Tidenes største flyktningstrøm er ikke spesielt synlig for folk i Skien. Det handler blant annet om at de er travelt opptatt med sitt.

– Vi er jo her hele dagen, smiler Kateryna Hrushetska, Anna Pravedna og Daria Kiriienko.

Når de sier «her» snakker de om Skagerak Arena, der Kvalifiserings og integreringsenheten (KIE) holder til. De ukrainske flyktningene har rett til norskopplæring og introduksjonskurs. I motsetning til andre flyktninger har de ikke plikt til å ta imot opplæring, men nesten alle gjør det.

Lønn for kurs

– Vi får introduksjonslønn for å gå her og vi ønsker å komme oss ut i arbeid så snart som mulig, sier Kateryna.

Ukrainske flyktninger skiller seg på mange måter fra flyktningene som pleier å komme til Norge. Blant annet er det langt flere kvinner enn menn. Ferska tall fra UDI viser at det har kommet 31.000 ukrainske flyktninger til Norge i år. Halvparten er kvinner og 30 prosent er barn.

Kateryna kom til Norge i februar sammen med den sju år gamle datteren sin og familiens katt. Ektemannen hennes er igjen i Kyiv der han jobber som ingeniør.

– Familien min ville at jeg og barnet vårt skulle reise da krigen begynte. Vi valgte Skien fordi søsteren min bodde her fra før, forteller hun.

Det var få ukrainere som ønsket seg til Norge de første månedene av krigen, men i sommer snudde det, samtidig som det ble tydelig at krigen kom til å vare lenge. En spørreundersøkelse i regi av FNs høykommissær for flyktninger viser at Norge nå er et av de landene flest ønsker seg til. Familietilknytning, trygghet og arbeidsmuligheter er de viktigste grunnene til å reise videre til et nytt land, skriver Aftenposten.

Daria lengter hjem

Daria kom sammen med sin 17 år gamle sønn. Han skulle begynt på universitet i Ukraina. Her begynte han på Porsgrunn videregående, men sluttet og begynte isteden på nettstudier ved universitetet i Kharkiv.

– Da vi flyktet trodde jeg vi kunne reise tilbake etter noen uker eller noen få måneder, men slik ble det ikke. Alt jeg ønsker er å reise tilbake, sier hun.

Hun reiste fra en jobb som salgsleder. Moren og sønnen hennes er med hit, men resten av slekta er igjen i hjemlandet.

– Det er ikke lett å konsentrere seg om studier her når du vet hvilke farer som tuer alle der hjemme, sier hun.

Selv i Kiev, langt unna fronten, er nå strømforsyningen kraftig rammet. Kvinnene forteller at venner og slektninger i hovedstaden opplever 5–6 timer eller mer uten elektrisitet hver dag.

Anna har ikke barn, men kom til Norge sammen med søsterens ektemann og datter (3). Etter en periode på akuttmottaket på Herøya fikk de tilbud om bolig på Bølehøgda i Skien. Hun har forsonet seg med at hun trolig må bli her en stund.

– Jeg håper krigen slutter neste år, men jeg tror det ikke. Når vi er her har jeg lyst til å lære norsk og komme ut i jobb så snart som mulig. Vi har ikke lyst til å være gjester på besøk i et fremmed land, sier hun.

Lønn for kurs

Samtidig er de tre kvinnene takknemlige for ordningene Norge tilbyr. De får lønn så lenge de går på kurs og opplæring hos KIE. De regner med at de skal gjøre det i halvannet år før de er klare for å komme seg ut i arbeid.

– Hvis jeg ikke får jobb her kommer jeg til å vurdere å dra tilbake til Ukraina, sier Anna.

– Virkelig? Vil du risikere det selv om det fortsatt er krig der?

– Vi får se. Jeg vil jo ha jobb, men vi får mer støtte fra staten her enn i mange andre land folk flykter til. De som har reist til Italia, Tyskland og Frankrike får nesten ingenting sammenliknet med her, sier hun.

– Mange av ukrainerne er veldig ivrige til å lære norsk og bli klar for å jobbe. De første er vi allerede i ferd med å hjelpe ut i praksisplass i arbeidslivet, sier enhetsleder Stig Roar Hansen ved KIE, som er kommunens redskap for å integrere innvandrere.

Han bekrefter at Skien aldri før har bosatt så mange som 180 flyktninger på ett år. Kommunene hadde egentlig bestemt å bosette 28 flyktninger i år, noe som er historisk lavt. Men alt snudde da Russland gikk til angrep på Ukraina i februar. De fleste av de 180 som skal bosettes i Skien er ukrainere, men det er også noen fra land som Syria, Tyrkia, Afghanistan, Kongo og Sør-Sudan.

– Da krigen i Ukraina brøt ut var det mange private som tok kontakt med oss og sa de hadde boliger til leie. Det var fantastisk. Nå mangler vi bare noen få for å ha bosette de 180 vi har sagt vi skal i år, sier Stig Roar Hansen.

Han påpeker at ukrainerne har noe større sannsynlighet til å få jobb, siden de i snitt har noe mer dokumentert utdannelse, noe mer engelsk kunnskaper og noe mer nettverk enn vi er vant til at flyktninger har

– Vi ønsker å lære oss norsk og få en jobb. Hvis jeg ikke får jobb her kommer jeg til å vurdere å dra tilbake til Ukraina, sier Anna.