– Konteiner er blitt "in"

KAPITTELGATEN: Kommunen eier tomta til det gamle sivilforsvarslageret i Kapitellgaten på Bratsberg, der det foreslås å plassere en konteinerbolig for mennesker som sliter med å bo.

KAPITTELGATEN: Kommunen eier tomta til det gamle sivilforsvarslageret i Kapitellgaten på Bratsberg, der det foreslås å plassere en konteinerbolig for mennesker som sliter med å bo.

Artikkelen er over 1 år gammel

SKIEN: Konteiner er i ferd med å bli et positivt begrep, synes eiendomssjef Anita Ballestad. Sarpsborg har gode erfaringer med boformen som de kaller moduler.

DEL

Høyre-politiker Erik Gudbrandsen reagerte på konteiner som en boform for mennesker som sliter. Han ønsket at kommunen bruker et annet ord og foreslo selv spesialboenhet.

Blitt «in»

Eiendomssjef Anita Ballestad ser på konteiner som et positivt begrep fordi boformen er på vei til å bli trendy, både som studentboliger og kontorbygg.

– Noen synes det er negativt ladet, men for meg er det et positivt begrep. Konteiner er «in» og et marked som øker. Jeg tror vi vil se mye mer bruk av konteinere i framtida. Det er raskere å bygge og man kan bestille hvordan man vil ha det, med kjøkken, stue og bad. Jeg forstår at det kan høres negativt ut, men dette er som en vanlig leilighet, sier hun.

Uknuselige

Hovedutvalget vedtok onsdag å bestille to spesialkonteinere som nødbolig for mennesker som sliter med boevnen. Kapittelgaten på Bratsberg og Vattenbergveien er foreslåtte plasseringer, men som bestemmes senere.

Boligmeldingen for 2016 viser at kommunen brukte sju millioner kr på vedlikehold av de nesten 1000 kommunale boliger i fjor. Eiendomssjefen sier at rundt 75 prosent brukes til oppussing og reparasjoner fordi mange blir ødelagt og får skader.

Conteinerboliger er laget av materialer som er uknuselig.

– Vi bruker mye på vedlikehold i dag, og det er en kjempebesparelse for kommunen med boliger som ikke kan ødelegges. De pengene kan vi i stedet bruke til annet vedlikehold som å male hus eller bytte tak, sier hun.

God erfaring i Sarpsborg

Sarpsborg kommune startet med konteinerboliger for mennesker i rus for over tre år siden, men kaller dem for boligmoduler.

– I begynnelsen var det ramaskrik, men det har gått over. Det er mange positive sider med moduler. En viktig grunn er at hvis det tar fyr, er det ikke fare for at noe ved siden av brenner ned. Mange av disse menneskene har dårlig boevne. Det hjelper ikke å gi dem 60 m² hvis de ikke klarer å bo. Det er lettere for dem å få mestringsfølelse når det er små areal på flate, sier bokontakt Øyvind Arntzen.

– Dette er fullverdige boliger som er isolert og der man kan låse døra, lage mat, dusje og sove. Vi har ikke rustfrie vasker og do eller gitter foran lampene, de skal ikke føle at de stues bort. I tillegg må de følges opp for å lære å holde orden. Jeg er i boligene hver dag, forteller han. Kommunen har seks moduler plassert ett sted, og fire et annet.

– En klynge på seks er ikke jeg begeistret for. Det bør ikke være for mange, sier han.

Vil få oppfølging

Kommunalsjef for helse og velferd, Guro Winsvold, sier kommunen vil prøve å finne et godt begrep for boligformen. Selv om mennesker med rusproblemer skal bo alene i boligene uten bemanning, skal de følges opp.

– For det første skal boligene spres på ulike adresser, og vi skal lage et boveiledningsteam som jobber inn mot dem som har utfordringer for å veilede dem i forhold til å bo, uro og motivasjon til behandling. Poenget er at dette er et midlertidig tilbud for å komme videre til fast bolig. Det vil være et mer strukturert opplegg rundt dem, sier hun.

Artikkeltags