Vil ta ansvaret for Åstes gravstein

Artikkelen er over 18 år gammel

Nok en gang har Åste Gunnarsruds gravstein gått i bakken. Husmannsjenta Åste ble knivdrept av sin elsker i 1904. Oddvar Rønningen i Sauherad Arbeiderparti sier til TA at Arbeiderbevegelsen nå vil sørge for at gravsteinen blir sikret.

DEL
Det tok noen år før Åste fikk sin gravstein. Høygravid ble hun ble drept av odelsgutten Knut Ryntveit den 23. juli i 1904. Seks dager senere ble hun gravlagt ved Sauherad kirke. Nærmere bestemt på andre siden av vegen. Så langt fra sjølve kirkebygget som mulig. Begravelsen ble omtalt som tarvelig. Så og si ingen fulgte henne til graven.
Sju år senere, den 17. september i 1911, ble Åstes gravstein reist. Faktisk av folk utenfor bygda. Det var arbeidersamfunnet på Skotfoss som startet arbeidet med å samle inn penger minnesmerket over Åste som fikk følgende inskripsjon:
«Reist av venner av frihet og rettfærdighet»

EN DEL AV VÅR HISTORIE
- Disse vennene var Arbeiderbevegelsen, derfor er det helt naturlig at bevegelsen påtar seg ansvaret for Åstes gravstein. Hendelsen er en den av vår historie, og jeg anbefaler boka som Ingvar Skobba skrev om saken. Omstendighetene rundt drapet forteller om en tid da fattigfolk ble ansett for å være nullverdi. Jeg har tatt opp saken med Bjørn Aasheim ved LO-kontoret i Midt-Telemark. Han er enig, og var vel også villig til å bidra økonomisk for å få sikret graven skikkelig, sier Oddvar Rønningen som mener at gravstedet bør kunne bli benyttet på en spesiell dag i året.
- På frigjøringsdagen 8. mai legges det ned blomster for å hedre de som falt under krigen. Jeg mener at vi som tilhører arbeiderbevegelsen bør kunne arrangere en verdig minnestund ved Åstes gravstein 1. mai.
HÆRVERK?
Slik delene av gravsteinen ligger i dag, kan det se ut som om den fikk hjelp da den gikk i bakken.
- Jeg kan vel være enig i det, men jeg håper det ikke er tilfelle. Hvis noen har gjort dette for å skade en part i denne saken, er det for galt. Det ble begått et drap i Sauherad i 1904. Ingen ting kan forandre den delen av historien. Kan vi ikke heller glede oss over at noen har plantet friske prestekrager på gravstedet, sier Oddvar Rønningen til TA.
GARANTERER: - På vegne av Arbeiderbevegelsen vil jeg vel gå så langt som å garantere at Åste Gunnarsruds gravstein har gått i bakken for siste gang, sier Oddvar Rønningen.
FOTO: TORE HVÅL


Artikkeltags