Gå til sidens hovedinnhold

Rutebuss uten ruter - møll, rust og smågnagere har vært på ferde

SKIEN: Melumbussen sto på stedet hvil i mange år. Nå står den på stedet hvil igjen, denne gangen på det gamle rutebussanlegget på Jønnevald.

Om den ikke var passasjervennlig der den sto tidligere, er den det i alle fall ikke nå: En passasjer i dag ville fryse spjett i hjel av gjennomtrekk dersom Melumbussen var i rute. Den er nemlig ruteløs. Og ikke bare det, den er også bortimot veggløs.

Denne gang er det ikke møll, rust og smågnagere som har vært på ferde, men medlemmene i Melum Historielag. Med beundringsverdig energi har det skrellet den gamle sliteren så å si helt inn til beinet. Eller kanskje det er riktigere å si inn til reisverket.

Disse karene har bestemt seg for å få bussen tilbake på veien igjen, og da må man gå hardhendt til verks. Det er ingen kjære mor der i gården.

Her går man til roten av ondet, noe som det er mye av. Ved første øyekast ville man dømme det som står igjen som modent for levering til Kalkjohnsen.

Men etter å ha vandret noen år blant medlemmer fra GVK har erfaringen vist at det umulige er mulig og at mirakler skjer i det stille rundt omkring i de mørke garasjer. Så vi spår at dersom alt går som det skal, vil Melums Historielag yre frem igjen og utrette nye undere. Selv om det vil ta sin tid, vi må huske at Rom ble ikke bygget på én dag.

Vi har tidligere bemerket av Melumbussen er høyrestyrt, det er neppe politisk ment eller forteller noe om det politiske liv i Melum.

Det vi derimot kan slå fast er at de 125 hestekrefter av merket Volvo lever i beste velgående. 16 år i total uvirksomhet forsvant med røyk og larm da Arne Aspheim fikk tenning.

Dermed har Melum Historielag ett problem mindre på veien frem mot den dagen da bussen igjen stikker nesen frem og står på veien.