Gå til sidens hovedinnhold

Reagerer på store kutt i statsbudsjettet for friluftsliv: – Nå må partiene skjerpe seg

SKIEN: – I 2021 får friluftsliv totalt sett 30 mill mindre enn i 2017, sier ordfører Hedda Foss Five. I flere år har nasjonale tilskuddmidler til friluftsområder og -aktiviteter jevnlig skrumpet inn. Nå roper Friluftsrådet Grenland "Varsko! Varsko!"

Når alt av utesteder og arrangementer har vært stengt, har det bare vært én ting å gjøre for de fleste nordmenn – ut på tur i norsk natur. Ifølge daglig leder for Grenland Friluftsråd, Bjørnar Løkstad, er bruken av friluftsområder i koronaåret økt med 300 prosent.

Da er det ekstra surt at Stortinget nok en gang vurderer å kutte ned på midlene til friluftsliv i statsbudsjettet for 2021.

– Mens bruken av friluftsområder har gått rett til værs, har pengene fra Stortinget gått ned med nesten 30 millioner siden 2017, sier Hedda, som også er nestleder i Friluftsrådenes Landsforbund.

Ifølge henne har friluftsorganisasjoner over hele landet i flere år reagert på at de blir bevilget mindre og mindre midler til å tilrettelegge, vedlikeholde og sikre norske friluftsområder.

– Og det som gjør meg veldig opprørt, er at alle partiene snakker om hvor viktig friluftsliv er – og da bør friluftslivet virkelig få den satsingen som alle snakker om, men som ingen etterlever, tvert imot så kutter de.

– Det kan skje ulykker i kjølevannet av det

De største kuttene går utover aktivitetstiltak og tilrettelegging av friluftsområder. Dette arbeidet drives i stor grad av frivillige organisasjoner og friluftsråd, og Hedda og Bjørnar føler ikke at myndighetene anerkjenner den innsatsen og kostnaden alt dette arbeidet krever.

– Friluftsliv er ikke gratis å tilrettelegge for. Det krever en enorm mengde dugnadstimer å ivareta stiene, men selv om de gjør det på frivillig basis, så trenger de fortsatt penger til utstyr og annet, sier Bjørnar.

Når så mange er ute og går i skog og mark, blir det mye slitasje på friluftsområdene. Alt av stier, skilt, gapahuker og rasteplasser må tilrettelegges, vedlikeholdes og sikres skikkelig, og det koster tid og penger.

– Vi heier jo på at det er så mange som har brukt naturen, men vi river oss i håret over hvordan vi skal klare å ivareta trygghet og sikkerhet. Det kan jo skje ulykker og annet i kjølevannet av det, sier Hedda.

– Staten lener seg på det private

Friluftsrådet er et offentlig organ som jobber på vegne av kommunene. Men alle reduksjonene i statsbudsjettet har gjort at friluftsorganisasjonene har måttet strekke seg lengre og lengre hvert år for å få hjulene til å gå rundt. Derfor er det ofte blitt nødvendig å søke om tilskudd fra private stiftelser og legater.

– Vi har ikke noe driftsbudsjett; vi søker i desember, og så vet vi i mai om vi får noen penger, men det blir så ustabilt. I tillegg er vi plutselig i konkurranse med frivillige organisasjoner og andre gode tiltak for å få penger til å drifte friluftsområder, sier Bjørnar.

– Så blir det jo at staten lener seg på det private næringslivet for at vi skal klare å skaffe penger. Men staten skal jo ikke overlate det som egentlig er et offentlig ansvar til private stiftelser.

– Opp som en løve, ned som en skinnfell

I 2015 mottok Friluftsrådet en handlingsplan fra Stortinget som satte opp punkt for punkt hvilke tiltak de skulle satse på fremover. Siden da har Friluftsrådet satt i gang mange aktivitetstilbud; "Læring i friluft" og "Natur på norsk" (som skaper uteaktivitet i hverdagen for skoler, barnehager og nyankomne innvandrere) er noen av tilbudene som nå står i fare på grunn av reduksjonene.

– Vi forventa at vi skulle få ryggdekning og få økonomi til å videreføre de satsingene, men så kutter de isteden. Det blir sånn opp som en løve og ned som en skinnfell, og det ønsker vi ikke. For nå har vi jo skapt et tilbud som vi ønsker å videreføre, sier Bjørnar.

Bjørnar meddeler at Friluftsrådet har lagt inn en søknad om 32 millioner i midler, som han mener er akkurat nok til at de får gjennomført alle planene for ut neste år.