– Det har egentlig betydd alt. Sånn jeg har det i dag kan ikke måles med sånn jeg hadde det den gangen.

Det sier Rolf Inge Johannesen (56) fra Stavanger til Nettavisen. Før han totalt endret livet sitt for ti år siden så det helt annerledes ut.

Johannesen hadde hatt problemer med alkohol siden han var i 20-årene. 25 år med nedoverbakke, beskriver han det som. Han kunne drikke så mye at han ikke husket flere dager tilbake, eller hvordan han kom seg fra et sted til et annet.

Men for ti år siden så bestemte han seg for – og klarte – å slutte å drikke.

Men helsa hans bar preg av 25 år med svært høyt alkoholforbruk, inaktivitet og et dårlig kosthold, med mye fet mat og «junk food».

– Jeg hadde høyt blodtrykk, høyt kolesterol, og jeg fikk beskjed av legen om at jeg var overvektig. Jeg var veldig lite aktiv og jeg følte meg ikke bra, sier Johannesen.

– Det var ganske mørkt. Jeg sa alltid til de rundt meg at jeg blir ikke gammel – det trodde jeg ikke på. Nå jobber jeg for å bli gammel.

– Visste ikke hvor jeg skulle starte

For nå var det nok for Rolf Inge.

– Jeg fikk nok av drikkingen, og av alt. Jeg kunne ikke fortsette sånn, for da gikk det bare nedover. Jeg nådde bunnen – min bunn – der nok var nok. Jeg måtte ta tak i dette, sier Johannesen til Nettavisen.

– Men det var jo veldig vanskelig, for du vet ikke helt hvilken ende du skal begynne i.

Han bestemte seg for at han måtte gjøre litt av gangen – hadde han forsøkt å endre på alt ville det ikke gått.

Samtidig som han jobbet med å få bukt med alkoholproblemet, så var første delmål å gå ned i vekt. Han veide på det meste over 130 kilogram og det gikk både utover helsa og selvfølelsen.

– Jeg likte ikke det jeg så i speilet og når jeg skulle kjøpe klær var det ingenting som passet. Jeg skulle ikke ned i vekt fordi det skulle gjøre meg til noe bedre menneske, men jeg måtte begynne å trives og like meg selv, poengterer han.

Johannesen begynte på lavkarbo for å komme i gang, og gikk ned noen kilo med det endrede kostholdet.

Så begynte han å gå.

– Jeg begynte å gå noen kilometer til jobb først, og så jo at det begynte å virke, sier han.

Grytidlig oppe

Kiloene fortsatte å renne av, og Johannesen fikk blod på tann. Kanskje litt i overkant. Turene ble lengre og lengre og etter hvert hadde Johannesen begynt å stå opp kvart over fire om morgenen for å rekke å gå to mil før han skulle på jobb.

– Jeg bestemte meg for at jeg skulle prøve dette i et år. Jeg skulle fullføre, og det gjorde jeg, sier Johannesen, som samtidig innrømmer at det hele tok litt overhånd.

– Jeg så at det virket, og det gjorde noe med meg. Men folk rundt meg trodde jo at jeg var litt sprø, som gikk ute på nettene, ler han.

Men for ham var det helt riktig måte å gjøre det på.

– Jeg syntes det var kjempegreit. Jeg måtte jo finne noe jeg trivdes med, og jeg trivdes med dette. Jeg er egentlig bedagelig anlagt, og når jeg gikk før jobb, så var jeg jo ferdig med det når jeg kom hjem – da trengte jeg ikke gjøre noe mer den dagen. For meg passa det godt og det ødela ikke for noen andre – jeg gjorde det på min måte.

Og på hans måte raste kiloene av. To år etter at han begynte å legge om livsstilen sin hadde Johannesen gått ned 65 kilo – litt mer enn hva som egentlig var målet. Men nå begynte neste fase. Han skulle litt opp i vekt igjen, men nå i form av muskelmasse.

– Jeg tenkte at «ja, jeg er 50, men det driter jeg i». Jeg skal klare å få det til. Jeg ville få kiloene ned først, og så begynne med styrken etterpå, forteller Johannesen.

Måtte justere ned

Da han nå begynte på Sats var selvtilliten allerede en annen. Han følte seg vel, og når resultatene kom også her, så fikk han – igjen – blod på tann.

– Jeg tenker at jeg har en litt avhengighetspersonlighet. Alt jeg går inn i går jeg 100 prosent for. Det kan bli vel mye, innrømmer han.

– Så det ble mye trening også?

– Det ble veldig mye trening. Jeg trente sju ganger i uka i begynnelsen. Det ble mye, men det er justert ned i dag. Jeg tenker at det handler jo om lærdom – at du lærer litt mens du går, sier han.

– Hvordan merket du at det var for mye?

– Jeg ble jo utslitt. Også begynte jeg å tenke at jeg måtte trene, sånn at jeg begynte å gå hjem fra jobb litt tidlig for å få tid til det. Da så jeg at det begynte å bli en avhengighetsgreie, det også. Men jeg har klart å justere det.

Å gå litt hardt ut i starten, er Johannesen imidlertid ikke alene om.

– Det er veldig typisk, poengterer muskelfysiolog og personlig trener Helene Høimyr.

Hun forklarer at jo dårligere trent du er i utgangspunktet, jo raskere kommer gjerne resultatene. Det er imidlertid flere grunner til at det er lurt å holde litt igjen i starten.

– Det anbefales alltid å starte rolig for så å øke intensitet, mengde og så videre. Både på grunn av skaderisiko og overbelastning, men også for å lære seg teknikk.

– Jeg spiser stort sett det vi har

I dag trener Johannesen omkring fire ganger i uka. Han går turer med familien og spiser sunt og variert, gjerne magert og med fokus på «ren» mat og proteiner. Som havregrøt, egg, kylling, litt kjøtt og mye fet og mager fisk.

– Jeg spiser stort sett det vi har, og jeg prøver å forholde meg greit til de jeg lever rundt også. Det virker og jeg har ikke noe anstrengt forhold til det. Jeg går ikke på noe diett, og har ikke helt sansen for det, påpeker Johannesen.

Treningen er stadig viktig for ham, men viktigst er at han er aktiv i hverdagen, turene med de rundt, og at han generelt er mye i bevegelse og har overskudd. Siden han begynte å trene har lagt på seg omkring 12 kilo – hovedsakelig i muskelmasse, forteller han, og setter seg stadig nye, men mer moderate mål.

– Jeg har satt meg et mål nå om at jeg skal få frem magemusklene. Det høres ganske teit ut i en alder av 56. Som om jeg er 25. Men jeg må ha et mål å strekke meg etter, ellers blir det fort litt meningsløst for meg, sier han.

Alder ingen hindring

Instagram legger 56-åringen ut innlegg om sin egen reise – for å inspirere andre. Særlig er han opptatt av at folk ikke skal la seg stoppe av alderen.

– Det har jeg fått mange kommentarer om på Instagram, «var det ikke litt sent å begynne med dette?» Men jeg tenker at alder ikke skal være noen hindring i det hele tatt. Også tror jeg jo at for eldre er det å trene styrke viktigere enn kondisjonstrening – for å bevare balanse, generelt førlighet i kroppen og ikke miste muskler, sier han.

Selv kjente han aldri på at alderen var noen barriere.

– Når jeg begynte å trene så følte jeg meg jo som om jeg var 30. Det kjentes ikke som om jeg var 50 og det gjør det ikke den dag i dag. Jeg føler meg jo sprekere enn jeg gjorde da jeg var 40.

– Mitt råd til andre er å ha troen på at det går an å tenke som ungdom, og ikke bry deg om hva andre sier. Du må ha troen og så må du ha tålmodighet. Det jeg måtte lære meg var jo at det skjer ikke over natta. Sett deg små mål som du klarer å håndtere.

Mister muskelmasse

Tidligere har eksperter poengtert overfor Nettavisen at det slett ikke er for sent å komme i form, om du så er i 50-, 60-, 70-, eller 80-årene. Studier har nemlig vist at du prosentvis øker både muskelmasse og kondisjon like mye, om du er 60 som om du er 20, med det samme styrkeprogrammet.

– Det er aldri for sent å begynne å trene, om man ikke gjør det vil man derimot oppleve at muskulatur og kondisjon svekkes mye raskere med alderen enn om man var aktiv, påpeker også Høimyr.

Særlig fra vi er i 50-årene vil mange kunne merke at både muskelstyrken og muskelmassen synker, og vi er gjerne på vårt sterkeste som 30-åringer. Det betyr imidlertid bare at det er desto større grunn til å trene styrketrening, samtidig som kondisjonen også bør holdes vedlike.

– Styrketrening og kondisjonstrening mener jeg er like viktig, i alle aldre. Men man får selvfølgelig litt gratis kondisjonstrening ved å gå trapper, til butikken og så videre, påpeker Høimyr.

– Styrketrening er det vanskeligere å få gratis i hverdagen på samme måte.

Men det kan altså være lurt å legge inn en ekstra innsats her. Høimyrs råd er å trene både styrke og kondisjon – uansett alder.

– Styrketrening vil for eksempel både hjelpe deg til å kunne bære handleposer inn fra butikken, gjøre at du klarer å reise deg opp fra en stol uten å støtte seg og så videre. Balanse- og bevegelighetstrening burde også være en del av hverdagen. Styrketrening med tunge vekter vil også gi skjelettet den stimulien som trengs for å for eksempel forebyggende benskjørhet hos eldre.

Fedmeforskerens fem tips for varig vektnedgang

Flere mekanismer er med på å gjøre varig vektnedgang vanskelig, men fedmeforsker Jøran Hjelmesæth har tidligere påpekt at det likevel slett ikke er umulig og at mange lykkes. Han har også delt fem råd for varig vektnedgang:

Kunnskap: Lær litt om hvordan kroppen fungerer etter vektnedgang.

Forbered deg: legg en livsstilsplan for etter at du har gått ned i vekt. Det er viktig at den passer for deg, og gjør det mulig for deg å fortsette å leve med.

Lag deg strategier: Hva skal du gjøre om det blir vanskelig å følge den planen du har? Hva gjør du i høytider og ferier?

Fysisk aktivitet gir høyere forbrenning, og styrketrening kan også øke hvileforbrenningen. Trening kan i tillegg bedre søvnen, som igjen kan virke positivt på vekta.

Husk at fiberrike matvarer og proteiner gir god metthetsfølelse. Frukt og grønt tar opp mye plass i magesekken på få kalorier.