Reagerer kraftig på tipskulturen i Norge: – Drøyt

– Veldig mange føler et sterkt ubehag med denne tiggingen, sier reiselivsjournalist Odd Roar Lange til Nettavisen.

På flere restauranter, kafeer og serveringssteder i Norge får norske forbrukere tilbud om å legge inn et tipsbeløp når de på forhånd bestiller mat eller drikke og betaler for produktene.

Å legge igjen tips er et alternativ til tross for at man selv ofte må gå til kassen og bestille maten, eller bestiller gjennom en QR-kode på bordet.

På noen serveringssteder henter du til og med maten selv når den er klar.

Store norske leksikon definerer tips eller drikkepenger som en ekstra betaling for en utvist tjeneste.

I et innlegg på bloggen Travelinspector går Odd Roar Lange kraftig ut mot restaurant- og serveringsbransjen i Norge. Han stiller spørsmål om hvorfor restaurantene tar imot tips på forhånd.

– Jeg skal altså taste inn et valgfritt tipsbeløp før jeg har fått noe som helst. Det eneste de har gjort, er å registrere betalingen. Og det skal jeg betale ekstra for. Har de gått fra forstanden - eller er de bare griske? skriver Lange.

– Skal du betale tips og klage etterpå?

Til Nettavisen sier Lange at dette er en uting.

– Hele greia er restaurantbransjens tiggeratferd. Det er ingen andre yrker som får noe ekstra på toppen av sin egen lønn. Dette er et etterslep fra gamle dager da bransjen fikk dårlig betalt. Nå har vi tarifflønninger og minstelønninger, sier Lange til Nettavisen.

Selv forteller reiselivsjournalisten at han kjenner på trangen til å tipse når han er på restaurant.

– Veldig mange føler et sterkt ubehag med denne tiggingen. Man føler seg gjerrig og som en gnier når man lar være å tipse, påpeker han.

Men denne følelsen har han jobbet med å komme seg over.

– Jeg måtte øve litt på å ikke tenke at jeg er gjerrig når jeg ikke betaler tips. Du får en matrett og vet jo ikke hvordan den er. Skal du betale tips og klage etterpå hvis maten ikke er god?

– Det er ikke slik at jeg overhodet ikke betaler tips. Jeg betaler tips når jeg får mat og drikke servert og en god vertskapsopplevelse.

– Hvorfor synes bransjen at de har fortjent det?

Lange mener vi bør avvikle hele tipskulturen i Norge.

– Men jeg har ikke tenkt til å gå i et fakkeltog mot kulturen, understreker han.

I første omgang er det forhåndsbetalingen han mener bør fjernes.

– Hvorfor synes bransjen at de har fortjent det? Det lurer jeg på. Hvis de mener vi betaler for lite, får de heller ta ekstra for maten eller drikke. Så får de heller øke servicegraden og ta betalingen til slutt, understreker Lange.

Han mener mange nordmenn får en klump i magen av å ikke betale tips når man opplever at det er forventet.

– Det er rart at bransjen ønsker at man skal ha en ubehagelig opplevelse, sier Lange.

Dette er også et tema forbrukerne bryr seg om.

– Folk kommer til meg og forteller om sine opplevelser. Jeg kan knapt gå ut på byen uten at noen kommer opp til meg og forteller om en opplevelse. Dette med tipsing på forhånd er en gjenganger. Alle stusser over det, og alle blir irritert, avslutter Lange.

– Jeg har aldri gitt fem flate øre i driks der

Rune Nikolaisen, bedre kjent som Gjerrigknarken, reagerer også på at restaurantene ber om tips på forhånd.

– Jeg synes det er drøyt. At man ber om tips på forhånd, reagerer jeg på, sier Nikolaisen til Nettavisen.

Spesielt én restaurant i Norge mener Nikolaisen er kjent for dette.

– Egon er en klassiker. Jeg har aldri gitt fem flate øre i driks der. Jeg ser på det som ren tigging. Kanskje jeg hadde vært villig til å gi noe hvis jeg skulle betalt i etterkant, sier gjerrigknarken.

Egon gir følgende kommentar til kritikken:

– Våre gjester setter pris på å kunne få betale på forhånd, slik at de kan gå når de er ferdig, og slipper å sitte å vente på regningen. Dette har vi praktisert i 38 år og har ikke hatt negative tilbakemeldinger på dette fra våre gjester. Tips er og blir frivillig på norske restauranter, vi har heller ikke mottatt negative tilbakemeldinger på dette, sier daglig leder for drift i Egon Dan Robert Halshamn til Nettavisen.

Nikolaisen mener i likhet med Lange at mange kan føle seg presset til å gi tips.

– Mange føler kanskje at de må gi noe. Jeg vet ikke om bransjen bruker dette som en taktikk, sier Nikolaisen.

– Ville du gitt fra deg penger til noen på gaten, uten at du får noe tilbake for det? spør han retorisk.

Han mener nordmenn bør tenke over om det er nødvendig å tipse i Norge i det hele tatt.

– Jeg føler ikke at jeg må gi tips i Norge. Hvis folk vil gjøre det, må de for all del gi pengene sine til hva de vil. Jeg vet at folk tjener greit, i motsetning til noen land hvor servitørene lever på tipsen.

Men han mener det blir satt på spissen når restaurantene ber om tips på forhånd.

– Det er nok et press der

– Men ofte er det jo unge mennesker som jobber i servicebransjen, er det ikke greit å gi dem litt ekstra?

– Det er helt greit, men da har du i hvert fall tenkt gjennom det. Da er det ikke for matlevering, da belønner du noe annet og kunne like gjerne gitt det til dem i hånden. Servitørene må jo skatte av det, sier han.

– Tror du mange er redd for å bli sett på som gjerrig?

– Nå er det ikke noe problem for meg å bli sett på som gjerrig, sier Gjerrigknarken og ler.

Men han mener andre kan føle seg presset når de blir møtt med en betalingsautomat som ber deg taste inn et valgfritt beløp.

– Kanskje når du står i situasjonen, og det står noen der med betalingsautomaten, kan du føle på presset.

– Det er nok et press der, legger han til.

– Hva er tipset til folk som ikke vil tipse?

– Stå i det. Det er ikke noe problem i det hele tatt. Maten er dyr nok for seg selv på restaurant, og det er ingen som lider noen nød. Det går veldig fint, sier Nikolaisen.

– Hilsen gjerrigknarken, legger han til og ler.

– Helt uproblematisk

NHO reiseliv understreker at det er frivillig å gi tips.

– Dette er en ordning som har dukket opp i flere digitale betalingsløsninger under og etter pandemien. Man betaler for det man skal spise og drikke på forhånd, og får da også muligheten til å gi tips samtidig. Men det er jo fortsatt frivillig om man ønsker å gi tips, sier kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad.

Habberstad håper at gjesten opplever like god service uansett når tipsen gis.

– I motsetning til i andre land er ikke serveringspersonell i Norge avhengig av tipsen, og dette er noe som er helt frivillig å gi. Ansatte i serveringsbransjen i Norge er stort sett hardtarbeidende, serviceinnstilte folk som ønsker å gi gjesten en god opplevelse, sier Habberstad.

– Er det ikke rart å tipse på forhånd, og så eventuelt måtte levere maten tilbake fordi den ikke er god? Hva tenker dere om en slik situasjon?

– Man må jo ikke tipse på forhånd, og dette synes jeg blir å problematisere noe som egentlig ikke er et problem. Tips er en gave som gjestene frivillig gir til betjeningen, der man ønsker. Ingen plikter å gi tips, sier Habberstad.

– Selv om man har betalt for maten på forhånd også har man jo absolutt mulighet til å si ifra om den ikke holder god standard for eksempel. Man skal oppleve å bli godt ivaretatt som gjest uansett når og hvordan man betaler for mat og tips. Om man for eksempel ønsker å gi tips, men vente til man har spist, kan man jo gi tips om man kjøper dessert eller kaffe etter måltidet, påpeker Habberstad.

Kommunikasjonssjefen sier at dette ikke er et stort problem i norsk reiseliv.

– Tips er som sagt helt frivillig, og skal ikke ha betydning for hvordan du blir behandlet som gjest. Nye digitale løsninger gir noen nye utfordringer, for eksempel hvordan man skal ta imot tips. Da har man lagt inn valgfri mulighet på betalingsløsningene.

– Dette ser man også i betalingsløsningene for hjemlevering av mat, hvor man kan gi er budene tips - før man har fått maten levert. Så lenge dette er valgfritt tenker jeg det er helt uproblematisk, sier Habberstad.