Gå til sidens hovedinnhold

Sitt ikke inne når alt håp er UTE

Kommentar:

Artikkelen er over 2 år gammel

I morgen, onsdag 19. juni går nok en av den lange rekken av perler, i form av turer – for den såkalte lavterskelgruppa til Skien turlag, en del av Turistforeningen.

Denne gangen går turen til Storemyr med start fra Follaug. Gjengen går over jordene og ned til Storemyr der det er innlagt rast.

 

Denne sesongen har de omtrent hver onsdag hatt slike turer. De har vært til Kverndammen, Meensvann, Skisjø, Åletjern, langs Skotfosstien, Jyplevika, Kilebygda, langs elven på Vessia, til Tømmeråsen, Frydentopp, Hvitsteintjern, Brentås, Åletjernåsene, Limitjern, Kattøya, Gunnborgdalen, Barkvika, Kilevannet og i dag onsdag, altså Storemyr. Neste onsdag blir det sommeravslutning på Svanstul og Fugleleiken med grilling og noen godbiter til alle. 

Men gjengen er fint i gang igjen når sommerferienes heteste travelhet gir seg og vi kommer til 14. august.

Selv fikk jeg være med forrige uke til Rennesund ved Kilevannet.  

 

Opplegget er slik at en kjentmann gjerne er med og viser vei, forteller historie og gir av sin kunnskap. Dessuten er det alltid to turledere. Der kunne vi høre om da de pløyde vei i snøen på Kilevannet om vinteren – og hadde dermed en snarvei til Melum. Og om husmannsplassene ved Rennesund. Pluss mange fine, små anekdoter som kjentmannen i området kunne dele med oss.

Det er ikke noe strabasiøse greier. Turene er ikke mer enn rundt fem kilometer og tempoet er tilpasset alle. Bedagelig.

Dessuten tar man vare på hverandre. Er det noe som er litt skral til beins, finnes det både støtte og oppmuntring i de andre som er med.

Jeg har vært med denne gjengen før. Og  jeg blir alltid begeistret og ikke så rent lite varm om hjertet når jeg er i nærkontakt med dette tilbudet.

Det er noe med tur. Man kommer seg ut. Man får nyte kaffen, der kaffen smaker best – sammen med andre og i frisk luft.

 

Forrige onsdag ved Kilevannet, var en frisk dag, fra værets side. Værgudene hadde bestemt seg for å vise hele spekteret av repertoar (det skrives visst slik nå, jeg ble arrestert av retteprogrammet da jeg skrev répertoire). Men det regnet, blåste, solen skinte, det var lettskyet, overskyet og yr.

Og det var utrolig hyggelig. En varm, vennlig, munter tone preget alle deltakerne. Det var ikke om å gjøre å komme først, det var ikke om å gjøre å gå fortest. Det var om å gjøre å være sammen.

Og slik ble det.

For folk som liker seg ute, men kanskje er litt kvien for å gå alene, så er dette en gullgruve av et tilbud. Fordi det er så enkelt, det er så uproblematisk og det er så kjekt, som vi sier vestpå.

Eller for å si det på slagordvis:

Sitt ikke inne når alt håp er ute!