedmålene.

Det første målet: «Elevundersøkelsen 22/23 og 23/24 viser på parameter under arbeidsmiljø at elevene rapporterer om høy grad av trivsel og om et trygt miljø. Vi skårer godt på elevenes rapportering om mobbing – bedre enn landsnittet.»

Det andre målet: «Nasjonalt obligatoriske prøver viser resultater på landssnitt eller bedre. Grunnskolepoeng går opp over tid. Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har gått ned.»

Hilde Heimholt Furnes (Ap) poengterte at den skolepolitiske planen er særdeles god.

– Det at den er så kort og innholdsrik, gjør at det mye lettere å jobbe med den.

Fakta

Det landsdekkende prosjektet startet tilbake i 2013 etter at det i 2012 var falt en dom der en kommune for første gang ble dømt i en mobbesak. Mobbetallene var store mange steder i landet. Kommunene og skolene som blir tatt ut til å være med i læringsmiljøprosjektet er skoler der mobbetallene er høye og mobbesakene er kompliserte. Til nå har 173 skoler for delt på fem puljer deltatt i prosjektet som hver går over to år. Drangedal kommune kom inn i det landsdekkende prosjektet etter alle medieoppslagene rundt mobbing.