Gå til sidens hovedinnhold

Skolestruktursaken i Kragerø kommune

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Kragerø Blad Vestmar)

Opplevelsen av om en kommune er en god eller dårlig kommune å bo i er gjerne knyttet opp mot de dagligdagse opplevelsene folk har med tanke på tjenestetilbudet man benytter og er avhengig av. Således er skolestrukturen en viktig ramme i et lite lokalsamfunn som Kragerø, fordi skolehverdagen til barna og ungdommene våre påvirker hverdagen til oss alle. Således er det ikke ønskelig å redusere dagens skoletilbud, men forstår samtidig at det kan være nødvendig å gjøre langsiktige endringer i dagens skolestruktur og unngå ytterligere kutt i skolenes driftsmidler. Imidlertid er det viktig at valgene som gjøres også er gode, varige løsninger som gagner innbyggerne i kommunen vår.

La oss så begynne med å si at innstillingen om å ikke velge 1-10-skoler, selv om dette muligens kunne gitt den største innsparingen, er gledelig! Som foreldre til ungdomsskoleelever ser vi at barna har godt av et miljøskifte etter 7 år på barneskolen. De får en sjanse til å starte litt på nytt, får nye klasser med nye medelever, nye lærere, et nytt skoleområde å forholde seg til. Alt dette bidrar for mange til økt motivasjon for å ta fatt på den siste delen av grunnskolen. Aldersspranget fra 6 til 16 år er enormt. Og ved å beholde ungdomstrinnet for seg selv, får også tenåringene muligheten til å være ungdommer – uten å måtte ta hensyn til de minste barna i samme skolegård. Vi tror dette også legger bedre til rette for å sikre trygge læringsmiljø i skolen for de minste barna våre.

FAU ved Sannidal ungdomsskole støtter derfor ønsket om å bevare en ren ungdomsskole. Imidlertid stopper vår begeistring der!

I vårt høringssvar la vi til grunn en forventning og en forutsetning om at administrasjonen som en del av utredningen også ville se på de faktiske verdiene kommunen besitter. Sannidal ungdomsskole er i dag en godt fungerende ungdomsskole der alt ligger godt til rette for videre drift. Skolen har nettopp gjennomgått flere store oppgraderinger, og tilfredsstiller i dag alle krav til inneklima og uteklima for elever og ansatte. Skolen har oppdaterte spesialrom som skolekjøkken og sløydsal, samt gymsal som skolen disponerer 100 % til egne elever. Det er vanskelig å se for seg hvordan det skal være økonomisk lønnsomt å bygge på, og oppgradere et skolebygg som ble nedlagt i 2013, framfor å benytte Sannidal ungdomsskole som er et godt fungerende skolebygg i dag. Svaret her ligger i selve utredningen. Sannidal ungdomsskole er ikke vurdert som en alternativ løsning. Kostnadene er dermed heller ikke vurdert opp mot hverandre, hvilket kan synes som et paradoks når det største incentivet bak utredningen er behovet for å redusere kostnader for framtiden. Vi spør oss derfor hva som er årsaken til at administrasjonen ikke har ønsket å vurdere forslaget som en del av utredningen? Det er fint at dere ser behovet for å beholde et rent ungdomsskoletrinn, men hvorfor må den nødvendigvis ligge i sentrum (les: Kalstad)?

Utbygging og oppgradering på Kalstad, som er skissert til 16,4 mill. kroner, skal finansieres gjennom salg av Sannidal ungdomsskole. Med mindre kommunen har interessenter på bygningsmassen som ikke oppgis, er dette i beste fall en ønskedrøm med svært høy risiko. Kommune-Norge er full av gamle nedlagte skolebygg som ikke eierne får solgt. Da Kalstad skole ble nedlagt i 2013, var det vel også med en intensjon om å spare penger. Alle lærere og elever ble flyttet til Kragerø, og bygningsmassen ble værende i kommunens eie i alle årene fram til i dag. Hva sparte egentlig kommunen på nedleggelsen? Dette er fortsatt ikke utredet. Om vi kan trekke en direkte parallell til dagens situasjon er usikkert, men det skisserte prosjektet på Kalstad skole innebærer i alle fall en svært usikker finansiell situasjon. Er kommunen klar for å ta en investering på 16,4 mill. som kanskje aldri vil bli dekket via et salg, er kanskje ikke økonomien så verst likevel?

Behovet for skoleskyss kan være det eneste momentet som kan tale mot Sannidal som lokasjon. Samtidig mener vi at for elevenes del tåler denne aldersgruppen fint en slik transportetappe. For de av oss som bor på Helle, vil skoleveien og transportbehovet være tilnærmet likt. Så forskjellen vil hovedsakelig utgjøre å bytte om på Kragerø og Sannidalselevene mtp hvem som skysses til og fra skole. Uansett vet vi at totalbehovet for skoleskyss vil synke i tråd med elevtallet i årene framover.

Det kan være det vanskelig å se kommunens politiske retning. Det er en uttalt politikk at det er ønskelig med vekst innenfor næringsvirksomhet og bosetting i Sannidal. Hvordan tenker kommunen å legge til rette for slik vekst, når man samtidig legger ned begge skolene som er den viktigste infrastrukturen for mange med tanke på bosetting?

Av naturlige årsaker vil det være billigere for innflyttere å etablere seg i Sannidal enn det vil være i Kragerø. Området vil bli mer attraktivt for næringsvirksomheter med nærhet til ny E18, og for pendlere som også vil åpne for et større arbeidsmarked uten å måtte flytte. Dette kan bidra til at bostedsfordelingen blant kommunens ungdomsskoleelever ser annerledes ut framtiden enn det gjør i dag. Videre bruk av Sannidal ungdomsskole bør derfor utredes skikkelig som et reelt alternativ til Kalstad.

Tilgjengeligheten til gymsaler og andre idrettsanlegg vil være enklere i Sannidal enn i Kragerø, der elevene må dele fasilitetene med elever fra Kragerø barneskole og idrettselever fra Kragerø videregående skole. Ettersom administrasjonen tenker å selge Sannidal ungdomsskole, betyr det også at gymsalen, som brukes mye til treninger på vinterstid, møter, ungdomsklubb (Kalas), fester/selskaper og andre arrangement, vil forsvinne. Dette vil også forringe de unges fritidstilbud lokalt ytterligere. Da må kommunen forvente sterke protester fra lokalsamfunnet, og nærmest et krav om å erstatte tilgangen til slike lokaler i området. Når basale tilbud som skoler og lokaler til ulike fritidstilbud forsvinner i et lokalsamfunn, ser man ofte at innbyggernes dedikasjon synker. Det vil si at frivilligheten, dugnadsånden, osv. forsvinner. Dette er også en kostnad for samfunnet – om enn litt vanskelig å definere. Små samfunn er avhengig av frivillighetsånden og dugnadsbidragene for å fungere godt.

FAU er også bekymret for selve plasseringen på Kalstad. Tenåringer i ungdomsskolealder er både lett påvirkelige og sårbare, og vi frykter at en slik løsning både kan skape utrygghet og negativ påvirkning av enkelte eldre ungdommer. Denne bekymringen gjelder i sin helhet med den nære geografiske plasseringen av skolen i forhold til videregående skole. Det oppfordres derfor til å lytte til politiets og skolehelsetjenestens synspunkter på å etablere en ny ungdomsskole så tett på den videregående skolen. En ny samlet ungdomsskole vil medføre mindre oversiktlighet og gjøre det vanskeligere for de ansatte å se hver enkelt på samme måte som i dag. Med mindre kontroll på elevene, vekker muligheten for tett omgang med eldre ungdom bekymring hos oss som tenåringsforeldre.

Sannidal ungdomsskole FAU vil derfor utfordre kommunen på nytt, og minne administrasjonen om at dere jobber for hele Kragerø kommune. Vi håper også at dere folkevalgte, som er valgt av oss for å representere oss, evner å se hele Kragerø som én kommune. En kommune som faktisk ikke er geografisk større enn at ungdomsskolen like godt kan ligge i Sannidal som på Kalstad. En kommune som verdsetter mangfold såpass at man også kan se verdien i at hele kommunen vår tas i bruk framfor å samle alt på en plass. Gjennom flere århundrer har Kragerø utviklet seg til å ha flere kommunesentre. Dette gjenspeiler nettopp at mange av kommunens innbyggere og velgere verdsetter det å bo og leve utenfor sentrum.

Vi mener Sannidal vil være et godt strategisk valg for én felles ungdomsskole i Kragerø kommune, og ber derfor på nytt om at dette utredes skikkelig før det tas noen beslutninger i saken.

Samtidig utfordres kommunestyret til å se på om det ikke kan «finnes flere veier til Rom». Det kan jo tenkes at man også kunne oppnå en levedyktig budsjettsituasjon, dersom man hadde klart å øke kommunens inntekter litt – ikke bare gjennom å kutte kostnader. Andre sammenlignbare kommuner har lykkes med en satsningsstrategi. Hvorfor ikke legge til grunn en offensiv, målrettet satsing mot å øke næring og bosetting i kommunen, framfor en begrensende grunntanke der løsningen alltid er å kutte, stenge eller legge ned?

FAU Sannidal ungdomsskole

Kommentarer til denne saken