Bildene er tatt de siste dagene. Fargene er så skarpe. Naturens kontraster er så renlinjet.
Høsten kan godt være tiden da man minnes og savner sommeren, eller det kan være tiden da man kjenner frykten for mørketiden. Alt er en overgang – og inntil sånn litt ut i februar – er det en overgang til dunklere tider.

Og så kan man jo stille seg spørsmålet om natur kan være kunst. Eller om naturens små under, kan komme inn under kunstbegrepet.
For meg er det ikke så viktig. Det som gir meg noe er den sanselige opplevelsen som disse visuelle åpenbaringer gir meg.

«Kunst er det man ikke kan, hvis man kunne, var det jo ingen kunst», sa Storm P.

Ingen kan skape et kunstverk likt det skaperverket forsyner folk med daglig.
Jeg anerkjenner selvfølgelig at kunst er kunst og natur er natur. Jeg har registrert en slags antiintellektuell nedvurdering av kunsten. Den folkelige ironien – om altfor abstrakte former for kunst, kan jeg godt nikke til.
Men det er et populært og litt lettvint standpunkt at om man ikke forstår noe, eller kan glede seg over abstraksjonene i et eller annet verk, så kommer man med påstander som at selv kattene mine kan lage bedre bilder enn det der.
Eller man har registrert dem som sender inn noe tull og får det antatt som kunst i en eller annen høstutstilling etc. Helt greit.
Kunst må være robust nok til å tåle spøk. Eller nedvurdering.
Men det er stor forskjell på kunst og ikke-kunst. Det er også stor forskjell, mener jeg å se, på dem som kan male og dem som ikke kan det. Eller bare kan det litt.
Selv om jeg absolutt ikke har noe imot at et pent bilde på veggen, som den som eier bildet og veggen gleder seg over, gjør jobben og vel så det.

Men jeg har også veldig sans den franske billedhuggeren og maleren Edgar Degas, som levde fra 1834 til 1917. Han het forresten mye mer enn det, Hilaire Germain Edgar Degas.Han ble berømt i sin kunstnergjerning, fordi han var fabelaktig til å formidle mennesker, bevegelser og portretter. Hvilket selvfølgelig var svært ettertraktet – i tiden før fotografiet ble allment utbredt.

Jeg snublet over noe han hadde skrevet som jeg fant særdeles interessant:
«Å male er lett når du ikke kan det, men svært vanskelig når du kan det».

De av oss som ikke kan male, den gruppen jeg tilhører, kan ganske ukritisk lage noe greier, som sikkert kan pynte opp en vegg. Men om du virkelig kan det, så blir man desto mer kritisk til hva man skaper. Det har jeg sett på nært hold.

Men i naturen er det formfullendt, det som oppstår uten den kunstige framstillingen.
Og jeg kjenner det på meg hver eneste dag.
For dagene blir mørkere og mørkere. Mørketiden angriper dagslyset med svart iver, fra begge ender.
I løpet av siste uken har vi fått 20 minutter mindre dagslys, vi er fraranet masse lys.
Det fortsetter og fortsetter i ytterligere 11 uker.
Og da blir all den «kunsten», alle de sanseinntrykkene som naturen leverer hver dag, desto mer givende.

Så mitt beskjedne lille tips til deg i dag er:
Gå deg en tur. Stopp opp. Bruk spesielt tiden da det begynner å bli lyst, eller det nesten er mørkt. Da får du litt ekstra magi tilført inn i dagen din. Hvilket, må jeg ærlig innrømmer, vi trenger på denne tiden av året.