Å handle inn mat er ofte dyrt. Selv når man kun skal inn i butikken kun for å kjøpe melk og brød ender man gjerne opp med å bruke flere hundre kroner. For det er alltids noe mer man trenger. Og plutselig står man der og skjønner ikke hvordan noen småting kunne bli så dyrt.

Spar tusenlapper med enkle grep

Marie Olaussen gikk fra å ha lite styr på økonomien, til å bli en supersparer. Som journalist har hun undersøkt hvordan man kan spare penger på en rekke ulike områder. Dette oppsummerer hun i boken «Hvordan bli rik på et år».

Her skriver hun blant annet at det slett ikke er tilfeldig at nettopp melk og brød ofte står innerst i butikken. Det er varer svært mange trenger. Og på veien dit sørger butikken for at du skal la deg friste av andre varer. Varene i butikken er nemlig passert slik at du skal handle mest mulig.

Med noen enkle grep kan du imidlertid styre unna butikkens salgsfeller. Her er noen av tipsene Olaussen lister opp i sin bok:

  • Få oversikt over hva du har i skuffer og skap før du drar på butikken. Skriv handleliste.
  • Ikke dra på butikken sulten.
  • Ikke dra på butikken med barna.
  • Handle for en uke av gangen.
  • Lag middagsplan for hele uken. Gjerne med en restemiddag.
  • Sjekk kiloprisen på varene. Det kan være mye å spare på billigmerker.

Taco-produkter er et typisk område der man kan spare mye. Da TV2 gjorde en prissjekk på dette i fjor høst ble resultatet at man sparer omtrent 100 kroner på et vanlig tacomåltid ved å velge butikkenes egne billigmerker. Har man taco til middag hver fredag så blir det 5200 kroner i året.

Tenk om du så gjør det samme med brød, pålegg, snacks, drikke og andre varer der det ofte er store forskjeller på de dyre og de billige merkene. I løpet av ett år blir det store penger.

Om du for eksempel kjøper butikkens billigbrød til 10 kroner, istedenfor «gourmet»-brødet til 40 kroner sparer du 30 kroner per gang. Kjøper du brød tre ganger i uken blir det 90 kroner i uka. På ett år har du spart nesten 5000 kroner der og.

Vipps så har du spart 10.000 kroner på ett år bare på brød og taco.

Slik kan du spare 35.000

Finansrådgiver Kamilla Elise Holt Utheim i DNB mener dette kun er starten. Hun har regnet ut at en husstand med én person kan spare over 35.000 kroner i året, bare på å slutte å småhandle. Regnestykket er enkelt:

En som småhandler mye er gjerne på på butikken fire ganger i uken. Selv om man egentlig bare skal ha noen småting blir sluttsummen fort på noen hundrelapper hver gang. Utheim har regnet et snitt på 350 kroner per handletur. 350 x 4 blir 1400 kroner i uken. På ett år blir summen 72.800 kroner.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO på Oslo MET har undersøkt hva man kan beregne å bruke på mat og andre utgifter i måneden. Budsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå for ulike aldersgrupper og husholdningner. Med et akseptabelt forbruksnivå menes et forbruk som kan godtas av folk flest, og som ikke skiller seg spesielt ut.

For en kvinne i alderen 31-50 år mener Sifo at man bør regne med 3090 kroner i mat og drikke i måneden. Det blir 37.080 kroner i året. Det er en besparelse på 35.720 kroner sammenlignet med eksempelet med den som småhandler fire ganger i uken.

Du kan selv gå inn på SIFOs sider for å se hva det beregnede forbruket er for din aldersgruppe og kjønn. Du finner kalkulatoren her.

– Det krever naturligvis litt dedikasjon og planlegging å holde seg på dette nivået. Men jeg tror de fleste kan klare det om de går inn for det, sier Utheim til Nettavisen.

Følger middagsplan

Selv legger Utheim en middagsplan hver søndag, og prøver å handle kun en gang i uka.

– Jeg handler gjerne større kvanta og fryser ned. Så er det bare å følge middagsplanen. Hvis jeg vet jeg skal ha kylling på onsdag så tar jeg det opp tirsdag. Har man ikke en slik plan så må man kanskje innom å handle kylling istedenfor. Da velger man gjerne en mindre pakke, som er dyrere. Samtidig drar man med seg mye andre ekstra ting. Handler man når man er sulten blir det fort enda mer. Da blir det dyrt, eksemplifiserer hun.

Utheim forteller at hun første gang bestemte seg for å teste ut SIFOs budsjett i 2012, da hun bodde alene. Da hadde hun hørt noen si at det var umulig å leve etter, mens andre sa det var lett.

– Jeg syntes ikke det var kjempelett. Jeg måtte tenke meg om på en helt annen måte. Men med litt planlegging så går det fint. Det er et lettere prosjekt når man bor alene, sier Utheim.

Noe av nøkkelen ved å holde matbudsjettet lavt er å unngå unødvendige turer til butikken. Ofte må man for eksempel på butikken fordi man mangler brød. Vips så kommer du ut med to bæreposer fulle og 500 kroner på kassalappen. Utheim råder derfor til å fryse ned brød.

Et annet triks her er å skjære opp brødet i brødskjæremaskinen før det fryses. Da kan man ta brødskivene rett fra fryseren og i brødristeren, dersom man er glad i ristet brød.

Kjøper mye på impuls

Et annet tips for å redusere innkjøpet i butikken, er å være bevisst butikkenes salgstriks. Som nevnt innledningsvis er det ikke tilfeldig at melk og brød står innerst i butikken. Eller at frukten ofte står først, og godteriet ved kassa. For å nevne noe.

– Vareplassering er ekstremt viktig. Siden nordmenn sjelden har med handleliste, kjøper vi mye på impuls. Derfor er det innmari viktig for butikkene hva du blir motivert av å kjøpe når du er der, sier dagligvareekspert Erik Fagerlid i PA Conculting. Han er en av de hyppigst brukte rådgiverne i norsk dagligvarebransje.

Førstelektor ved institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania, Karl-Fredrik Tangen, har tidligere forklart til Nettavisen at frukten gjerne står ved inngangen fordi man skal fristes av farger og lukt. Godteri står ved kassen for å lokke kunden på slutten av handleturen.

– Vi går gjennom butikken som fornuftige og moralske mennesker, men når du har kjøpt det viktigste, kan du unne deg belønning mot slutten av handleturen, sier Tangen.

Enkle butikk-triks

Butikkene bruker også andre triks for å få deg til å handle mer og til å påvirke hva du legger i handlevognen eller handlekurven din.

– Vi tror automatisk at varer som står på paller er billige. Derfor sjekker vi også sjeldnere prisen på pallevarer før vi handler, sier Fagerlid.

Dette er selvsagt til fordel for butikkene, som både reduserer kostnader fordi de slipper å plassere varene i hyller og får litt flere kunder som er mindre prisbevisste.

Karl-Fredrik Tangen, trekker også fram dette som et virkemiddel for å påvirke handlevanene våre. Men det er ikke bare varer på paller som påvirker oss lett.

– Varer som står tett og det er trangt om plassen, eller varer det er mye av, signaliserer at det er billig. Vi ser det på for eksempel hvordan outlet-butikker er organisert, mens luksuriøse butikker skal ha stor avstand mellom varene, sier han.

Nå er det lite du som forbruker kan gjøre med hvordan butikkene plasserer sine varer. Men ved å vite hvordan produktplasseringen er gjort for å få oss til å kjøpe mer, er det kanskje enklere ikke å la seg «lure».